Mannfjord (Hamarøy gnr. 238)
| Mannfjord (lulesamisk: Spællábahta) | |
|---|---|
| Fylke: | Nordland (lulesamisk: Nordlánnda) |
| Kommune: | Hamarøy (lulesamisk: Hábmer) |
| Gnr.: | 238 |
Gården Mannfjord er den innerste gården i Mannfjorden, en av Tysfjordens sidearmer. Grensen er i vest trekt mot Klubbvik ved et elveleie. I nord strekker grensen seg mot den 853 meter høye Muletind. Fra nord til sørvest er gården omkranset av fjellene Lemåsen [601 m.], Mannfjellet [1035 m.], Øvre Goppefjell [1048 m.], Tverrfjellet [944 m.], Rieppe [725 m.], Betsegama [1250 m.] og Bjørnfjell [1051 m.]. I vest grenser ''Mannfjord ''mot ''Mannfjord-allmenningen'' og gården ''Grunnfjord ''ved Eidryggen. Navnet ''Mannfjord ''kan utledes fra det nærliggende Mannfjellet, som ruver 1035 meter over gården. Jordsmonnet i ''Mannfjord ''består av mineraljord fra is- og elveavleiringer, delvis på tidligere havbunn. Jorda består derfor av variable kornstørrelser og sortering. Dette gir plassen alt fra lav til meget høy bonitet. '''Mannfjord i de eldste tider''' Gården ''Mannfjord''<nowiki> er ei gammel finne-rydning, som ligger innerst i Mannfjorden i Tysfjord. Gården ble for første gang nevnt i en skriftlig kilde i 1667, da det i matrikkelen dette året ble beskrevet at ”wid Mandefiord ligger et slette, heder Storuig, […] bruges under bete [av] Inder och Ytter Tornes” Som det senere vil bli sett på, finner vi også denne bruksformen i gårdens nyere historie. Da her ikke fantes noen permanent bosetning ble ikke Mannfjord taksert, men regnet med i verdien av Tørnesgårdene. Første an-tydning til permanent bosetning finner vi i årene rundt 1700. Skattelistene for 1711 forteller blant annet at Ellif Rierersen ”find” og Olle Ellifsen ”find” i ”Mandfjord” nå ble avkrevd 12 skilling hver i ekstraskatt. Av navnene kan vi anta at de to var far og sønn, og var trolig bosatt på rydningsplassen sammen med flere familiemedlemmer. Selv om man nå kunne snakke om ei mindre permanent bosetting i Mannfjord, ble rydninga avfolket i løpet av det neste tiåret. Et sikkert tegn på dette er at plassen ikke ble tatt med i matrikkel-arbeidet for 1723.
Da Mannfjord ble skyldsatt 5. juni 1776 hadde gården allerede hatt over 10 års rydningsfrihet. Oppsitter Clemet Olsen opplyste i forbindelse med skyldsettings-arbeidet at forrige bruker Anders Andersen var ansvarlig for ryddinga av gården. Dette forteller oss for det første at gården hadde vært uten samiske oppsittere siden 1760-tallet. Sekundært forteller det at plassen må ha vokst igjen siden første runde med bosetning på 1700-tallet. Da Anders Andersen en gang på 1760-tallet bosatte seg i Mannfjorden må derfor gården ha framstått slik vi i dag finner mange av Tysfjords fraflyttede bruk – øyensynlig uberørt av menneskehånd. Matrikulerings-kommisjonen fra 1776 forteller videre at Mannfjord var jevn og slett, men at jorda var tørr og skrinn. Denne ga mulig til å så ei tønne korn, og plassen kunne ellers fø 2 kyr og 20 småfe. Som ei gjenvokst tidligere finnerydning, var det tilstrekkelig med brensel å oppdrive, og en liten furuskog ga tilgang til tømmer. Tilgangen på fisk ble ansett til gjennomsnittlig, for fisket på heimsjøen sørget for daglig bordhold. På bakgrunn av gårdens forfatning ble Mannfjord skyldsatt for 18 mark.
MANNFJORD
Gnr. 38 Bnr. 1
med 2,41 mark i skyld
Matr.nr. 121 Lnr. 199
med 4 ort og 2 skilling i skyld
Gl. 18 mark
Gårdshistorie for Mannfjord
Skyldsettinga av gården i 1776 dannet grunnlaget for et framtidig salg. 16. mai 1792 ble det avholdt auksjon over deler av kongens eiendom i Tysfjord. Her var matr.nr. 121, lnr. 199 et av auksjons-objektene. Høyeste bud på Mannfjord ble lagt inn av Willum Jacobsen Lind, som sikret seg eiendommen for 15 riksdaler. [Som det har blitt sett på under gnr. 37, fulgte trolig også Klubbvik med som en underliggende husmannsplass i dette salget.] To år senere, 15. oktober 1794 mottok Lind kongeskjøte på gården, og var dermed offisielt å regne for eier.
Året etter overtakelsen, 4. november 1795, bygslet Lind bort halvparten av gården [9 mark] til Ole Arntsen. 22. september 1796 ble de resterende 9 mark av Mannfjord bygslet videre til Peter Joensen f. ca 1751. Peter drev gården sammen med kona Malena Mortensdatter f. ca 1742, som i fødte guttene Morten og Christian i 1785 og 1787. Sønnene ble senere bosatt på Skarberget.
1800-tallet
Folketellinga for 1801 beretter at Mannfjord var bosatt av to husholdninger, hvor Peter Joensen, Malena Mortensdatter og sønnen Christian utgjorde den første. Den andre familien var Johannes Wahl f. ca 1752, kona Agnis Ericsdatter f. ca 1847, og deres tre barn. I folketellinga blir Johannes oppført som husmann med jord. Hvilken umatrikulert jordpart familien bodde på blir ikke opplyst. I forbindelse med matrikuleringsarbeidet i 1802 ble Mannfjord oppført med 2 oppsittere. Ettersom husmenn ikke var å regne for oppsittere, må man anta at Ole Arntsen var den andre oppsitteren på gården under Willum Jacobsen Lind. At han ikke ble tatt med i folketellinga i 1801 kan skyldes at han periodevis hadde inntektsgivende arbeid andre steder i Tysfjorden. Fra 1802 får vi forøvrig vite at Mannfjord ikke hadde noen videre ”herligheter” og at eiendommen dermed ble taksert til middelverdien 25 riksdaler.
Beskrivelsen etter forhandlings-protokollen av 17. august 1818 er den første helhetlige nedtegnelsen vi finner over drifta av gården. Mannfjord, som fremdeles var et proprietærgods eid av Lind-familien, hadde nå én oppsitter [navnet er ikke nedtegnet]. Jorda, som var anset for å være tørr og sandig, ble benyttet til korndyrking, hvor man fra en utsæd på 2 tønner bygg kunne høstes 3 fold. Av husdyr ble det holdt 1 hest, 4 kyr, 2 kalver og 20 småfe. En forutsetning for det høye antallet husdyr var utmarksbeitet, som i Mannfjord var godt. Av andre beskaffenheter hadde gården noe tilgang på brensel, men ikke tilstrekkelig til at brukerne var selvforsynte. Den tidligere nevnte furuskogen ble også nå benyttet til vedlikehold av husene. På heimsjøen var det mulig å skaffe fisk til bordhold. Samlet sett ble gården derfor gitt proporsjonstallet 6. Sammenligner vi med nabogårdene, finner vi at Klubbvik fikk tallet 3, Tørnes søndre tallet 10 og Tørnes nordre tallet 7.
Skiftende eierforhold
1800-tallet ble en urolig epoke på eiersida i Mannfjord. Fra 1844 til 1876 skulle gården blant annet komme til å gå gjennom hele sju eierskifter. Det første av skiftene fant sted 24. februar 1844, da Elsebe Rener mottok auksjonsskjøtet på eiendommen for 66 spesidaler. Tre år senere, 27. mai 1847, overdro hun så skjøtet til Jacob Winæs og lensmann Kjelsberg for 50 spesidaler. I 1851 ble lensmannen eneier av gården etter å ha kjøpt Winæs’ jord i både Mannfjord og Klubbvik. Først i 1860 ble skjøtet på eiendommen overtatt av en familie bosatt på gården. 27. september dette året overtok Jens Peder Kristensen skjøtet på Mannfjord for 400 spesidaler.
I de første årene etter overtakelsen var Jens Kristensen f. 1828, sammen med kona Abigel Pauline Hansdatter f. 1834, de eneste brukerne av plassen. Herreds-beskrivelsen, som ble utarbeidet i for-bindelse med matrikkelen av 1863, beretter at så også var tilfelle tre år etter overtakelsen. Gården hadde 22 mål åker og dyrket eng, og 2 mål dyrkingsland. Fra utslåttene ble det høstet 8 lass høy. Av korn ble det sådd 1 ½ tønne bygg, og av tønne satte Jens og Abigel 3 tønner. Av dette kunne man i et normalt år forvente seg henholdsvis 4 og 5 fold. Av husdyr holdt familien 1 hest, 3 storfe og 20 småfe. Ellers kan man se at utmarksbeitet var å regne for tilstrekkelig, at skogen ble taksert til 35 spesidaler, og at laksefisket ga ei årlig inntekt på om lag 3 spesidaler. Selv om Mannfjord var alminnelig lettbrukt var gården utsatt for frost. Det ble derfor foreslått et fradrag i skylda på 10 %, fra 4 ort og 2 skilling til 3 ort og 8 skilling.
Hvor vidt Jens og Abigel noen gang utnyttet alle jordressursene på gården er usikert, men 31. mai 1864 utstedte familien festeseddel på gårdparten Ørnneset til Amund Paulsen og kona. De to husstand-ene skulle utgjøre kjernen av bosetting i Mannfjord i de neste ti årene. Folketellinga for 1865 forteller at Jens Kristensen og Abigel Hansdatter drev den ene parten av lnr. 199 med 1 hest, 3 kyr og 11 sauer. I tillegg til husdyrene ble det sådd 1 tønne bygg og satt 4 tønner poteter. I tillegg til de to voksne besto familien nå av fire barn. Til å hjelpe seg på gården huset Jens og Abigel også to tjenestejenter og én tjenestedreng. Dent andre bruket under lnr. 199 ble drevet av Amund Paulsen f. 1826, og Elen Ane Hansdatter f. 1838. I 1865 hadde de to fått barna Kristine f. 1860, Johanna f. 1862 og Hans Peder f. 1865. På Ørnneset holdt familien 3 kyr og 10 sauer, og sådde 3/4 tønne korn og satte 3 tønner potet.
Ny leilendingsepoke
Jens Kristensens periode som selveier av gården varte ikke lenger enn til 15. september 1871, da skjøtet på gården ble tilbakeført til lensmann Kjelsberg for 120 spesidaler. Lensmannens andre eierskaps-periode ble kortvarig. Allerede 20. september 1872 solgte Kjelsberg Mannfjord til Jørgen Berntsen på Storå for 200 spesidaler. I folketellinga for 1875 finner vi derfor at Jens Kristensen var leilending og Amund Paulsen husmann under Jørgen Berntsen. Jens og Abigale drev den indre delen av gården med 1 hest, 2 kyr, 9 sauer og 1 gris, og sådde til sammen 1 ¼ tønne korn. Vi finner også at det ble satt 4 tønner poteter. Om hus-standen vet vi at familien i 1875 besto av syv barn, hvor Hansine Karoline Kristine f. 1858 var eldste datter. Dette året huset Abigel og Jens også tjenestedrengen Jacob Ingebrigt, og brødrene Niels Andreas og Hans Olai Pedersen, som begge livnærte seg som fiskere. På Ørnneset finner vi at Amund Paulsen og Elen Hansdatter drev småbruket med 2 kyr, 13 sauer og 1 gris. Også her ble åkerlandet brukt til å dyrke korn og poteter, med en utsæd på henholdsvis 1 og 3 tønner.
Nye krefter overtar
I 1876 giftet Hans Olai Pedersen seg med Hansine, Abigel og Jens’ datter. Sammen kjøpte de tilbake gården fra Jørgen Berntsen Storå, 19. mai 1876, for 325 spesidaler. Etter å ha mottatt skjøtet over Mannfjord var et av Hans Olais første prosjekter å bygge nytt våningshus. Etter en serie skylddelinger er huset i dag å finne på eiendommen til bnr. 8 Solbakken. Husbygginga ga både forbedret bolig-standard og mer plass å boltre seg på for familien, som i 1900 utgjorde hele 14 personer. Ved århundreskiftet finner vi også at Mannfjord hadde gjennomgått en endringsprosess. Et vesentlig trekk ved utviklinga var at Ørnneset siden 1880 hadde ligget ubebodd, og kun blitt benyttet til gressleie. Jekteskipper Arnt Olaf Mikalsen f. 1874, var også et nytt ansikt på gården. I de siste årene av 1890-tallet slo han seg ned på en uryddet jordpart, og startet opp arbeidet med dyrke opp bureisingsbruket sitt. I 1899 ble han så gift med Hans Olai og Hansines datter, Karen f. 1876. Folketellinga for 1900 gir en god beskrivelse av den samtidige gårds-utviklinga, hvor storfamilien til Hans og Hansine var plassens eneste selveiere, Ørnneset lå ubebodd, og Arnt Mikalsen og Karen Hansdatter var i ferd med å etablere seg som egen husstand.
Av folketellinga for 1910 kan vi se at det med etableringa av rydningsbruket på Storvollen hadde fulgt med en stor barneflokk. Arnt Olaf og Karen hadde nå fått syv barn, og i løpet av tida i Mannfjorden skulle familien bli velsignet med ytterligere seks barn.
Mannfjord deles
I de siste årene før hans bortgang startet Hans Olai Pedersen arbeidet med å dele opp gården i Mannfjorden. I løpet av 1912 og 1913 ble bnr. 2 Ørnneset og bnr. 3 Storvollen skilt ut med henholdsvis 0,62 og 0,21 mark i skyld. 3. mars 1913 overtok sønnen Hagerup f. 1881, skjøtet på bnr. 2, mens svigersønnen Arnt Olaf Mikalsen ble eier av bnr. 3. Den gjenværende jorda av bnr. 1 ble fordelt på sønnene Peder f. 1888, og Alfred f. 1896, som overtok hver sin halvdel. Brødrene drev gårdsbruket under delt eierskap fram til 18. mai 1934, da bnr. 4 Stormyr ble skilt ut med 0,79 mark i skyld og Peder Hansen som eier og bruker. Ettersom Arnt Olaf på bnr. 2 livnærte seg som fisker, var Alfred og Peder å regne som de eneste husdyreierne på plassen. Et estimat gjort i ettertid beregnet det samlede husdyrantallet rundt 1935 til å være; 1 hest, 6 kyr, 3 halvmarksokser, 20 sauer og 20 høner.
Alfred Hansen slo seg ned på gården sammen med kona Kima Larsen f. 1895, og fikk med tida barna; Martin Kristian Marselius f. 1921, Henny Hansine f. 1923, og Lars Ulrik f. 1928. Alfred var eier av gården inntil 1967, da skjøtet ble overført til barna. Pr. 2009 var Bjørg, Karl, Bjørn Martin og Kjell Bjerkenes eiere av gnr. 38, bnr. 1 Mannfjord i Mannfjorden.
ØRNNESET
Gnr. 38 Bnr. 2
med 0,62 mark i skyld
Bruksnavnet Ørnneset ble første gang benyttet rundt 1860, da Amund Paulsen mottok festeseddel på plassen, og bosatte seg her med kone og seks barn. Etter at blant annet yngstedatteren, Emilie f. 1874, døde i 1880, flyttet familien fra gården. Bruket har siden den gang ligget ubebodd. Etter at skjøtet ble overdratt til Hagerup Hansen i 1913, ble jorda brukt til å supplere gårdsdrifta hans på Tørnes, hvor han var bosatt med kona Anne Helmine Kristiansen f. 1885. I tillegg til høysanking ga skogen på Ørnneset gode inntekter.
Etter Hagerups bortgang i 1957 ble sønnen Hans Nordgård eier. Pr. 2009 sto hans arvinger oppført i skjøtet på gnr. 38, bnr. 2 i Mannfjorden.
STORVOLLEN
Gnr. 38 Bnr. 3
med 0,21 mark i skyld
Rydningsbruket Storvollen ble etablert i årene før 1900 av Arnt Olaf Mikalsen [Oluf Mikalsen], som i 1899 giftet seg med gårdseier Hans Pedersens datter, Karen f. 1876. Sammen fikk de tolv barn; Alfhild f. 1900, Ingvald f. 1901, Hans f. 1902, Olea f. 1904, Gunnar f. 1906, Julie f. 1908, Peder f. 1910, Jentoft f. 1911, Kaare f. 1914, Mikal f. 1916, Ingeborg f. 1918, og Jenny f. 1921. Paret ble selveiere den 3. mars 1913, etter at Storvollen hadde blitt skilt ut som eget bruksnummer den 11. september 1912. Oluf og Karen drev nå småbruket i kombinasjon med hans arbeid som jekteskipper. I løpet av 1920-årene ble gårdsdrifta trappet ned, og Oluf fokuserte innsatsen sin på havet rundt fiskeriene.
Matrikkelutkastet for 1950 forteller at Oluf fremdeles var grunneier i Mannfjorden. Siden 1991 har Thorfinn J. Jakobsen vært eier av det 0,21 mark store bruket.
STORMYR
Gnr. 38 Bnr. 4
med 0,79 mark i skyld
Gårdparten Stormyr ble benyttet som et selvstendig bruk fra 1913, da Alfred og Peder Hansen overtok skjøtet fra sine foreldre på bnr. 1 Mannfjord. Peder, som ble eier av Stormyr, bodde fram til overtakelsen på Tørnes, hjemplassen til kona Kristine Amalie Jensen. Da de flyttet til Mannfjord våren 1913 fikk Kristine med seg noen husdyr hjemmefra; kua Alperos, geita Nøkkla og geitekillingen Hoppifjell. I årene etter etableringa ble husstanden velsignet med en stor barneflokk, med; Hans f. 1914, Gundhild Jensine f. 1916, Hansine f. 1918, Karl f. 1930, og Edit f. 1933.
Plassen Stormyr ble drevet som en del av bnr. 1 fram til 18. mai 1934, da eiendommen ble skilt ut som eget bruk, bnr. 4, med 0,79 mark i skyld. De to satt som grunneiere fram til Kirstines bortgang i 1966 og Peders bortgang i 1976. Pr 2009 var Karstein Sandvik, Ann-Iren Hansen og Steinar R. Hansen eiere av gnr. 38, bnr. 4 Stormyr i Mannfjorden.
Videre bruksdelinger
Bnr. 5 Solvang ble i 1957 skilt ut fra bnr. 1, med 0,01 mark i skyld. Siden 1988 har Marita Bjerkenes vært eier av eien-dommen.
Bnr. 6 Solås ble i 1957 skilt ut fra bnr. 1, med 0,01 mark i skyld. Siden 1994 har Jan Tony Seljenes vært eier av eien-dommen.
Bnr. 7 Tverrelvstua ble i 1966 skilt ut fra bnr. 1, med 0,01 mark i skyld. Siden 1968 har Kjell Arne Bjerkenes vært eier av eiendommen.
Bnr. 8 Solbakken ble i 1966 skilt ut fra bnr. 4, med 0,01 mark i skyld. Siden 1968 har Hansine Kristoffersens arvinger vært eiere av eiendommen.
Bnr. 9 Kjellervollen ble i 1967 skilt ut fra bnr. 1, med 0,01 mark i skyld. Karl, Bjørn og Kjell Bjerkenes har siden skyldsettinga vært eiere av eiendommen.
SLEKTSHISTORIE FOR KLUBBVIK OG MANNFJORD (GNR. 37 OG 38)
Av Finn Rønnebu
1. Joen Ericsen ca.1763 - mai 1806 (kan kobles til Losvik 1) g. 1780 m. Brønhild Jacobsdtr. ca. 1764 (1759) – (trolig Tørnes 6)
1. Jacob 04/ 1781 (Grunnfjord 12)
2. Ole ca. 1783
3. Gullic 9/4 1785- df 1801
4. Peder 12/7 1787
2. Peter Joensen ca.1751- g. m Malena Mortensdtr ca. 1742- nov. 1807
1. Morten ca. 1785 (Skarberg 15)
2. Christian ca. 1787 (Skarberg 11)
3. Johannes Wahl ca. 1750 - mai 1809 (Lule sogn i Sverige) g. m. Agnis Ericsdtr ca.1748-
1. Malena ca. 1778
2. Johannes ca. 1775 (Kjøpsvik 31)
3. Philop ca. 1786
Paret trolig gift i Sverige, og barna er nok født der. Derfor noe usikkerhet rundt årstallene
4. Rejer Olsen ca.1682 – 15/4 1755 g. m. Kirsten Poulsdtr.
1. et guttebarn 1751-dså
2. Ane 19/10 1753 (Grunnfjord 4)
5. Anders Andersen g.m .Kirsten Joensdtr
1 Joen 1748 - dså
2. Karen 1750
3. Marit 1753 (kan trolig kobles til Tennstrand 1)
4. Lucie 8/41757 (trolig Helland 13) et pikebarn jordet i 1760
5 Niels 8/8 1760-1/10 1763
6. Ane 11/6 1764
Fam hadde trolig flere barn
6. Nils Michelsen * ca. 1760 - g. m Andrea Hansdtr ca 1795 - 15/2 1871 (trolig 27/1 1795. Døpt i Hoel kirke. Foreldre Hans Johannesen og Ribor Iversdtr fra Breivik)
1. Inger (Gurine) Adriana 24/8 1817 – 12/4 1903
2. Hans Andreas 10/2 1825 (Hulløy 28)
3. Michael 27/3 1829 (Tjårnes 11)
* Det er en Niels Michelsen i tjeneste hos en familie på Barøya i 1801. Han er da 40 år gammel. Familien bodde også på Borg på Hulløya.
7. Amund Paulsen * ca. 1826 – 2/2 1876 (far: Paul Amundsen) g. 16/9 1861 m. Elen Ane Hansdtr * * 1838 – 1/11 1918 (Losvik 12)
1. Kristine Hansine 31/1 1860 (Tennstrand 6)
2. Johanna Kristine (Døpt Kristine Johanne) 15/8 1862 (Tørnes 60)
3. Hans Peder Olai 7/4 1865 (Straumen 33)
4. Amalie Pauline 28/9 1866 (Tennstrand 3)
5. Markus Ingemand 21/9 1868
6. Emilie Anna Pauline 8/7 1874 – 9/4 1880
*Amund blir 20/1 1869 far til sønnen Andreas Ingemann. Mor er Oline Olstdr.
Elen Ane blir i enkestand 13/10 1881 mor til Olaf Eivind. Faren var ”ungkarl” Ole Holm.
8. Jens Peder Kristensen * 27/2 1828 – 1/1 1899 (Losvik 11) g. a 1/9 1851 m. Barbroe Christine Hartvigsdtr 22/3 1830 - 13/3 1852 (Sørfjorden 7)
1. Kristian Bernhoft 6/3 1852 – 22/9 1871
Jens Peder og Barbroe bodde i Losvik i sitt korte ekteskap
g. b 17/10 1853 m. Abigel Pauline Hansdtr 20/8 1834 – 3/4 1915 (Hulløy, far: Hans Bersvendsen.)
1. Hansine Karoline Kristine 16/3 1858 (11)
2. Albertine Kristine 1/6 1861 (Tørnes 59B)
3. Ole Jentoft 4/7 1863
4. Ovidia Jensine 16/11 1864
5. Johan Peder juli 1866 (Losvik 20)
6. Bergithe Marie 29/9 1868
7. Peder Nicolai 1/12 1871 (Hulløy 59)
8. Hans Agerup Albert 17/3 1874 – 21/1 1881
9. Ødine Anna Gjertine 27/7 1877 – 9/2 1881
9. Kristen Pedersen 1824 - df 1876 (Sildpollnes 6) g. 28/10 1851 m. Pernille Ovidia Jensdtr 20/4 1831- (Drag 12 + Straumsnes /Kjelkvik 12)
1. Per/Peder 30/9 1851 (Indre Kjær 21)
2. Jens Martin ca. 1853 (Indre Kjær 22)
3. Martine ca. 1855 (Losvik 21)
4. Ole Kristian 16/7 1858 (Losvik 19)
5. Markus Andor 16/7 1858 - 20/6 1882
6. Jensine 22/4 1862 – 6/2 1864
7. Peternille Ovidia Jensine 30/12 1864
8. Hansine Dorthea 7/6 1868 – 12/8 1892
Familien flyttet til Hulløyhavn mellom 1865 og 1875
10 . Ingebrigt Nilsen ca. 1821 – 26/12 1887 (Født Lødingen sogn, far: Nils Jacobsen. Morens fornavn er Dorthea) * g. 9/10 1842.m. Brynhild Marie Persdtr 15/3 1823 – 12/12 1887 (Botn 20)
1. Mannasi 28/12 1847 (14)
2. Petrikka Marie Kristine 3/6 1850
3. Karen Anne 30/4 1856
* Etter all sannsynlighet er Ingebrigt sønn av Nils Jacobsen og Dorthea Andersdtr fra Bjerkenes i Øksfjorden. Navnet hans står ikke i kirkebøkene. Se første bind av gårds – og slektshistorie for Lødingen s. 127 f). Paret var i 1842 i Nedre Kalvik
11. Hans Olai Pedersen 24/9 1848 - 30/3 1913 ( Tørnes 45) g. 31/7 1876 m. Hansine Karoline Jensdtr. 16/3 1858 1857 - (8)
1. Karen Margrethe Peroline 29/9 1876 (12)
2. Amalie Peroline 9/5 1878 (Tørnes 62)
3. Jens Kornelius 19/2 1880 – 3/10 1882
4. Hagerup Olai Eivind 1881 (15)
5. Jacobine 1/6 1883 (Sildpollnes 11)
6. Hilda Karoline 20/2 1885 (Tørnes 65)
7. Julie Karoline 11/11 1886 (Tørnes 63)
8. Peder Kornelius 11/11 1888 (16)
9. Emma Elevine 16/7 1890
10. Anna Josefine Birgitte 13/9 1892
11. Alfred Marselius 14/8 1894 – 27/7 1896
12. Alfred Henry Marselius 2/10 1896 (17)
13. Elise 11/4 1899
Emma giftet seg i 1914 med Konrad Pedersen fra Evenes.
12. Arnt Olaf Mikalsen 1874 – 12/7 1964 (Storå 28) g. 28/12 1899 m. Karen Margrethe Peroline Hansdtr 1876 – 28/2 1951(11)
1. Alfhild 10/1 1900 (Storå 51)
2. Ingvald Marselius 21/6 1901 – 14/11 1979
3. Hans Kornelius 7/9 1902 – 12/8 1989 **
4. Olea Karoline 4/6 1904
5. Gunnar 20/3 1906
6. Julie Karoline 8/3 1908 – 27/11 1992
7. Peder Enevold 19/3 1910
8. Jentoft 23/9 1911 – 21/5 1944
9. Kaare 18/4 1914 (Kjøpsvik 181)
10. Mikal 23/6 1916 – 3/41917
11. Ingeborg Marie Hansine 9/5 1918 (Haukøy 55)
12. Jenny Antonette Oline 19/2 1921 (Hundholmen 55B)
Ingvald giftet seg i 1935 med Johndine Johnsen (1901 - 1987) fra Sjøvegan i Salangen.
Hans Kornelius giftet seg i 1936 med Astrid Amundsen (Straumen 33)
13. Amund Andersen Koltik 25/2 1864 – 25/1 1936 (Gellivare i S, foreldre: Anders Amundsen (ca. 1835 – 8/6 1917 og Karen Pedersdtr (ca. 1834 – 27/5 1910) g. 15/8 1891 m. Serine Marie Jacobsdtr. 1868 – 14/4 1916 (Tømmervik 7)
1. Jacob Bernhard 1/7 1892 – 12/2 1937
2. Anders 21/3 1894 (18)
3. Ida Karoline 27/10 1895 – 27/9 1906
4. Paul Andreas 2/7 1897 (20)
5. Marie Synnøve Helmine 29/12 1900 – 22/8 1994
6. Albert Sigurd Johan 9/4 1903 (19)
7. Ingvald Karl 23/7 1907 (Hellemobotn 4)
Lavra
14. Mannasi Meyer Ingebrigtsen 28/12 1847 – 11/4 1886 (10) g. 24/8 1877 m Ingeborg Marie Arntsdtr 2/2 1850 – (Grunnfjord 16)
1. Anna Karoline 19/10 1877 – 13/11 1882
2. Markus Ingvald 11/2 1879 – df 1900
3. Bertine 1/6 1881
4. Ingvald Martin 12/10 1884 – dså
5. Karl Johan Peder 16710 1885
Søsknene Berntine og Karl er i 1900 tjenestefolk hos familie 20 på Indre kjær, mens Ingeborg er såkalt ”føderådskone” hos familie 13 i Klubbvik.
15. Hagerup Olai Hansen 1881 - 30/4 1957 (11) g. 13/1 1909 m. Anna Helmine Kristiansen 1885 – 2/1 1941 (Tørnes 39)
1. Olea Kristine 6/5 1910 (Straumen 51)
2. Marie Charlotte 8/5 1914
3. Hans Høiberg 19/3 1916 (Tørnes 89)
4. Alfred Jentoft 24/10 1918
5. Knut Andreas Johan 17/3 1923 – 27/6 1979
6. Henry August Nikolai 4/5 1926
Seinere Tørnes. Slektsnavnet Nordgård fra 1951. Marie giftet seg i 1943 med Andor Hansen (1911) fra Sør- Arnøy i Gildeskål. Alfred giftet seg med Jenny Fredriksen (Kikvik 24 og Kjøpsvik 195)
16. Peder Hansen 1888 – 18/11 1976 (11) g. 15/7 1912 m. Kristine Amalie Jensen 1888 – 28/2 1966 (Tørnes 58)
1. Hans Andreas Olai 20/6 1914 (21)
2. Gundhild Jensine 4/4 1916
3. Hansine Olea Mathilde 21/4 1918 (Tjårnes 28)
4. Karl Per Kristian 17/6 1930
5. Edit Ingeborg 1077 1933 (Kjøpsvik 294)
17. Alfred Macelius Hansen 1896 – 1980 (11) g. 15/10 1917 m. Kima Larsen 1895 – 28/2 1969 (Bjerkenes 10)
1. Martin Kristian Marselius 17/8 1921 * (Bjerkenes 14)
2. Henny Hansine 22/9 1923
3. Lars Ulrik 29/1 1928 – 23/8 1991
4. Dødfødt jente 17/9 1933
* Slektsnavnet Bjerkenes fra 1967. Familien på Bjerkenes fra ca. 1925.
Henny giftet seg i 1948 med Gustav Giæver (1923) , Longyearbyen.
18. Anders Amundsen 1894 – 7/2 1966 (13) g. 17/11 1924 m. Aasel Mathiassen 1895 – df, 1966 (Grunnfjorden 23)
1. Karl Kristian 27/9 1925 – 24/10 2000
2. Åge ca. 1930
Familien flyttet til Grunnfjorden. Åge giftet seg med Elisabeth fra Fiarfjorden i Finnmark
19. Albert Amundsen 1903 – 7/4 1969 (13) g. 1930 m. Kristine Susanna Paulsen 1895 – 5/8 1987 (Helmofjorden 93)
1. Anna Edit Jacobine 1/10 1929 (Drag 114)
2. Sigmund Kristian 15/5 1931 (Drag 170B)
3. Karen Pauline Amanda 8/8 1932 (Drag 118)
4. Amund Sigfred Edvard 11/4 1936 – 27/3 1953
Lavra
20. Paul Anders Amundsen 1898 – 8/6 1983 (13) g. 7/5 1938 m. Inga Larsen 1909 – 1995 (Grunnfjord 18)
21. Hans Andreas Olai Hansen 1914 – 29/7 1980 (16) g. 16/8 1941 m. Anna Tordine Jensen 23/12 1909 – 30/8 2001 (Eggum i Lofoten)
1. Steinar Rolf 28/11 1942
Steinar til Narvik, gift i 1966 med Liv Dalland
SLUTTNOTER:
|
Mannfjord (Hamarøy gnr. 238) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen |