Nes bibliotek

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nytt bibliotek i 2013. Bildet viser ansatte på tidspunktet: fra venstre øverst: Elisabeth Kjensli Johansen og Elisabeth Stabell, i midten Hilde Myrbråten Opaker og Trude Elstad, foran Karin Valen-Sendstad
Foto: Birger Areklett, 2013.

Nes bibliotek er folkebiblioteket i Nes kommuneRomerike. Det holder til i Amfi Årnes.

Biblioteket har en lang historie. I Fenstad sogn ble det allerede i 1831 stiftet et Sognesamfund med Bogsamling; «Fenstad Anex Bogsamling for Husmænd og Tienere». Bøkene var til utlån og var gaver fra radikale og grunnlovstro bønder, fremst stod Ole Christensen Walstad (1799–1877) og Ole Jacobsen Grinder, som fulgte opp Henrik Wergelands begeistring og overbevisning om at «boghyllen er den stige hvorved du bliver din overmands lige». (Deler av denne samlingen er fremdeles i Fenstad menighets eie).

Opplysningstidens tenkere la grunnlaget for troen på fornuft og kunnskap. Slik fikk allmuen etter hvert tilgang på viten via utlånsbibliotekene.

Nes bibliotek - etablering og utvikling

Utover 1900 ble det fart i folkebibliotekene i Norge. De ble viktige institusjoner for folkeopplysning og nasjonsbygging. I 1935 kom den første Loven om Folkebibliotek og i 1947 ble alle kommuner pålagt å ha et folkebibliotek. Det viktige prinsippet var at alt utlån måtte være gratis. Den lille foreningen «Vormsund læseforening» datert 1835 ble starten for Nes kommunes bibliotek, først kalt Nes folkeboksamling. Det første faste biblioteklokalet var i Lillerommen der Formannskapet holdt til.

I mellomkrigsårene forfalt Nes folkeboksamling som hadde hatt en mønstergyldig katalog og et stort utlån i flere år. Virksomheten stoppet opp. Ny formann i Bibliotekstyret, lensmann Borge Flesjø, fikk åpnet biblioteket igjen høsten 1934. Det tok mange år å opparbeide utlånet og boksamlingen igjen. I 1939 ble det etablert en filial på Årnes for å hjelpe på situasjonen. I flere år, både under og etter 2.verdenskrig, hadde folkebiblioteket tilhold i 2 rom i Årnes skole.

Herredshuset Lillerommen i Vormsund. Foto: Dag H.Liberg
Grøndahlgården. Biblioteket holdt til i 2 etg til høyre. Foto: Karin Valen-Sendstad
Den gamle Rådhusgården på Årnes. Foto: Karin Valen-Sendstad

Noen år etter krigen leide kommunen 2 rom i 2 etg i Grøndahlgården der bl.a  lektor Thorleiv Sæbø var styrer i flere år. Da biblioteket trengte større plass, ble det flyttet til Den gamle Rådhusgården. Nå ble også den første fagutdannede biblioteksjefen, Per Christian Erikstad, ansatt. Han syntes at bøkene måtte ut til folk der de bodde, for det var ikke alle som kunne komme seg til Årnes. På 1960-tallet fikk han tak i en gammel folkevognbuss som ble benyttet til oppsøkende virksomhet. Biblioteksjef Turid Henriksen videreførte det mobile bibliotektilbudet ved å kjøpe inn en brukt bokbuss ca 1970. Da biblioteksjef Håkon Arnljot Sukke overtok etter henne i 1975, ble bokbussrutene utvidet og dekket hele bygda. På den tida ble det etablert en lydbokordning i samarbeid med Blindeforbundet som ble lest inn og produsert i Nes bibliotek. Håkon Sukke var en av de første i landet som satset på utlån av musikk, noe som omfattet kassetter og plater. Dette ble et populært tilbud.

Filialer og mobil bibliotekvirksomhet

Det har vært flere bibliotekavdelinger i bygda gjennom tidene, lokalisert på følgende steder: Greni, Fenstad, Haga, Skogbygda og Vormsund. Den siste filialen ble etablert på Auli senter i 1996 som bibliotek-kiosk. Flere filialer ble lagt ned som følge av bokbussvirksomheten og i 2012 ble det bestemt at ressursene skulle brukes på ett stort, moderne hovedbibliotek på Årnes.

På 1980-tallet hadde bokbussen faste ruter hver 14.dag og den ble godt mottatt. En flunkende ny bibliotekbuss ble kjøpt inn i 1983. Den mobile tjenesten oppsøkte nå hele bygda; fra Auli boligfelt i sør til Skogbygda i nord, fra Bjørknesjøen i øst til Udnes og Brårud i vest.

Ny tid

I 1991 brant bokbussen og det ble vedtatt i kommunestyret å legge ned virksomheten. Dette skjedde ikke uten protester, for mange (ca 2000 underskrifter) ville ha ny bokbuss som erstatning for den gamle. Men tida var nå inne til å modernisere og utvide det gamle biblioteket som da fremdeles holdt til i Rådhusgården. Forsikringspenger og ekstra bevilgninger gjorde det mulig med et tidsskifte.

I 1992 startet en ny æra i Nes biblioteks historie. Hele boksamlingen ble flyttet over gata til kjøpesenteret BB-senteret, senere Amfi Årnes og ble nå nær nabo til handelsstanden. Samtidig fikk biblioteket muligheten til å gå inn i dataalderen, noe som i realiteten revolusjonerte bibliotekdrifta. Hele samlingen ble på kort tid registrert i biblioteksystemet Bibliofil. Alt ble nå mye enklere og mer nøyaktig. Både lånere og ansatte omfavnet det nye biblioteket. Tid kunne nå frigjøres til nye viktige oppgaver. Da Håkon A. Sukke sluttet i 1998, ble Karin Valen-Sendstad ansatt som biblioteksjef (1998-2016). I 2001 fikk biblioteket ny nabo da Nes kulturhus åpnet sine dører med kino, galleri og storsal. I 2008 åpnet Kulturkafèen og biblioteket ble nå liggende midt i et aktivt kulturmiljø. Det ble stor satsing på litteraturformidling, utstillinger og samarbeid med kulturhuset i tillegg til målrettet utvikling av barneavdelingen. Biblioteket fikk flere oppgaver, som f eks koordineringsansvaret for kommunens offentlige utsmykking av nybygg, bl.a Nes kulturhus, den nye ungdomsskolen på Runni og Østgård barneskole.

Flytting

I 2012 ble det bestemt å flytte bibliotekets 55.000 bøker og medier opp én etasje i kjøpesenteret grunnet behovet for å utvide Nes kulturhus med en ny kino. Det ble en livlig debatt rundt flyttingen og hvor biblioteket burde være, men det beste tilbudet var også det som ble valgt.

I januar 2013 åpnet biblioteket igjen dørene til et nytt, flott lokale i 3.etg i Amfi Årnes. Universelle løsninger med heis rett inn i publikumsarealet, handikaptoalett og rulletrapp, pc-stasjoner for publikum, egne studierom og et lokalhistorisk rom. Barne- og ungdomsavdelingen fikk stort fokus og var en bevisst del av planleggingen av det nye biblioteklokalet. Hovedfokus ble satt på publikums opplevelse av hva et moderne bibliotek skal være; både en trivelig møteplass og et læringssted som alltid må være i faglig takt med utviklingen.

Suksess

Nes bibliotek fikk utvidet og styrket samarbeidet med resten kulturetaten da man fikk samlet kontorene i et felles areal. Hele planleggingen, flyttingen og gjennomføringen av det nye biblioteket, var det de bibliotekansatte som hadde hovedansvaret for. Etter innvielsen med 400 gjester til stede gikk utlånstallene i været med nye rekordbesøk.

Formidlingsdelen av bibliotekets arbeid har vært en vellykket satsing og publikum har fått muligheten til å møte mange norske og utenlandske forfattere in persona. Staben er godt sammensatt; foruten fagutdannet biblioteksjef og bibliotekar med data som spesialområde er det også formidlingsbibliotekar og kreativ konsulent.

Kilder

  • Dehli, Martin (red.): Nes på Romerike. Utg. Kommunen. B7. 1980. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Muntlige kilder:
    • Karin Valen-Sendstad
    • Håkon Arnljot Sukke
    • Jan Magne Hanstad
    • Berthe Eggum

Eksterne lenker