Herredagsdom ble avsagt av den norske herredagen (se herredag). Ettersom herredagen i egenskap av domstol var å betrakte som et utvalg av kongens retterting, skulle disse dommene antas å være endelige. Slik har det også i de fleste tilfeller blitt betraktet. Likevel ble norske herredagsdommer sporadisk innanket for kongen, det vil si rettertinget i København, i hele perioden fram til 1661. Dommer avsagt av herredagssesjonen i Bergen er også blitt innanket for en senere sesjon i Oslo. Stundom har også den norske herredagen unnlatt å gi endelig dom og i stedet oversendt saken til avgjørelse for kongen og rådet i København. Enkelte av disse sakene er blitt sendt tilbake til Norge med den begrunnelse at de best kunne avgjøres der etter norsk lov. Sannsynligvis har disse forholdene sammenheng med det noe uklare kompetanseforholdet som rådet mellom de forskjellige rettsinstansene i begynnelsen av 1600-tallet, trass i en lovfestet instansordning. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
