Nevervik (Hamarøy gnr. 262)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nevervik (lulesamisk: Biesseluokta)
Fylke: Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune: Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.: 262

Nevervik er en matrikkelgård (gnr. 262) i Hamarøy kommune, ved Tysfjordens vestre bredd. I sør grenser gården mot Kjær vestre ved Neverviknesset, mens grensa mot Rørvik i nord går ved Furuneset og Litvannet. Innenfor gårdens grenser finner vi plassene Nevervik nede ved fjorden og Akkasokka oppe ved Kilvannet.

Både det samiske navnet Biesseluokta og det norske gårdsnavnet Nevervik viser til lokal ressurstilgang på bjørkenever. Tidligere skriveformer er Nefferuig 1667, Næfervig 1723, og Nævervik ca 1800-1950.

Jordsmonnet i Nevervik består av mineraljord fra isavleiring og annen forvitring, og delvis innslag med organisk jord. Gården regnes derfor for å ha middels bonitet.

Nevervik i de eldste tider

Gården Nevervik har ei historie som strekker seg tilbake til 1600-tallet. I de første beskrivelsene vi kjenner til, matrikkelen for 1667, var gården et underlagt bruk av Rørvik. Eiendommen var ikke bosatt, men jorda ble dyrket av folket på nabogården. Denne driftsformen hang trolig sammen med at Nevervik hadde ligget øde i lengre tid, noe som understøttes av at betegnelsen ”Røruig med Nefferuig” hadde befestet seg i offentlige dokumenter. Så sent som ved matrikuleringa av Lødingen i 1723 ble gården regnet for et øde bruk under Rørvik. De to gårdene var å regne for finnerydninger. I Neverik finner vi det meste av midlertidige samiske bosetninger oppe ved Akkasokka, ved Kilvannets sørøstlige bredd.

Nevervik skyldsettes

Første gang Nevervik nevnes som selvstendig bruk i tingbøkene er i forbindelse med en straffesak, hvor fogden stevnet Inger Joensdatter for kjødelig omgang før ekteskapsinngåelse. Vi får ikke vite rettssakens utfall, men det vanligste utfallet i slike saker var kraftig bøte-legging.

Inger var datter av tidligere oppsitteren i Nevervik, Jacob Joensen. Ved skylddelinga av gården, 9. juni 1776, kommer det fram at Jacob hadde gått bort, og at enka hans var bruker. Kommisjonen som besøkte gården noterte følgende informasjon om Neverviken: ”Ligger på søndre side av Stovik og på nordre side av Ytre Kjær, og når denne plass skulle skyldsettes, anmeldte lensmannen å mene at mellem bemeldte plass og Rørvik må et fjell eller ”rap” kallet Furuneset være skjell. Mellem Nevervik og Ytre Kjær et ness kallet Neverviknesset”. Matrikkel-arbeidet ledet til at Nevervik ble skyldsatt til 6 mark.

1800-tallet

Etter Jacob Joensens bortgang er det usikkert hvem som tok over bygselen-seddelen på gården. Vi må fram til starten av 1800-tallet før den første gårdbrukeren dukker opp i kildene. I folketellinga for 1801 blir det beskrevet at Paul Michelsen f. ca 1753, drev Nævervig sammen med kona Abigael Danielsdatter f. ca 1767, som bonde og gårdbeboer. Paul hadde tidligere vært gift med Dorthe Amundsdatter, men ekteskapet endte barnløst da Dorthe gikk bort kort tid etter ekteskapsinngåelsen i 1786. I 1801 hadde Abigael og Paul fått fem barn sammen. Familien huset også Pauls søster Berit, som arbeidet som tjener for sin bror. I forbindelse med utarbeidinga av matrikkelen for 1802 ble det foretatt ei befaring av Nevervik. Her slo man fast at gården, som fremdeles var skyldsatt til 6 mark, hadde én oppsitter, og at den var i en slik forfatning at den ble taksert til 8 riksdaler og 32 skilling.

Paul, Abigael og resten av familien flyttet fra Nevervik i løpet av 1800-tallets første tiår. I forbindelse med matrikkelfor-arbeidet i 1818 ble det foretatt ny befaring av gården. Den nå ubebodde gården ble vurdert til å kunne dyrke ½ tønne bygg til 3 fold. Kommisjonen anslo også at man av husdyr kunne holde 1 ku og 6 sauer. Nevervik ble beskrevet å ha tørr og sand-aktig jord, og ellers rimelig dårlig tilgang på brensel. Gården hadde et tålelig godt utmarksbeite til husdyrhold, men geogfraf-isk lå Nevervik ubekvemt til i forhold til fiske. Det ble også anmerket at plassen var utsatt for elvebrudd. Eiendommen ble der-for gitt sammenligningstallet 2, noe som rangerte den på høyde med de innerste gårdene i Grunnfjorden og Mannfjorden.

Mot privat eie

Kildene forteller lite om drifta i Nevervik fram mot 1850-tallet, men Norges matr-ikkel for 1838 gir oss et lite glimt. Dette året står Lars Nielsen oppført som bruker av gården, som nå var taksert til 1 ort og 9 skilling. Fra kirkebøkene vet vi at Lars Nielsen f. ca 1812, ble gift med Olina Samulesdatter f. 1809, i 1834. I løpet av tida i Nevervik fikk paret barna; Niels Winter f. 1833, Karen Margrethe, Laurits Olai f. 1869, Ingebrigt f. 1835, Nils Andreas f. 1836, Hans Olai f. 1838, Abel Olai f. 1844 og Jacobia Johanna f. 1847. Familien drev gården fram til 1850-tallet, da den ble forlatt. Fram mot midten av samme tiår ble Nevervik igjen overtatt av folket fra Rørvik. Etter utskiftinga mellom de to nabogårdene i 1854 ble Nevervik lagt ut for salg. 23. februar 1853 mottok Hans Hansen fra Rørvik kongeskjøte på eien-dommen for 45 spesidaler og 37 skilling. Den gamle finnerydningen var dermed overført fra statlig til privat eie.

NÆRVERVIK

  • Gnr. 262 Bnr. 1
  • med 1,15 mark i skyld
  • Matr.nr. 143 L.nr. 235
  • med 1 ort 9 skilling i skyld
  • Gammel skyld 6 mark

Gårdshistorie for Nevervik

Hans Hansens oppkjøp av Nevervik, 23. februar 1853, markerer starten på gårdens nyere historie. Hans Kristian Hansen f. 1824, vokste opp Rørvik. I samme periode som han ble selveier av lnr. 235 overtok hans bror, Kristen Hansen f. 1821, lnr. 236 i Rørvik. I 1848 ble han gift med Karoline Marie Jacobsdatter f. 1821, fra Nordkil i Hamarøy. I løpet av tida i Nevervik fikk de barna; Magdalene Amalia f. 1849, Herman Kristian Kildal f. 1852, Marthe Marie f. 1856, Johan Berg f. 1859 og Helmine Kristine f. 1861. Herredsbeskrivelsen over Lødingen for 1863 forteller at Hans og familien var eneste bruker på gården. Her hadde de 13 mål åker og dyrket eng. Selv om plassen hadde forholdsvis lite dyrkbar jord, var de tilgjengelige plassene særs fruktbare. Familien sådde ½ tønne bygg og 3 tønner poteter, noe som ga henholdsvis 8 og 6 fold. Om tallene er riktig rangerer det jorda på øverste nivå i Tysfjorden dette året. Husdyrholdet i 1863 begrenset seg til 1 hest, 2 kyr og 6 sauer. Gårdens arealer tillot trolig ikke et større antall dyr enn dette. Ellers ble skogen i Nevervik taksert til 20 spesidaler, mens det ble foreslått reduksjon i landskylda på grunn av beligg-enheten.

1860- og 1870-tallet

I folketellinga for 1865 drev Hans og Karoline lnr. 235 Nævervig med 1 hest, 2 kyr og 9 sauer. I tillegg til å så ¼ tønne bygg satte de også 4 tønner poteter. I forhold til herredsbeskrivelsen to år tidligere, kan vi ut fra disse tallene lese at Hans og Karoline holdt produksjonen stabil. I løpet av tida på gården hadde familien opplevde å miste sønnen Hermann Kristian. I tillegg til de fire gjenlevende barna oppholdt også pleiesønnen Jens Jakobsen f. ca 1859, og Anne Pedersdatter f. ca 1800, seg hos familien.

I løpet av de neste ti årene endret ikke livet i Nevervik seg nevneverdig. Hans Hansen og Karoline Jakobsdatter drev fremdeles gårdsbruket i 1875, nå med 1 hest, 4 kyr og 17 sauer. Som ti år tidligere dyrket de også nå korn og poteter. På familiefronten var den største endringa at deres eldste datter Magdalene hadde flyttet hjemmefra. Fem år senere giftet hun seg med Klaus Martin Hansen, og slo seg ned i Rørvik.

1880-1910

Hans Kristian Hansens bortgang i 1879 markerte starten på en ny epoke i Neverviks historie. Etter hjemmelsbrevet på skiftet etter Hans Hansen, datert 30. november 1880, ble verdiene i boet overført til sønnen Johan Berg Hansen. For eiendommen, som ble taksert til 1200,- kr, måtte han svare et kårbrev til sin mor Karoline Marie og panterettsutlegg til sine tre søsken.

Utmarka i Nevervik, med tilgangen til fiske i Kilvannet, var et populært område. Panteboka forteller at Johan Hansen allerede i 1890 bygslet bort ei tomt til Hermann Kristensen for reising av ei jakt og fiskebu.

Johan Berg Hansen giftet seg med Emilie Josefine Iversdatter i 1881. Emilie f. 1858, som hadde vokst opp på Drag, fikk sammen med Johan barna; Hans Kristian Normann f. 1882, Iver Marthin f. 1884, Peder f. 1885, Karsten Magnus Schelderup f. 1887, Kristian Adolf f. 1889, Justine Helmine f. 1891, Jacob Winther f. 1892, Julie Viktorie f. 1894, Arthur Pareli f. 1895, Marius Nikolai f. 1897 og Borghild Magdalene Juditte f. 1901. Ettersom barnedødeligheten i Norge og i Tysfjord var langt høyere rundt 1900 enn 100 år senere, ble heller ikke Emilie og Johan forskånet fra å miste flere av barna sine. Bare seks av de elleve barna levde opp til å passere myndighetsalderen på 21 år. Ved folketellinga i 1900 drev derfor Johan Hansen og Emilie Iversen gårdbruk i Nevervik med åtte av barna. Produksjonen på plassen strakk seg til korn og potetdyrking, fedrift og fjærkre. Johan arbeidet også på havet som fisker. Her hadde han også hjelp fra sønnene Iver og Peder.

I 1900 besto bnr. 1 i Nævervik av to husholdninger. I tillegg til Johan og Emilies familie finner vi Johans søster, Martha Maria Hansdatter f. 1858, og hennes fire barn. Ved folketellinga i 1900 hadde hun vært enke i om lag et halvår, etter ektemannen Berteus Marselius Korneliussens bortgang. Av folketellinga kommer det fram at familien hadde drevet en husmannsplass på Johan og Emilies gård, og at de nå livnærte seg av husdyr-hold og at eldste sønn, Konrad f. 1883, arbeidet på havet som fisker.

I 1910 besto Nevervik av et hoved-bruk og to husmannsplasser. Johan, Emilie og deres åtte barn livnærte seg fremdeles av gårdbruk og fiske. Karl Pedersen f. 1866, og Oluffa Eriksen f. 1879, hadde flyttet til Tysfjord fra Vågan. Sammen med de seks barna var de avhengige av at Karl kunne skaffe til veie det de trengte av mat på havet. Jakob Nikolaisen og Marie Larsen oppholdt seg også i Nevervik med sine to barn. I motsetning til Karl og Oluffa, hadde Marie og Jakob en liten jordflekk hvor de dyrket potet, og hadde også noen dyr gående rundt husene.

Nevervik i den nyeste tid

I 1917 solgte Johan Berg Hansen området rundt Akkasokka til Lars Larsen Kjær for 450,- kr. 3. september samme år ble eien-dommen skilt ut som bnr. 2, med 0,29 mark i skyld. Hovedbruket lå dermed tilbake med 0,86 mark i skyld.

Etter Johan Hansens bortgang i 1918 ble skjøtet på Nevervik overført til gjenboende sønn Peder, som nå hadde tatt etternavnet Berg. Dødsboet etter Johan ble taksert til 1200,- kr. Ni måneder senere valgte Peder Berg å selge farsarven til Haldor Jensen. Han ble ikke sittende tomhendt tilbake, for sognepresten ga 7200,- kr for eiendommen.

Haldor Jensen f. 1919, giftet seg i 1947 med Susanne Marie Jonassen, og fikk fem barn sammen. De ble boende i Nevervik fram til 1957, da familien bosatte seg på Drag i Tysfjord. I løpet av denne perioden ble blant annet bnr. 3 Farsminne, og bnr. 4 Bjerkan skilt ut med heholdsvis 0,01 og 0,16 mark i skyld. Etter 1981 har Haldor Jensens arvinger stått oppført som eiere av gnr. 262, bnr. 1.

AKKASOKKA

  • Gnr. 262 Bnr. 2
  • med 0,29 mark i skyld

Eiendommen i Akkasokka ble solgt til Lars Larsen i 1917 for 450,- kr. 3. september 1917 ble eiendommen skilt ut som eget bruk. Lars Larsen satt ikke med skjøtet i mer enn et år, før han 27. september 1918 solgte Akkasokka videre til Erik Johansen for 800,- kr. Hekker ikke Erik ble værende lenge i Akkasokka, for allerede 28. mai 1920 ble eiendommen solgt til Peder Mikkel Nilsen fra Kvankjosen for 1200,- kr. Skjøtet skiftet hender på ny i 1923, da Nils Pedersen overtok som eier.

Panteboka forteller at Statspolitiet i Tromsø beslagla bnr. 2 Akkasokka den 20. oktober 1943. Forholdene rundt beslaget kommer ikke fram, men ved krigens slutt ble eiendommen tilbakeført til eier Nils Pedersen. Skiftet etter Nils er ikke oppført med tinglysingsdato, men i 2009 ble Berit Mydske, Kaia Eriksen og Alma Nilsen oppført som eiere av gnr. 262, bnr. 2 i Nevervik.

Videre oppdelinger

Bnr. 3 Farsminne ble skilt ut fra bnr. 1 i 1949, med 0,01 mark i skyld. Siden 1992 og 1997 har Olga Goffeng, Elisabeth Cook og Haldor Jensens arvinger vært eiere av eiendommen.

Bnr. 4 Bjerkan ble skilt ut fra bnr. 1 i 1950, med 0,16 mark i skyld. Reidar og Stefan Haraldsen var eiere av bnr. 4 ved skylddelinga. Siden 1999 har Astrid og Harald B. Haraldsen sittet som eiere av eiendommen.

Siden 1980 har ytterligere ni tometer blitt skilt ut som fritidseien-dommer i Nevervik, på 0,01 mark og mindre. I 2009 besto dermed gnr. 262 Nevervik av i alt 13 større og mindre eiendommer.

SLEKTSHISTORIE FOR NEVERVIK OG AKKASOKKA (GNR. 262)

1. Paul Michelsen ca. 1753 - febr. 1804 g. a) 22/10 1786 m. Dorthe Amundsdtr 1755 - df 1789 (Ulvik 4)

g. b). 5/10 1789 m. Abigael Danielsdtr ca. 1767 – 1824 (Drag 5)

  1. Daniel 23/6 1789 - apr 1812
  2. Michael 19/6 1791
  3. Berit Sophia 2/1 1794 - df 1801
  4. Jacob 20/3 1795
  5. Peternilla Winter 19/7 1797
  6. Johanna 29/4 1800
  7. Dorthe Olina 4/10 1802



2. Nils Christiansen g. 1803 m. Guren Olsdtr

  1. Rachel Bergitha 11/9 1805


3. Lars Nielsen ca. 1812 – df 1867 g. 5/10 1834 m. Olina Samuelsdtr 18/6 1809 – 8/3 1889 (Bukta 3)

  1. Niels Winter 22/12 1833 (blir trolig gift ca. 1868 m. Karen Margrethe ??. De får sønnen Laurits Olai 22/8 1869.)
  2. Ingebrigt 16/2 1835 (Hulløy 61)
  3. Nils Andreas 28/12 1836 – 12/8 1838
  4. Hans Olai 26/1 1838 ( Ytre Kjær 14)
  5. Abel Olai 22/7 1844 (Drag 22)
  6. Jacobia Johanna 21/2 1847 – 16/6 1848


4. Hans Kristian Hansen 4/3 1824 – 12/12 1879 (Rørvik 10) g. m. Karoline Marie Jacobsdtr ca. 1821- 16/9 1894 (Nordkil i Hamarøy, far: Jacob Hansen)

  1. Magdalene Amalia * 1/8 1849 (Rørvik 18)
  2. Herman Kristian Kildal 21/3 1852 – 20/4 1863
  3. Marthe Marie 9/2 1856 (5)
  4. Johan Berg 6/3 1859 (6)
  5. Helmine Kristine 26/6 1861

Magdalena får 29/7 1869 sønnen Hermann Kristen Kildal Kristensen. Hans far var Kristen Pedersen fra Nordkil . I 1875 er han pleiesønn hos besteforeldrene


5. Berteus Marselius Korneliussen 1855 - 20/11 1900 (Gurendal i Hamarøy, far: Kornelius Olsen) g. 31/10 1881 m. Martha Maria Hansdtr 1856 – 14/12 1902 (4)

  1. Halfdan Kristoffer Angell 15/3 1882 – 25/5 1883
  2. Konrad Marthin 24/9 1883
  3. Karoline Marie 3/5 1885 – 20/3 1903
  4. Halfdan Adelsten 8/10 1887
  5. Betsy Mathilde 30/3 1893


6. Johann Berg Hansen 1859 – 1923 (se dea 1658) (4) g. 10/10 1881 m. Emilie Josefine Iversdtr ca. 1858 – 31/8 1912 (Drag 18)

  1. Hans Kristian Normann 15/4 1882 – 6/7 1910
  2. Iver Marthin 3/4 1884 – 7/2 1903
  3. Peder 25/6 1885 – 23/12 1940
  4. Karsten Magnus Schelderup 5/4 1887
  5. Kristian Adolf 13/3 1889 – 10/2 1903
  6. Justine Helmine 16/2 1891
  7. Jacob Winther 17/5 1892 - 3/6 1893
  8. Julie Viktorie 12/2 1894 (Kjøpsvik 93)
  9. Arthur Pareli 28/6 1895 – 10/6 1942
  10. Marius Nikolai 28/1 1897 (Kjøpsvik 64)
  11. Borghild Magdalene Juditte 24/3 1901

Peder giftet seg i 1916 med Hilda Jørgine Hansen (Kikvik 18)

Justine fikk datteren Bjørgun Elise Marie 20/7 1910. Far: Harald Olsen, Dverberg i Vesterålen. Justine giftet seg i 1915 med Paul Ludvig Dahl Johannesen, Vågan.

Marius fikk datteren Marry Agnete Bjørghild 28/2 1918. Mor Leonora Andreassen, se Straumsnes 16.


8. Nils Pedersen 1857– 24/11 1902 ( Jockmock i Sverige) g. m. Anna Johnsen 1864 –

  1. Anna 1887 (Ytre Kjær 25)
  2. Marie 1890 – 3/4 1919
  3. Inga Kristine 1892 – 30/8 1913 Signe 1895
  4. Karen 1896 – 24/6 1904
  5. Peder 17/6 1899
  6. Jacob Marthin 9/9 1901 (Musken 13)
  7. Nils Angel 18/4 1903 – 11/7 1904

Marie fikk sønnen Gunnar Erling Ingvald 27/4 1914. Far var Laurits Larsen (1874), Sulitjelma. Ved folketellinga i 1900 bor ekteparet Peder Iversen ( ca. 1820 – 1911) og Margit Amundsdtr (ca.1822 – 1911) hos fam 8. Paret kan være Nils’ foreldre.I 1911 er begge på Hulløya.


9. Nils Pedersen 1879 – 10/6 1951 (Helmofjorden 89) g. 1917 m. Kristina Pedersen 1880 – 1934 (”Grænsen mot Sverige”, Jockmokk, far Mikkel Pedersen, trolig Helmofjorden 110)

  1. Anna Kaia Susanna 14/10 1916 (Gressvik 9)
  2. Lilly 12/10 1920 – 26/4 1921 ?? (DEad 1554)
  3. Berith Inga Kristine 29/5 1924
  4. Gerhard Marthin 13/2 1926

I Rørvik på 1920 – tallet


10. Haldor Marthin Jenssen 30/6 1919 – 6/8 1999 ( Nesna, far Haldor Parelius Arctander Jensen) g. 4/5 1947 m. Susanne Marie Jonassen 20/2 1923 - df 1999 (Fauske)

  1. Haldor Fred 18/2 1948
  2. Anne Kate Jenssen 16/3 1951
  3. Bergljot Olga18/8 1955
  4. Rolf Arvid 27/9 1957
  5. Frode Sverre 8/5 1963

Familien på Drag i 1957 og senere.


11. Reidar Haraldsen 1904 – (Kjøpsvik 59) g. 21/11 1930 m. Inga Kaja Eriksen 1905 – 6/3 1989 (Gressvik 6)

  1. Robert Erik Mathias 18/12 1930 – 20/2 1991
  2. Stefan Haldor Trygve 7/9 1932
  3. Dødfødt jente 15/1 1934
  4. Salome Kathrine Helene 30/4 1935
  5. Gina Viktoria 3/6 1937
  6. Harald Ben 15/3 1943

Harald Ben giftet seg i 1969 med Astrid Johnsen (Forså 26)

Fotnoter


1850 Tysfjord komm.png Nevervik (Hamarøy gnr. 262) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen

Koordinater: 68.119500° N 16.114261° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nevervik_(Hamarøy_gnr._262)&oldid=2358733»