Nordre Melby (Vang gnr. 54)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nordre Melby
Fylke: Innlandet
Kommune: Hamar
Gnr.: 54
Type: Matrikkelgård
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Nordre Melby er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Eiendommens beliggenhet og grenser

I de gamle matrikkelene er det oppgitt at Melby ligger dels i sollien og dels i baklien. Eiendommen grenser til Øvre Dalby i sør, Skolebakken i vest, Dalseng og vestre Skjeset i nord og skogteiger under Dalseng og Vestre Svenkerud i øst.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne

54. Melby. Ext. mæ´llby. ― Melbye 1669. Meelbye 1723.1/4.

*Meðalbýr, Mellemgaarden.

Sevald Skaare skriver:

Etter den gammelnorske skrivemåten «Medalbyr» betyr navnet mellomgarden og er første gang nevnt i 1618. Den var ødegård og lå i 1647 under kronen.

Gardshistorie 

Melby er første gang nevnt i 1618. Den var ødegard og lå i 1647 under kronen.

I 1649 fikk statholder Hanibald Sehestedt skjøte på gården m/ledning og foring. Senere fulgte garden Storhamar og lå under denne inntil assesor Grønbecf solgte Melby til oberst Jørgen Otto Brockenhaus som fikk skjøte 8.7.1717, tgl. 13.7.1717.

Enken Martha Magdalena Brockenhaus solgte garden til selveierbruk i 1737.


Oppsittere

1618 – 1628/1634

Ingual Melby

Han var leilending omkring 1618 og framover, kanskje til 1634.

Melby var i følge Bleken Nilsen, kvartgard i 1618, men i følge skattematrikkelen i 1647 var Melby ødegård.


1628-1648-1655-1665

Henning Ingualdsen f. ca 1575

Husmann. I 1645 hadde Henning 3 quinfolch. (Mulig han var faren til Ingual.)


1621-1658

Henning Henningsen

betalte 4 daler i bygselpenge for 4 sk i Melby 1621-22. Omkring 1828-29 var han forarmet. I 1645 hadde han 3 kvinnfolk i huset. (Er det her forveksling med Henning Ingualdsen?, se foran) Henning Melby er nevnt i skattematrikkelen for 1647. Han er nevnt fram til 1658/60.

I 1647 er garden nevnt som Ødegård under kronen «Cronnens allene» Skylden var satt til ½ hud.

I 1649 fikk statholder Hanibald Schested skjøte på garden med leding og foring.

1658/59 Underlagt Hammer, dvs ble en del av Storhamargodset.


1658 – 1688

Jens Thollumsøn

Han blir nevnt i skattelistene 1. gang 1658-59, er også nevnt i 1688.


1688-1697 (?)

Ingvald Melby

Døde i armod i 1687. Enka måtte tigge. (Ht b 24-63b 6.11.1697)


1694 -

Lars Larsen

Bygselseddel fra viselaaugmann Børresen på 3 skinn i Melby datert 17.2.1694 tgl. 5.5.1694 Htb. 21-42. Gift med Sidsel Eriksdatter Skjeset vestre.

Barn:

Kjersti f. 1702

Hågen f. 1706. kjøpte garden i 1737

Mogens f. 1709 i 1754 var han på Nordvi

Efter Sidsel var det skifte 6.3.1723.

Barn da:

Hans 17 år Tidligere kalt Hågen

Mogens 14 år

Ragnhild 23 år

Kjersti 21 år

Formue: 100 – 0 – 6 Br ??

82 – 2 – 22 N to

10 riksdaler i begravelses kostnader.

Pårørende: Amund Skattum og Ole Skramstad

Lars giftet seg annen gang med Anne Troensdatter, enka etter Jon Olsen.

Etter Jon hadde Anne 5 barn:

Mari gift med Lars Nilsen, Lille Dørum

Johan f.1706 korporal

Anne f. 1709 jomfru

Jacob f. 1712

Efter Anne var det skifte 7.4.1731

Løsøre taksert for 58 riksdaler

Åbot 31 ½ riksdaler

Til arvingene 21 riksdaler


1717

Oberst Jørgen Otto Brockenhuus

fikk skjøte 8.7.1717 etter at gården hadde fulgt Storhammer inntil assesor Grönbeck solgt gården til Brockenhaus ved skjøte 8.7.1717 tgl 13.7.s.å. Det ble overlatt til kjøperen å akkordere med oppsitteren og stille ham tilfreds.

I 1723. ble skylda foreslått forhøyete med 4 skilling. 1737 Melby blir selveierbruk

1737 Melby blir selveierbruk

Enken Martha Magdalena Brockenhuus solgte garden til selveierbruk 1737


1737 – 1754

Hågen Larsen

Hågen fikk skjøte 20.3. tgl 27.3.1737 mot 390 riksdaler til Bertha Magdalena Brochenhuus

Ved skjøte 22.6., tgl. 14.7.1752, løste Hågen inn odelsretten mot 80 riksdaler til major Ove Frederich Brochenhuus. Samtidig ble de forbedringer som var foretatt på garden siden salget i 1737 taksert til 60 riksdaler Efter dette ble løsningssummen 530 riksdaler.

Ved skiftet etter Hågen 5.10.1754 ble garden tatt til inntekt for 350 riksdaler, derav fikk arvingene 200 riksdaler.

Hågen var gift med Kari Andersdatter og etterlot seg ingen barn.


1793

Melby lille (Melbyengen) ble fraskilt


???? - 1802

Knud Jacobsen

Knud var f. 1758. Han var gift med enken Olive

I 1802 overlot Knud garden til en stesønn og fikk føderåd.


1802 - ????

Christopher Christophersen

Han var ugift. Fikk skjøte 2.7.1802 mot 899 riksdaler, hvorav 100 riksdaler skulle stå rentefritt i gården så lenge føderådfolkene levde – til begravelsesomkostninger.

Føderådskontrakten til Knud Jacobsen og Olive Hansdatter datert og tgl. 3.7.1802.

Jordavgiftstaksten ble dette året 287 riksdaler og 48 skilling.


???? - 1809

Pouel (Povel) Andersen

Solgte garden til Børre Olsen Slæperud


1809 -

Børre Olsen Slæperud

Han fikk skjøte datert og tgl. 14.3.1809 fra Povel Andersen mot 1300 riksdaler og før nevnte føderåd.

Børre var gift med Anne Christoffersdatter (Melby?) Hun døde 1825.

Barn:

Ole

Oliv gift Ole Olsen Melby Svenkerud i 1831

Sophie gift Lars Eriksen, Suterud.

Ved skjøte etter Anne 19.7.1826 ble garden tatt til inntekt for 700 spd, løsøre for 320 ½ riksdaler. Til deling 925 riksdaler.

1838 Skylden ble satt til 3 daler 4 ort og 17 skilling.


1839

Gården ble delt i 2 like deler

Melby nordre br.nr 1

Melby søndre br.nr 2. I 1840 Solgte Børre halve garden (Melby søndre) til Anders Olsen Se bruksnr 2 under fradelte bruk.


1842 - 1862

Ole Andersen

Fikk skjøte 11.12.1842 på Melby nordre mot 200 spd. Ole solgte igjen i 1862.


1862 – 1878

Johan Gulbrandsen

Fikk skjøte fra Ole Andersen for 675 spesidaler, datert 15.9.1862 tgl 20.9.s.å.


1878 – 1899

Anders Pedersen Melby

fikk skjøte fra Johan Gulbrandsen for kr. 4.400 samt overtagelse av ovennevnte føderåd, datert 27.4.1898, tgl. 4.5.s.å.

1886 Skyld satt til 3 mark og 16 skilling


1899 - 1912

Even Kristiansen Kylstad

fikk skjøte fra Anders Pedersen Melby på denne eiendommen og g.nr 54 br.nr 2, Melby søndre samt gårdsredskaper, besetning og løsøre for kr. 11.700 og mot å svare føderåd til selgeren og hustru iflg. sæskilt kontrakt, datert 1.2.1899 tgl. 14.3. s.å.

1903 Skyld satt til 3,16 sk.m


1912 – 1926

Andreas Karset

Skjøte datert 13.4. tgl 20.4.1912 fra Even Kristiansen Kylstad til Andreas Karset på d.e. og g.nr. 54.2 for kr. 13.500.


1926 -

Helge Hafsahl Karset

Skjøte av 15.11.1926 tgl. 20.1.s.å.fra arvingene etter Andreas Karset og hustru Johanne til Helge Hafsahl Karset på bl.a. denne eiendommen for kr. 120.000 + føderåd til Agnete Andersen til 5 årig verdi på kr. 5.000.

1958 Sammenføyning av br.nr 1 og 2


1963

Andreas Hafsahl Karset

Skjøte 20.7.1963 på bl.a. d.e. fra Helge Hafsahl Karset til sønn Andreas Hafsahl Karset f. 10.8.1927 for kr. 302.433 + føderåd til verdi på kr 50.000. Løsøre verdsatt til 53.433.

1965 Bjørkeng fraskilt 30.8.1965

1974 skyld 6,18 sk.m samlet for begge.


1980

Helge Hafsahl Karset

Skjøte 29.12.1980 på bl.a. d.e, fra Andreas Hafsahl Karset til sønn Helge Hafsahl Karset 5.1.1957 for kr. 937.500 + føderåd kapitalisert til 157.992.

Fradelte eiendommer 

Bnr. Navn Type Utskilt fra Etablert Første eier Eier 2023 Merknader Adresse
1 Melby Gardsbruk Helge Hafsal Karset
2 Søndre Melby Gardsbruk 1 1839 Anders Olsen

Liereie

Helge Hafsal Karset Sammenføyd med bnr 1 i 1958. Se egen side
3 Lille Melby Gardsbruk 1 1793 Jacob Christophersen Kjell Børresen Se egen side Skolebakken 85
4 Nedre Åslien Bolig 1 1959 Birger Spikkerud Se under
5 Øvre Åslien Bolig 1 1958 Alfred Blystad Helena IwonaNieweglowski og KrzysztofNieweglowski Se under Skolebakken 54
6 Bjørkeng Bolig 1 1965 Karl J. Knutsen Se under Skolebakken 81


Nedre Åslien g.nr 54 br.nr 4 Skolevegen 20 skyld 0,05 3,06 mål

Birger Spikkerud

Skjøte 25.11. dbf 26.11.1959 til Birger Spikkerud 1.05.1903 for kr. 1.500


Øvre Åslien g.nr 54 br.nr 5 skyld 0,03

Alfred Blystad

Skjøte 25.11, dbf. 26.4.1958 fra Helge Hafsahl Karset til Alfred Blystad f. 6.9.1904 for kr. 1.500.


Alf Blystad

Skjøte 12.12.1960, dbf 20.12.s.å. fra Alfred Blystad til Alf Blystad 28.2.1939 på ½ part av d.e. for kr. 750. Sanna Blystad satt i uskiftet bo på ½ part av d.e. fra 2.5.1969.

Hjemmelovergang til Sanna Blystads arvinger på ½ part i denne eiendom til verdi kr. 33.500.

Skjøte 9.2.1977 fra arvingene til Alf Blystad på ½ part I denne eiendommen for kr. 33.500


2010 - dd(2024)

Helena Iwona Nieweglowski og Krzysztof Nieweglowski


Bjørkeng g.nr 54 br.nr 6. Skolevegen 81 skyld 0,06 840 m2

Karl J. Knutsen Skjøte 7.12.1965 dbf 21.12. s.å. til Karl J. Knutsen

29.07.21 for kr. 1500.

Jord, skog og husdyr

1669

Sameieskog med Schidset og flere omliggende garder til bråteland o.a. gardsnytte.

1669 Engen temmelig god.

1723

Garden ble betegnet som tungbrukt og jordarten som måtelig. 15v lass høy.

Av forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd1 tønne 1 skp bygg, 6 skp blandkorn og 2 skp havre. Av lin ble det det i 1723 avlet 5 ,merker.

Skog bare til noe gjerdefang.

BESETNING Hester Storfe Svin Sauer Geiter Ost
1658 2 8 1 1
1669 1 10
1723 1 8 5 8 40 merker
1790 2 11 2 5
1839 2 10 17
1661 1669 1723 1839
Utsæd 2 1/2 2 5/8 2 1/8 8
avling 7 1/2 7 1/2 9,7 30

I 1839 ble det foruten korn satt 3 td og av let 18 tønner poteter. Det varda 26-27 mål åkerland.

1839 36 mælinger slåtteland


2024

Ifølge gardskart NIBO er det nå 55,1 daa fulldyrka jord, 304 daa produktiv skog og 12 daa annet.

Bygninger

1723

Husene i god stand. En gammel stue, ganske udyktig. I stedet bygget en ny med loft av Lars Larsen, på ny tomt. 1731

1731

  1. Daglig stue med hosstående størhus
  2. Treskladen med et gulv, udyktig, med delvis nye materialer. 20 rdr
  3. Stallen
  4. Det store fehus
  5. Småkreaturhuset
  6. Foderbu
  7. Foderhus ved laden, udyktig – et nytt 4 riksdaler
  8. Kjellerbu
  9. Stabbur
  10. Badstue

Åbot 31 ½ riksdaler


2024

Ingen hus

Brukere/eiere

Se foreløpig under oppsittere i gardshistoria.

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Nordre Melby: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

Andre personer som har hatt tilknytning til garden

Sætrer

1723

Måtelig seterhavn 1771

1771

Seter på Lageråkvisla og en løkke som ga 1 ½ lass høy 1909

1909

Ved forpakningskontrakt til seteren på Lageråkvisla, datert 15.11.1909, tgl. 20.11.s.å., fra Even Kristiansen Melby til Andreas Tømmerholen for et tidsrom på 99 år fra 14.4.1910 for en avgift en gang for alle kr. 100, en gang for alle+ gjerdeplikt og forkjøpsrett til husene.


1926

Skjøte fra skifteforvalteren i Karen Tømmerholen g. for avdøde mann Andreas Tømmerholens fellesbo av Vang til frk Mathea Tømmerholen på boets huse på festet grunn av seterløkken på Lageråkvisla med påstående hus kr. 900, datert 18.3.1926, tgl. 20.3.samme år. (Det var vel her det var servering i mange år før Turistforeningen bygget serveringshytte på Lageråkvisla. Se notat om hytter på HHT’s hjemmeside)

Kilder

Sevald Skaare bygdebokkladd

Gammel grunnbok

Eksterne kilder


Vang historielag Hedmark logo.JPG Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder


Vang historielag Hedmark logo.JPG Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag.

Se også: Om prosjektetMatrikkelgarder