Lasarettet (Sandefjord)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
"Lasarettet" i Sandefjord.
Foto: Jens Petter Rønning (2024).

«Lasarettet» i Sandefjord ble opprinnelig bygd for epidemiske sykdommer. Bygget sto ferdig i 1910. I 2024 er det Røde Kors som har sine lokaler her.

Bakgrunn

På 1800-tallet hadde man mange farlige epidemiske sykdommer. Det var særlig kolera og kopper som de fleste var redde for, men og også tuberkulose.

Sandefjord fikk sitt første sykehus i 1857, og her ble pasienter med alle type sykdommer – «vanlige» som smittsomme – innlagt. Man forstod etter hvert fra statlig hold, at dette ikke var en holdbar løsning. Derfor henstilte Justisdepartementet kommunen om å etablere et eget sted der man kunne holde pasienter med de smittsomme sykdommene, isolert. Sandefjord kommune satte seg imidlertid imot henstillingen, da man mente man ikke hadde råd. I tillegg mente man at epidemiene ikke oppsto i selve byen, men kom inn med skip og dermed kunne de stoppes ved vakthold om bord i skipene på havna.

Men i 1882 inntraff det tilfeller av barnekopper og i 1891 ble Sandefjord rammet av en kraftig difteri-epidemi. Disse pasientene ble lagt inn på det «vanlige» sykehuset, og da våknet noen ansvarlige og det ble bevilget noen penger til en tomt for et eget sykehus.

Etableringen av «Lasarettet»

Det å finne en tomt var ikke så enkelt. Å få et bygg fullt av smittsomme pasienter som nabo, ble ikke møtt med stor entusiasme. Noen mente at det gamle sykehuset kunne gjøres om til et epidemisykehus, og at man burde bygge et nytt sykehus for «vanlige» pasienter.

Etter mye fram og tilbake endte man i 1904 opp med en tomt som tilhørte Solvanggården. Det gikk imidlertid fram til februar 1908 før bystyret bevilget 23 100 kroner til isolasjonssykehus med kjeller. I en adskilt bygning ble det plassert en desinfeksjonsovn.

Dermed var Lasarettet opprettet, og i 1922 sto også det nye Solvang-sykehuset ferdig i nærheten.

Pasienter på «Lasarettet»

De pasientene som ble innlagt på Lasarettet, var pasienter som ble sendt dit av byens allmennpraktiserende leger. I tiden 1918 til 1919 herjet spanskesyken i Sandefjord, og trolig var Lasarettet fylt opp med denne type pasienter.

Gjennom årene har det vært jevnlig utbrudd av forskjellige epidemiske sykdommer. I 1928 var det for eksempel et tilfelle på Ranvik, der en 16 år gammel gutt ble innlagt med poliomyelitt, i 1930 brøt det ut et tilfelle difteri blant lærerpersonalet ved Buer skole, og i 1942 hadde man noen tilfeller av difteri ved Lasarettet.

Lasarettet ble oppfattet som et «farlig sted», og det var en bygning man helst burde gå lange omveier rundt.

Videre bruk av «Lasarettet»- bygningen, Prinsensgate 39c (nåværende Bugårdsgata 7)

I 1950 ble det gjort store endringer på «Lasarettet», som etter hvert hadde forfalt. Det var gjennområttent og trekkfullt. I februar 1951 kunne man ta i bruk en ominnredet og modernisert bygning. Nå var det blitt en flott pleieavdeling med 17 senger, der man kunne ta imot eldre pasienter med lengre rekonvalesenstid.

Neste forandring kom i begynnelsen av 1960-årene. Formannskapet i Sandefjord inngikk da en avtale med Vestfold forente sykehus om leie av Lasarettet. Bygget skulle nå huse en hjelpepleierskole, og dette var én av de første skolene i landet for den type opplæring. I 1963 kunne 15 elever feire sin fullførte hjelpepleierutdannelse. Da Hjelpepleierskolen feiret sitt 25-årsjubileum i 1988, hadde man utdannet 1153 hjelpepleiere.

Etter hvert ble det slutt på Hjelpepleierskolen, og i 2016 kjøpte Sandefjord Røde Kors bygningen av Sandefjord kommune, og flyttet inn der i 2017.

Kilder


Sandefjord lokalhistoriske senter logo.jpg Artikkelen inngår i Sandefjord Lokalhistoriske Senters prosjekt på Lokalhistoriewiki. Wikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.