Nordre Vendkvern (Vang gnr. 32)
| Nordre Vendkvern | |
|---|---|
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Hamar |
| Gnr.: | 32 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.
Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd. | |
Nordre Vendkvern er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.
Eiendommens beliggenhet og grenser
Vendkvern ligger 162 meter over havet. Fylkesveg D102 går igjennom bebyggelsen. Flagstadelva danner grensa mot vest, i nord og øst mot Narmo vestre og østre. I øst og syd grenser eiendommen til Imerslund østre, midtre og nedre.
Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Vendkvern[1]:
| 32. Vennkvern. Udt. væ`ᶇᶇkvæᶇᶇ. ― Huinnequern St. 124. Huennequerner 1578. Huernquern 1593. Hueenquern 1604.1/4. 1669. Wend Qværn 1723. *Hvinnkvern, af hvinn m., en Rapser. Som bekjendt, havde man i gamle Dage ikke stor |
Sevald Skaare skriver:
I følge Oluf Rygh skal første ledd i navnet Hvinn som betyr en som rasper – man hadde i eldre tider ikke stor tillit til møllerens ærlighet, og gammel skrivemåte var da også Hūinnequern.
Gardshistorie
Video
TV- Øst og Per-Øivind Sandberg har laget en videopresentasjon som beskriver Vendkverns historie og situasjon idag.
 Storgårder i Innlandet - Vendkvern (YouTube).
|
Teksten her er Per-Øivind Sandbergs "manus" i forbindelse med TV-Øst's produksjon av video om Vendkvern gård.
Navneforskeren Oluf Rygh mener at eiendommen fra gammelt av het «Hvinnkvern» og navnet skulle bety «kvern til en småtyv». Det gammelnorske ordet «Hvinnr» er beskrivelse av «en person som gjør seg skyldig i nasking/ småtyveri/ rapping». Rygh bemerker at en slik beskrivelse stiller mølleren i litt dårlig lys.
Første gang eiendommen er nevnt i det skriftlige kildematerialet er i 1526 og det lå da to vannfall til gården. I en oppgave over Hammergodset fra 1577 ble Søndre Hvennkvern omtalt, dvs. at en del av eiendommen i katolsk tid hadde tilhørt Hamar-biskopen.
Vendkvern lå øde en periode etter Svartedauens herjinger på 1350-tallet, men ble tatt i bruk på nytt da befolkningen vokste i seinmiddelalderen. I en skylddelingsforretning av 17. september 1600 ble derfor «Huerquernen som hører under Konglig May, satt i skyld med 3 kalvskinn, dvs. ¼ hud». Det var fogden på Hedemarken, Anthonius Knudsen, som hadde bedt om at denne skyldforretningen skulle avholdes. Gården ble plassert i skatteklassen «ødegård».
Ved oppsettet av en ny matrikkel i 1647 er det registrert to eiere av Huerquernen. Leilendingen som drev gården under ett het Eschild og «cronen» eide ½ hud, mens Vang prestebord eide ½ skippund. Hver eier hadde bygsel på sin part.
I 1663 hadde eiendommen fått ny status og måtte betale skatt som halvgård med tilliggende bekkekvern. I 1669 opplyses det at gårdene Vendkvern og Imerslund hadde et område som sameie. Samtidig nevnes at Vendkvern hadde en «liten humlehage».
I 1671 ble det ført en sak mot Amund Imislunds barn som hadde gjort skade på Ole Vendkverns rugåker. Faren fikk 1 ½ daler i bot.
Den delen av Vendkvern som hadde tilhørt kongen, lå under Storhamargodset fra 1640-årene, Assesor Grønbeck som tidlig på 1700-tallet var eier av dette godset, solgte sin part av Wendqvern i Wang sogn på ½ hud til Bjørn Arnesen ved skjøte datert 12.12.1719.
I 1730 inntraff storflom i Flagstadelva og bortskylte en stor del av Vernkverns aker og eng. Bjørn Arnesen solgte denne eiendommen, som i 1728 hadde sæterrett på Bochaasen, til Erich Mortensen ved skjøte av 26.3.1734.
Ny eier i 1744 Niels Elkjær hadde begge partene av gården. I 1743 ble det gitt en beskrivelse av to nyanlagte og et gammelt kvernbruk i Flagstadelven som lå under Vendkvern. De to nye kvernene gikk med hjul og den gamle ble fortsatt drevet med en kvernkall.
På 1700-tallet var eiendommen stundevis delt i to, nordre og søndre, da både kirken og Storhamareieren hadde rettigheter i eiendommen.
I 1771 fikk tambur Ole Eriksen Vendkvern tillatelse «at røre trommer ved brylluper i Hedemarken fogderi» da han forpaktet all slags spill ved bryllup.
Wenquern af Wang av skyld ½ hud med bygsel og herligheter ble solgt av Erich Monsen til sin sønn Mogens Erichsen for 1000 daler ved skjøte av 1.3.1774 pluss føderåd til foreldrene. Omtrent samtidig ble del av Wenquern med gammel skyld 10 ltt. rugmel og bygsel bortbygslet av sokneprest Hr. Dohn til Mogens Erichsen ved avtale av 12.10.1773.
I perioden 1783-1811 var hoveddelen med kvernhuset på Vendkvern eid av besitteren som bygslet prestebordets del, men mølla brant i 1784. Også i 1813 ble kvernhuset ødelagt ved brann.
I 1798 ble det anlagt ny bygdesag på Vernkvern på tomta til et nedlagt kvernhus. Denne saga ble besiktiget på nytt i 1819.
Ved folketellingen 1801 bodde 16 personer på Vendkvern med familiene til mølleren og tre husmenn, hvorav en var smed.
Ved matrikkelarbeidet i 1836 hadde Vendkvern fått nytt matrikkelnummer 162 i stedet for det gamle 34. Løpenummeret ble 192. Den gamle skylda på eiendommen 15 ¾ lispund ble erstattet med ny skyld på 7 daler. 3 ort og 4 skilling.
I 1863 ble det foretatt en ny gjennomgang av de to Vendkverngårdenes rettigheter og herligheter som begge hadde samme eier, Ansten Olsen. Lnr. 192 a hadde 18 mål med åker og eng i 4de klasse, naturlig eng på 27 mål i 4 klasse, utslått i Bakåsen med havnegang. Det ble sådd 12 tønner korn og 9 tønner poteter med avling på 60 tønner korn og 50 tønner poteter pluss 60 skp. Høy. På gården var det 2 hester, 10 storfe og 20 får. Det var havnegang for 1 hest og 6 får. Det var skog til husbehov og brenneved, gjærdesfang og løvtaking. Bruket lå ved bygdevei 5/8 mil fra Hamar Dessuten ble vannfallet i elva regnet som en verdifull herlighet. Ulempene var at eiendommen ofte ble herjet av elvebrudd og var frostlendt.
Lnr. 192 b hadde 36 mål aker og eng av 4de klasse, naturlig eng på 53 mål av 4de klasse. Det ble sådd 8 tønner korn og 6 tønner poteter med avling på 40 tænner korn og 33 tønner poteter pluss 40 skp. Høy b. Det ble holdt 2 hester, 6 storfe og 12 får. Det var havnegang til 1 hest, 1 ku og 12 får. Det var skog til husbruk, brenneved og gjærdesfang pluss løvtaking. Garden lå ved rodelagt vei og hadde to vannfall i Flagstadelven som herligheter, men det var ofte elvebrudd her og frostlendt.
I 1865 ble det endelig ordnet opp i eierforholdene da de to gamle eiendomspartene fikk hvert sitt bruksnummer under gnr. 32 i Vang. Nå ble den gamle samlede skyld på 7 daler, 3 ort, 4 skill, ble fordelt «saaledes at den private del (Vendkvern nordre) beholder 2 daler, 3 ort og 22 skill, og den benefiserede gl. Skyld 10 lpd. Rugmel. 4 daler 4 ort, 6 skill.
Hermann Anker, folkehøgskolemannen på Sagatun, tilhørte en gammel handelsfamilie og var som sine slektninger interessert i ulike virksomheter. Allerede på slutten av 1860-tallet begynte folkehøgskolemannen å bruke penger på annet enn skoledrift. Han kjøpte skog i Løten og var interessert i å overta kvernene, sagbruket og mølla på Vendkvern. Han fikk skjøte på gnr. 32, bnr. 1 i 1872 og skaffet seg auksjonsskjøte på gnr. 32, bnr. 2 i 1883. Anker la ned de tre gamle møllene og bygde ei ny. Men denne investeringen var ikke vellykket, og Anker måtte få støtte fra familien for ikke å gå konkurs. For å få finansiell hjelp av sine slektninger ble det krevd at han solgte Vendkvern-eiendommene i 1886. Ved folketellingen i 1875 bodde det 32 personer på de to Vendkvern-gårdene.
Vendkvern gikk en del på salg etter 1886 inntil 1899 da dagens eierfamilie Tommasen kjøpte eiendommen.
Kort tid etter 2. verdenskrigs slutt ble det anlagt en motorcrossbane på Vendkverns grunn. Klubbvirksomhet fra 1988 og i 2006 ble NMKs Vendkvern motorbane stiftet og banen utvidet til ca. 750 meter. Ca. 250 medlemmer, meget aktiv klubb.
I 2013 ble Vendkvern næringspark etablert, men virksomheten har vært beskjeden.
Vang historielag har satt opp informasjonsskilt på Vendkvern med noen faktaopplysninger som ikke fremgår av teksten ovenfor, men som du finner her:
https://vang-historielag.no/industri-pa-vendkvern-historikk/
Gardshistorie fra Sevald Skaares bygdebokkladd:
Garden hører ikke til de eldste rydninger, og er ikke nevnt før på slutten av 1500 tallet.
Søndre Vendkvern skylder første gang hestesko i 1577-99 og fra 1600 3 kalvskinn.
I årene 1602-62 ble eiendommen betegnet som ødegard. I 1643-44 ble skylden forhøyet med 3 skinn. I 1647-88 eide kronen ½ hud og prestebolet ½ skippund i garden. Hver part fulgte sin bygsel.
Fra 1663 ble garden betegnet som halvgard. Skylden holdt seg uforandret til 1838 da den ble satt til 7 daler 3 ort 4 skilling.
Det er allerede nevnt at kronen hadde part i garden og denne fulgte Storhammer inntil
assessor Grønbech solgte gardparten til oppsitteren i 1719. Dette ble bnr. 1.
Prestebolets andel ble først selveierjord i 1866.
Noen mer utførlig oppgave over garden finner vi ikke før i Herredsbeskrivelsen av 1863.
Vendkvern bestod da av 2 bruk: Vendkvern som ble skrevet Wærnkværn og
Vendkvern søndre. Matrikkel nummeret var 162 for begge, men førstnevnte bruk hadde løpenummer 192a og sistnevnte 192b.
Ansten Olsen var oppsitter på begge gardpartene i 1863.
I 1888 da Vendkvern var delt i nordre og søndre, var revidert skyld for nordre 4 mark
64 øre og for søndre 6 mark 52 øre.
I dag har
Vendkvern Gnr.32 Bnr.1 9.46 skyldmark
Vendkvern Bruk Gnr. 32 Bnr. 3 1.35 skyldmark
som den nåværende eier besitter.
Det er utskilt endel festetomter, og Nordengen Gnr.32 Bnr.4 som Reidar Vendkvern er eier av.
Hovedtunet og husene har nok ligget omtrent der de finnes i dag, men det er rimelig å anta
at i den tiden da garden var delt i to hadde hver gardpart sin bebyggelse.
Herman Anker som i sin tid eide garden hadde vånings- og uthus bygget i ett rundt et gardstun. Hovedbygningen var lav og det var dansk stil over bebyggelsen på den tid.
Fjøs, låve, stall m.m. ble bygget i 1916. Hovedbygningen ombygget i 1918 fra 1 ½ etasje
til 2 ½ etasje og med større grunnflate i drengestue (restaurering i 1971). Bryggerhus og garasje bygget 1939.
Utskifting for bestemmelse av grenser med mer mellom det benefiserte gods ( Vendkvern søndre) og det private gods (Vendkvern nordre) var datert 25.10.1864, 10.05 og 20.06.1865, tinglyst 05.07.samme år.
Ved denne utskifting ble da garden delt i to.
Herman Anker
Fikk først skjøte fra Ole Anstensen på Vendkvern søndre for 2500 spd. og dertil løsøre for 200 spd. datert 02.04.1872, tinglyst 05.04.samme år.
Ved auksjonsskjøte datert 03.03.1883, tinglyst 05.03.samme år ble Herman Anker også eier av Vendkvern søndre for kjøpesumm kr. 2312.40
Dermed ble gardpartene igjen samlet.
Industri og spesialvirksomhet
Ved sin beliggenhet nær Flagstadelva er det bare rimelig at spesialvirksomhet som mølle og sagbruk har ligget til Vendkvern gjennom alle år. Herman Anker var den første som bygget stort møllebruk der, og denne drift har fortsatt.
Sagbruket med høvleri ble også drevet gjennom mange år, og av mer spesialproduksjon kan nevnes fyrstikkfabrikken som Anker startet og drev der (gjennom) en kort tid.
Kr. Thomassen satte opp eget elektrisitetsverk i 1911. Dette ble utvidet i 1914 og i drift like til høsten 1918 da man koblet seg inn på Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap og senere har fått all elektrisk energi derfra.
Grus og sandtak i forbindelse med sementvare fabrikasjon, har skapt stor virksomhet i de senere år.
Det gamle sagbruket ble nedlagt i 1952, men i 1964 ble det bygget møllebruk med silo og tørke. Samtidig ble det også oppført 3 arbeiderboliger.
Oppsittere
1612-1628
Ollūff Hūenqūern
Han var leilending på ødegarden Vendkvern i perioden 1612-28
I 1615 eide han selv 5 skinn i Åset(Amot?)
1628-1665
Eschild Biörnsen
Blir nevnt i skattelistene fra 1628-29 og fremover.
I 1643-44 betalte han 2 ½ dr. i førstefeste for de 3 skinn som skylden dette år ble forhøyet med.
I 1647 svarte han skatt av ½ skippund og ½ hud – 1 ½ dr.
I 1656-57 betalte Eschild 5 dr. i førstefeste for en ødegard.
«Stendt og Rendt ūnder Hūenqūern Cronegods 6 sk»
Ved skifte etter Eschild 24.10.1665 fordret de 2 barn hjemmegave, hvoretter boet ble ble gjort opp med en gjeld på 3 daler.
Eshild(Eschild) var gift med Kiersti Pedersdatter som samtidig opplot all sin formue til kreditorene.
Barn: 1. Olle (Olūff) – neste bruker
2. Anne
3. Mari
1665
Olūff Eschildsen født omkring 1637
Må ha tatt over etter farens død i 1665.
I 1697 ble Ole krevet for havre fra 1674, men da var han ikke lenger i sognet.
Han hadde ikke vært her på 20 år.
1680?
Arne Olsen
Var oppsitter på Vendkvern omkring 1680.
Arne Olsen Vendkvern på Blæstad født 1662 død 1738
gift med Angier Jacobsdatter, Skjeset østre født 1660 død 1736.
Barn: Bjørn
Mikkel Blæstad
Jacob Ingvoldstad
1697-1734
Bjørn Arnesen
Fikk bygselseddel 01.07.1697 fra assesor Morten Bontzen(forvalter av Storhamargodset) på ½ hud i Vendkvern (Storhammers del)
Samme dato Nils Sverdrups bygselseddel på ½ pd. mel til Bjørn Arnesen ( prestebolets del)
Bjørn var først gift med Kirsten Gulbrandsdatter.
Ved skifte etter Kirsten 09.01.1715 var bruttoformuen 104 rd. 30 rd. i begravelsesomkostninger.
Enkemannen fikk 62 rd.
Arvinger, avdødes søsken:
1. Peder Narmo
2. Amund Arstadeie i Stange
3. Maren gift med Lars Gulbrandsen Jesnes.
Bjørn ble andre gang gift med Kari Olsdatter.
Ved skjøte av 12.12.1719, tinglyst 05.04.1720, ble de eiere av den halve hud i garden som hadde fulgt Storhammer mot 100 rd. til assessor Grønbech som også for fremtiden forbeholdt seg retten til sikt og sakefall samt visøre *) hvert 3 år.
I 1734 overlot Bjørn gardparten til neste bruker « med den Condition at hand i tiden skal tage til ægte min eneste Daatter Kiersti»
| *) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme. Han forbeholdt seg også retten til foring og vissøre.
Vissøre/Visøre var en betegnelse for kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre ble også brukt som betegnelse på skatt som trolig ble betalt av landsdelene som ikke stilte leidang (læding). Over det indre av Østlandet ble det, trolig på slutten av 1200-tallet, innført en leidangsskatt som ble betalt hvert tredje år. Foring var en betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med ½ daler per fullgard og 1 ort pr. halvgard. |
1 1730 var det flomskade på garden: På tinget 25.11.1730 beklaget Bjørn Arnesen at Flagstadelva under storflommen hadde skyllet bort en stor del av hans åker og england, samt en høyløe med årets høyavling så han derfor «var kommet til akters og udi fattigdom»
1734-1774
Erich Mogensen «dragon»
Fikk skjøte på ½ hud, også kalt Hammerparten» 26.03.1734 tinglyst mot 96 rd.
I 1742 var det bekostet 2 kvernhus.
Hammerparten lå syd for husene fra det midterste(?) kvernhus eller dets dam.
Da Erich tok over var garden i slett stand. Mens han brukte garden hadde han gjort store bekostninger, også på husene og kvernhuset som sto på prestepartens grunn.
I 1747-48 førte Erich sak mot seterbyggere på Bokkåsen som hadde brutt ned og fjernet et gjerde for han.
I 1774 overlot Erich formedels alderdom og følgende skrøpelighet gardparten til en sønn.
Det var skifte etter Erich 23.06.1779. Det ble 7 dr. å dele.
Erich var gift med Kirsti Bjørnsdtr. (Korrigert forhold til bygdebokkladd)
I. Erik Monsen Sæhlie?, f. 1707 uekte barn Sæhlie - Hveberg ?, d. 1779 Mann 72 år Vennkvern begravet Vang 22.4.1779. Han giftet seg med Kirsti Bjørnsdatter Vennkvern, 16. juni 1735 Vang - han dragon fra Hveberg, f. 1718 Venvkvern Vang (datter av Bjørn Arnesen Ingelsrud og Kari Olsdatter Grinaker), d. 1793 Kvinne 76 år Vennkvern begravet Vang 13.4.1793.
A. Berte Eriksdatter Vennkvern, f. 1737 Vennkvern Vang, døpt 7. oktober 1737 Vang, d. 1802 Dystvollbakken. Hun giftet seg med Ole Olsen Flagstadeie, 27. oktober 1756 Vang, f. 1727 Flagstadeie (sønn av Ole Olsen Ingeberg og Goro Kristoffersdatter Svenkerud), døpt 26. januar 1727 Vang, d. 1796.
B. Mons Eriksen Vennkvern, f. 1740 Vennkvern Vang, d. 1796 55 år Venkvern begravet 9.1.1796 Vang. Han giftet seg med Margrete Larsdatter Gålås øvre, 23. november 1774, f. 1752 Gålås Øvre Furnes (datter av Lars Anstensen Øvre Gålås og Berte Andersdatter), d. 1792 Kvinne 41 år Vennkvern begravet Vang 29. 5.1792.
C. Anders Eriksen Vennkvern, f. 1743 Vennkvern Vang, d. 1744 Barn 10 uker Vennkvern begravet 4.3.1744 Vang.
D. Anders Eriksen Vennkvern, f. 1744 Vennkvern Vang, d. 1784 Døde i forbindelse med brannen på Mølla Vennkvern. Han giftet seg med Siri Haagensdatter, 23. mars 1784 Vang.
E. Ole Eriksen Vennkvern, f. 1747 Vennkvern Vang. Han giftet seg med Gunnor Anstensdatter Mørud, 15. april 1773 Vang, f. 1747 Mørud (datter av Ansten Larsen Mørud og Marte Larsdatter), døpt 20. august 1747 Furnes, d. 1809 Kvinne 60 år Spikkerud, begravet 30.3.1809 Vang.
F. Peder Eriksen Venkvern, f. 1751 Vennkvern Vang.
G. Kari Eriksdatter Vennkvern, f. 1754 Vennkvern Vang, d. 1755 Pike 1 år Vennkvern, begravet Vang 10.08.1755.
H. Jens Eriksen Vennkvern, f. 1757 Vennkvern Vang, d. Mars 1758 Gutt 16 uker Vennkvern, begravet Vang mars 1758.
I. Ingeborg Eriksdatter Vennkvern, f. 1759 Vennkvern, døpt 13. januar 1759 Vang, d. 1759 Pige 20 uker Vennkvern begravet 4.6.1759 Vang.
J. Kirsti Eriksdatter Vennkvern, f. 1762 Vennkvern, døpt 27. juni 1762 Vang, konfirmert 1776 Vennkvern 15 år. Hun giftet seg med Lars Larsen Solberg, 10. april 1795 Vang, f. 1773 Solberg (sønn av Lars Syversen Solberg Furnes og Kirsti Mikkelsdatter Hølstad), døpt 24. januar 1773 Furnes.
| I 1742 heter det om det midterste Qvernhus, tidligere det sønderste.
Omkring 1700 hadde Narmo latt male ved Vendkvern. Det var da både et Hammerhus og et Prestekvernhus. Det midtre kvernhus hadde omkring 1680 årene stått litt lengre, 50 alen nord eller ovenfor Hammerparten hvis grense gikk fra elven langs en gate straks ved garden, øst til Bekkesveskigarden og i bakken ved engen derfra syd til Løftestenen? kalt, og så vest til elven. Hammerkvernhuset hadde stått straks vest for husene. Her ble det lagt opp ei steinrøys med kull under. Grensesten vesten ???? og 1 al. høy I 1741 hadde oppsitterne fått opp et nytt kvernhus med 2 kverner der går med hjul, og en aparte som går med kvernkall. 1802 – 1 kvernhus ¾ lpd 1819 – 2 kornmøller og 1 sag I 1864 ved delet ser det ut til at de gamle grenser er gått helt i glemmeboken. |
1779- 1795/96
Mons Eriksen
Overtok (antagelig) garden da faren døde i 1779.
Han var 23.11.1774 gift med Margrete Larsdatter, Gålås øvre, døpt 15.03.1752
Barn:
1. Kirsti født 1775 gift med neste bruker
2. Berthe født 1777 gift med Anders Pedersen Grinåker ( 2 barn Lisbet og Marte)
3. Lars født 1780
4. Eric født 1783 død 1805, skifte 22.05.1806
5. Anders født 1785 i 1805 på Gålås øvre.
Ved skifte etter Margrete 25.10.1792 var det av sølv 2 støp. Av innboet var en kakkelovn til 18 rd. av størst verdi.
Føderådet tatt i betraktning ble det faste gods taksert for 800 riksdaler. Løsøret for 437 ½ riksdaler.
30 riksdaler i begravelsesomkostninger. Til arvingene ble det 505 rd.
Da Mons Eriksen Vendkvern for formedels alderdom og sykdom hadde avstått til sin tilkommende svigersønn Michel Mogens Mangerud garden Vendkvern 10 lpd. rugmel mot føderåd, fikk Michel bygselbrev av prest Pihl.
I den ene plass Smedstuen bor en dyktig hjulmaker Peder Erichsen hvis arbeide så ofte kan behøves til møllebrukets istandsettelse og vedlikehold.
Michel skulle ikke innen 8 år utsi Peder fra plassen. Datert 21.04.1795, tinglyst 15.03. 1796.
Ved skifte etter Mons 14.04.1796 hadde han før sin død overlatt garden til svigerinnen uten at det enda var utstett skjøte. Løsøret ble solgt for 241 ½ rd. Til arvingene ble det 259 rd.
1795/96-1806
Mikkel Monsen født 1758 død 1809
Fikk bygselseddel på presteparten 21.04 1795 og han fikk skjøte på Hammerparten 12.04.1796 tinglyst 05.07. samme år mot 1200 rd. og 199 rd. for kvernhuset på presteparten.
Mikkel ble gift med Kirsti Monsdatter Vendkvern født 1775.
Barn:
1. Mons født 1797
2.Anders født 1802
3.Marte født 1804
4.Erik født 1808
Mikkel solgte garden i 1806. Han beholdt plassen Smedstuen som føderåd.
Det var skifte etter Mikkel 12.12.1809. Enken ga 100rd. for løsøret. 900rd. sto ute på vente.
Enken tok på seg omkostningene ved begravelsen og skiftet. Barna fikk 500rd.
Mikkel var bror til Jens og Ole Mangerud.
1805-1835
Lars Olsen Svenkerud øvre født 1776 død1835
Fikk bygselseddel på Presteparten (av Vendkvern) 31.10.1805 tinglyst 30.06.1806.
Senere fikk han skjøte på Hammerparten 13.12.1806 tinglyst 15.12.samme år mot 2500 rd. og føderåd. (Han fikk også skjøte på Svenkerud øvre 10 ½ sk. I 1804)
Lars var gift med Eli Monsdatter Kveberg født 1778 død 1810.
Ved skifte etter Eli 10.07.1810 bød Lars 800 rd. for løsøret.
Pantegodset (garden) ble taksert for 2500 rd. 10 ½ sk. i Svenkerud øvre for 1000 rd.
Til hvert av barna ble det 250 rd. Lars beholdt 294 rd.
Barn:
1.Pernille født 1804 gift med Ole Jensen Svenkerud
2. Lisbet født 1806 gift med Mikkel Eriksen Godsveen, Furnes
I 1828 overlot Lars garden Svenkerud øvre til en svigersønn.
Lars ble andre gang gift med Anne Andersdatter, Skjeset vestre født 1789
Etter at Lars var død, fikk enken sitte i uskiftet bo 30.11.1835
1835-1843
Anne Andersdatter Skjeset
Anne brukte garden som enke til hun solgte den i 1843.
1843-1864
Ansten Olsen, Stor-Gålåseie
Han fikk skjøte fra Anne Andersdatter datert og tinglyst 16.03.1843 mot 800 spd. og føderåd til selgersken.
Ansten, som var gift med Siri Larsdatter, overlot gardparten til en sønnen Ole i 1864.
Han hadde ellers disse barna: Berthe, Lina og Eli.
Opplysninger matrikkelen 1863:
| Ansten Olsen var oppsitter på begge gardpartene i 1863.
Vendkvern hadde da: Åker og dyrka eng: 18 mål 4 ? Naturlig eng : 27 mål 4 ? Utslått : Bakåsen havnegang - ant. Bokkåsen seter Furnes almenning Utsæd : 12 tønner (td) korn 9 tønner poteter Avling : 60 tønner korn 50 tønner poteter Dessuten 60 skippund høy Krøtterhold : 2 hester, 10 kyr, 20 sauer Herligheter : Skog til husbruk, brenne og gjerdefang. Vannfall i Flagstadelva, beliggende ved bygdeveg. Mangler : Elvebrudd med oversvømmelse og frostlendt Vendkvern søndre Åker og dyrka eng: 36 mål 4 ? Naturlig eng : 54 mål 4 ? Utsæd : 8 tønner korn 6 tønner poteter Avling : 40 tønner korn 33 tønner poteter dessuten 40 skippund høy Krøtterhold : 2 hester, 6 kyr, 12 sauer Herligheter : Skog til husbruk, brenne og gjerdefang Vannfall i Flagstadelva Mangler : frostlendt og elvebrudd |
1864-1872
Ole Anstensen født 02.11.1829
Ved «handelsforening» mellom Ansten Olsen og sønnen Ole Anstensen angående gardens salg til sistnevnte av 14.05.1862 og tinglyst 11.01.1864 ble prisen satt til 1250 spd.
Skjøte fra arvingene etter Anders Olsen og Siri Larsdatter til deres medarving Ole Anstensen for
1250 spd. datert 02.04.1872 tinglyst 05.04. samme år.
Ole var gift med Olea Larsdatter Lerberg født 06.12.1881(?)
I 1872 kjøpte Ole Snaterud i Furnes.
Utskifting for bestemmelse av grenser med mer mellom det benefiserte gods ( Vendkvern søndre) og det private gods (Vendkvern nordre) var datert 25.10.1864, 10.05 og 20.06.1865, tinglyst 05.07.samme år.
Ved denne utskifting ble da garden delt i to.
1872-1886
Herman Anker
Fikk først skjøte fra Ole Anstensen på Vendkvern søndre for 2500 spd. og dertil løsøre for 200 spd. datert 02.04.1872, tinglyst 05.04.samme år.
Ved auksjonsskjøte datert 03.03.1883, tinglyst 05.03.samme år ble Herman Anker også eier av Vendkvern søndre for kjøpesum kr. 2312.40 (Her er det noe som ikke stemmer da det skal være nordre og søndre)
Dermed ble gardpartene igjen samlet.
1886-1903
P. Flakstad og L. Dalseng
Ble ved kjøpekontrakt fra Herman Anker datert 15.09.1885, tinglyst 04.10.samme år eiere av hele Vendkvern. Kjøpesummen var kr.32000,-
De fikk skjøte fra Herman Anker på eiendommen datert 13.05.1886 tinglyst 24.05.samme år.
1903-1946
Kr. Thomassen født 18.07.1867 på Nashaugeie i Vang
Kjøpte hele Vendkvern av P.Flakstad og L.Dalseng og fikk skjøte fra disse datert 08.12.1903 tinglyst 10.12.samme år. Kjøpesummen var kr. 44000,-
Kr. Thomassen var gift med Nelly Gundersen fra Eidsberg i Østfold født 1874.
Barn:
1. Hjørdis Konstanse født 1900 gift med Johan Imislund, Hamar
2. Olaug Thorbjørg født 1901 gift med Rolf Bakken, Nord Odal
3. Nelly Kristiane født 1902
4. Erling Sverre født 1904 gift med Gunvor Bergaust
5. Reidar Thorbjørn født 1907 etternavn Vendkvern
6. Edel Laura Marie født 1910 gift med Dick Bird, England
7. Kristian Walter født 1912 gift med Aase Tangen, Hamar
8. Ingrid Synnøve født 1914
1946
Erling Sverre Thomassen
Overtok garden 01.01.1946
Gift i 1935 med Gunvor Bergaust fra Veldre født 19.09.1911
Barn:
1. Kristian født 03.12.1937
2. Ingjerd født 31.12.1939
3. Olav født 19.05.1947
4. Lisbet født 09.04.1950
Fradelte eiendommer
| Bruksnr | Bruksnavn | Eier/leier | Skyldmark | Utgått fra |
| 1 | Vendkvern nordre | Erling Sverre Thommasen | 9,46 | |
| Festetomter.
Nr 3 Haga |
Forsvaret
v/DR Oppland |
|||
| 3 | Vendkvern Bruk | Erling Sverre Thommasen | 1,35 | 1 |
| 4 | Nordengen | Reidar Thommasen | 0,35 | 3 |
Jord, skog og husdyr
Utsæd og avling
| 1661 | 1668 | 1723 | 1863 | |
| Korn tønner. utsæd | 3 ½ | 5 ¼ | 4 ¾ | 20 korn 15 potet |
| Korn tønner avling | 20 | 22 ½ | 17 | 100 korn 88 potet |
Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd 1 skippund rug, 2 ¾ tønner bygg og 1 ½ tønne havre.
Av lin i 1723 avlet 10 merker.
Humlehage i 1668-69.
Bekkekvern nevnt i 1661-88, i 1723 ble det malt til husfornødenhet.
Krøtterhold
| Hester | Storfe | Svin | Sauer | Geiter | Ost | |
| 1658 | 6 | 13 | 2 | 8 | 12 | |
| 1669 | 2 | 10 | - | - | - | |
| 1723 | 2 | 10 | - | 4 | 6 | 36 pd. |
| 1792 | 4+ føll | 14+5kalver | 14 | 22 | 2 bukker | |
| 1863 | 2
2 |
10
6 |
-
- |
20
12 |
Nordre
søndre | |
| 1939 | 5 | 15 + 5 ungdyr | Til eget bruk | |||
| 1973 | 4 |
Sluttet med ku i 1963
Fra senere år foreligger følgende arealoppgaver:
1939: 150 dekar innmark, annet areal 200 dekar, 600 dekar skog.
Dette areal konstant siden, men i dag er ca. 30 dekar av skogarealet utlagt til grustak.
Bygninger
Hovedtunet og husene har nok ligget omtrent der de finnes i dag, men det er rimelig å anta
at i den tiden da garden var delt i to hadde hver gardpart sin bebyggelse.
Herman Anker som i sin tid eide garden hadde våningshus og uthus bygget i ett rundt et gardstun. Hovedbygningen var lav og det var dansk stil over bebyggelsen på den tid.
Fjøs, låve, stall m.m. ble bygget i 1916. Hovedbygningen ombygget i 1918 fra 1 ½ etasje
til 2 ½ etasje og med større grunnflate i drengestue (restaurering i 1971). Bryggerhus og garasje bygget 1939.
Brukere/eiere
Se foreløpig kapitlet gardshistorie.
Anno Domkirkeoddens bildebase
I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Nordre Vendkvern: DigitaltMuseum
Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum
Husmannsplasser
Husmannsplasser
I 1723 var det 1 husmannsplass som lå på Hammer parten og sådde 1 ½ skippund korn.
I 1801 var det 3 husmenn med gård.
Av navn på gamle plasser nevnes
Vendkvernbakken(lå øst på eiendommen)
Gråten(lå øst på eiendommen)
Enga (lå syd på eiendommen)
Nedlagt før 1900. Disse er nå alle tilvokst med skog.
Det er også tomter etter hus og arbeidet mark i Møllerstulykkja.
Sæter
Seter nevnt i 1669 på Kjeltåsen, senere på Bokåsen i Furnes almenning.
Husene her er for lengst borte. Størhuset ble solgt til almenningen og innredet til vokterbolig og fikk navnet Rønningen. Setervangen ligger for fefot. Kr. Thomassen leide setra bort til seterlag
Eksterne kilder
Kilder
- Sevald Skaares bygdebokkladd.