Langengen (Vang gnr. 46/4)
Langengen er et småbruk i Vang Hedmark som er fradelt matrikkelgarden Syljeset
Dette er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd og en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som er lagt ut under lisensen cc-by-sa.
Gardshistorie
Johan Christensen Syljeset solgte Langengen under Syljeset vestre ved skjøte av
16/3 – 1797 og skyldsatt 21/9 – samme år for ½ sk (skinn).
| År | Skyld |
| 1838 | 1 ort 6 skl |
| 1886 | 57 øre |
| Idag | 0,57 skm (skyldmark) |
Kjøperen Christoffer Andersen ble tilstået havning vår og høst i Syljesets store eller nordre uthage for de store kreaturer som ble født på plassen og for de små der hvor gardens hjemmekjør ble
havnet om sommeren – alt for en billig betaling. Fri havning hele sommeren for 1 ku i den store hage og for 1 gris.
I 1809 ble eierne forlikte om at plassens eier så langt deres eiendeler rakk skulle holde halve gjerdet langs rekselgaten til havnehagen og Syljesets oppsitter resten.
Oppsittere
1797 – 1807
Christoffer Andersen
fikk skjøte på Langengen 16/3 – 1797 og solgte i 1807.
1807 – 1832
Christoffer Nilsen
fikk skjøte 17/3 – 1807 mot 690 rdr. Gift med Marte Olsdatter.
Etter Christoffer var det skifte 21/2 – 1832 da eiendommen ble overdratt til datteren.
Langengen satt til 100 spd under hensyn til føderådet til moren. Løsøre 12 spdr. Til deling 105 spdr.
Christoffer og Marte etterlot seg 2 barn
1. Nils født 1785 I 1831 på Syljuseteie.
2. Marte født 1795
Nils gjorde ikke krav på å løse inn eiendommen og frafallt del i boet. Marte – enken – ga samtidig opp sitt bo.
1832 – 1868
Marthe Christophersdatter
tok over plassen ved skifte etter faren i 1832 mot å gi moren føderåd taksert til minst 20 spdr årlig.
Marthe ble gift med Mikkel Olsen Enerødegården.
Mikkel solgte eiendommen i 1868 til en sønn.
1868 – 1893
Ole Mikkelsen
fikk skjøte dat. ½ - 1868 tgl. 5/2 samme år mot 220 spd og føderåd til en 5 – årlig verdi av 97 ½ spd. I handelen fulgte det med løsøre for 60 spd. Ole hadde da selv kostet opp en ny stuebygning.
O. M. var gift med Karen Pedersen.
1893 – 1895
Andreas Eriksen
Skjøte fra Karen Pedersen til Andreas Eriksen Markestad for kr. 2200,- og rettigheter av
14/4 – 1886 verdsatt til 20 kr. Årlig. Dat. 2/5 – tgl. 6/5 1893.
Ved testamente av 24/4 – 1895 tgl. 5/11 samme år fra Andreas Eriksen Markestad hvoretter hans etterladenskaper skal tilfalle enken Karen Pedersdatter Langengen og Anne Hansdatter Markestad gift med Peder Olsen Palerud.
1895 – 1909
Peder Olsen Palerud
Skjøte fra Karen Pedersdtr Langengen til Peder Olsen Palerud på sin halvdel av denne eiendom for kr. 1200,- dat. 19/10 – 1895 tgl. 5/11 – samme år. Selgeren forbeholder seg fjøsrom for 1 ku samt
for sin levetid disposisjonsrett på Langen på venstre side av låvebygningen til oppbevaring
av høy og brensel.
1909 – 1915
Elias Dufseth
Ved skjøte dat. 16/4 – tgl. 8/5 – 1909 fra P. Langengen til Elias Dufseth for kr. 3000,-.
1915
Simen Løvlien
Skjøte dat. 30/9 – tgl. 6/10 – 1915 fra Skifteretten i Elias Tollefsen Dufseth og gjenlevende hustru
Kristines bo til Simen Løvlien på denne eiendom for Kts. Kr 4.100,-
Simen Løvlien, sønn av Hans og Inger Løvlien - født 1865 gift 1891 med Marthe Johannesdatter Huse.
Barn: Kari
Inger
Johannes
Hans
Martha
Sigrid
Kristiane
Kristiane Markestad
Nåværende(Ca 1975) eier datter til Simen Løvlien. (?)
2022
Atle Markestad er oppgitt som eier i se-eiendom Han har vært eier siden 1992
Jord, skog og husdyr
1940
Simen Løvlien var eier av Langengen i 1940 (Norske gardsbruk).
Eiendommen hadde da:
25 daa dyrket jord (leirblandet sand)
50 daa annet jordbruksareal
5 daa skog
Hus: Våningshus bygget 1917
Låve, stall, vognskjul, skåle, bryggerhus 1917 – 1918
Almenningsrett
Besetning: 1 hest, 4 kyr, 1kalv, 4 sauer
Norske Gardsbruk 1968 side 382
Langengen
Areal: Dyrket jord 20 daa morene
Annet jordbruksareal 47 daa
Hus: Våningshus bygget 1917
Låve, fjøs, stall 1916
Bryggerhus, vognskjul, skåle 1918
Besetning:
1 hest
5 kyr
2 ungdyr
Bygninger
Norske Gardsbruk 1968
Våningshus bygget 1917
Låve, fjøs, stall 1916
Bryggerhus, vognskjul, skåle 1918
Eiere og brukere
Se foreløpig kapittel Gardshistorie