Egt (substantivdansk, gammeldansk ægt(e), ect(e) og eygt), eg. det å ake, kjøre, kjøring. Egt ble som oftest brukt om pliktkjøring, i Norge vanligvis om bøndenes kjørsel- og skyssplikt overfor staten, men også om transport for bergverkene og private. Egt ble også brukt om den pengeavgiften som kunne avløse skyssplikten, egtpenger eller skyssferdspenger (s.d., jf. fordringskap). S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
