Knut Erik Tranøy
Knut Erik Tranøy (født 10. desember 1918 i Kristiania, død 19. mars 2012) var filosof. Han var først professor ved Universitetet i Bergen, deretter ved Universitetet i Oslo, og gjorde seg særlig bemerket innen etikken, herunder vitenskapsetikk og medisinsk etikk, men hadde også en sterk interesse for moralfilosofi.
Familie
Knut Erik Tranøy var sønn av lektor Betuel Sofus Tranøy (1886–1960) og lærer Margreta Jørgensdatter Mæland (1886–1963). Han ble gift i 1948 med Katherine Gene Wilkins (f. 1926), ekteskapet oppløst, deretter i 1959 med Eva Bøyesen (1921-2015). Han var far til statsviteren Bent Sofus Tranøy (f. 1961).
Liv og virke
Knut Erik Tranøy tok examen artium i 1937 og studerte deretter engelsk, historie og norsk ved Universitetet i Oslo (UiO), hvor han ble cand.mag. i 1943. 30. november 1943 ble han arrestert sammen med øvrige mannlige studenter og etter hvert sendt til konsentrasjonsleiren Buchenwald.
Tranøy var formann i Studentenes fellesutvalg ved UiO 1945–1946, og deretter attaché ved den norske ambassade i Washington 1946–1947. Han tok en mastergrad ved University of North Carolina på en avhandling om fredssakens etiske grunnlag i 1948. Han tok doktorgraden ved Cambridge i 1953.
Tranøy var professor i filosofi ved Universitetet i Bergen i 19 år og deretter professor ved Universitetet i Oslo 1978–1986, fulgt av tre år som seniorstipendiat og fungerende professor i medisinsk etikk ved Det medisinske fakultet, UiO, hvor han fikk opprettet Senter for medisinsk etikk i 1987.
I tillegg til sin interesse for etikk, var Tranøy også sterkt opptatt av moralfilosofien, og var en internasjonal kapasitet når det gjaldt moralfilosofen Thomas Aquinas.
Tranøy ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2002.
Ettermæle
I et minneord over Tranøy i Klassekampen 30. mars 2012 med overskriften Intellektuell openheit, signert Gunnar Skirbekk på vegne av Filosofisk institutt ved Universitetet i Bergen, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Interessene hans for etiske spørsmål retta seg både mot filosofiske grunnlagsproblem og mot anvendt etikk. Han gjekk inn i dei nye diskusjonane innanfor medisinsk etikk, og alltid i nær dialog med dei som arbeider i fagfeltet. I tråd med dette stod Tranøy dessutan sentralt i lanseringa av det som vart heitande 'vitskapsteori' her i landet. ... Tranøy hadde sine skilsetjande erfaringar frå konsentrasjonsleirane under krigen, noko som mellom anna slo ut i et sterk interesse for å halde opp ein sivilisert samtale. Han var aldri ein intellektuell i elfenbeinstårn. Han deltok i det offentlege ordskiftet, og han signaliserte for oss yngre at også dette var ein del av pliktene, som filosof og intellektuell. | ||
Knut Erik Tranøy er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen professor er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Føllesdal, Dagfinn: Knut Erik Tranøy i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 28. mai 2022 fra https://nbl.snl.no/Knut_Erik_Tran%C3%B8y
- Studentene fra 1937. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1937. 1962. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Intellektuell openheit» (minneord). Klassekampen 2012.03.30. Digital versjon på Nettbiblioteket.