Ottar Dybing
Ottar Dybing (født 11. august 1907 i Stavanger, død 26. januar 1972) var veterinær, professor i farmakologi og toksikologi ved Norges Veterinærhøgskole fra 1949, blant annet kjent for sitt arbeid for etablering av kontroll med bruken av kjemiske midler i landbruket.
Familie
Ottar Dybing var sønn av maskinmester Wilfred Dybing (1876-1945) og Kirsten Elisabeth, født Askautsen (1879-1941), og ble gift i 1935 med danske Ingrid Sorterup (1911-2002).
Liv og virke
Ottar Dybing tok examen artium i 1927. Han studerte deretter ved Den kongelige Veterinær- og Landbohøjskole i København, hvor han tok veterinæreksamen i 1933. Han fortsatte sine studier i København 1933-1935, og foretok flere studiereiser i Europa.
I 1941 tok Dybing doktorgraden (dr. med. vet.) i København på en avhandling om narkose hos dyr. Det var ennå ikke mulig å ta doktorgraden i veterinærvitenskap i Norge på dette tidspunktet, og Dybing var første nordmann som tok doktorgraden ved Den kongelige Veterinær- og Landbohøjskole.
Fra 1936 var Dybing ansatt ved Norges veterinærhøgskole som amanuensis. I 1942 ble han dosent, og fra 1949 var han professor i farmakologi og toksikologi samme sted.
Dybing sto bak en rekke vitenskapelige publikasjoner. Han bidro i betydelig grad til etablering av kontroll med bruken av kjemiske midler i landbruket. Han var også med i en rekke komiteer innen farmakologi, veterinærmedisin og fôrmiddelhygiene.
I yngre år var Dybing aktiv idrettsutøver innen friidrett. Han var også musikkinteressert, og engasjert i korsang.
Dybing ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1969 for fortjenstfullt vitenskapelig virke.
Ettermæle
I et minneord over Ottar Dybing signert veterinærprofessor Weiert Velle, blant annet publisert i Nationen 28. januar 1972, ble han beskrevet slik (utdrag):
| I 1949 ble Dybing utnevnt til professor i farmakologi og toksikologi ved Norges Veterinærhøgskole hvor han i alle år har gjort en fremragende innsats i så vel undervisning som forskning. ... Professor Dybing ble tidlig spesielt engasjert i toksikologien som i de senere år opptok mer og mer av hans arbeidsinnsats. I kraft av sin faglige innsikt og vitenskapelige holdning ble han stående helt sentralt i vårt land på dette felt ... . Som pedagog var han omhyggelig og systematisk. Han hadde utpreget formelle egenskaper og var rettlinjet i all sin ferd, men hadde dessuten utpregede evner til samarbeide. | ||
Ottar Dybing var i en årrekke bosatt i Bærum, og er gravlagt på Haslum kirkegård sammen med sin kone. Tittelen Professor er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Ottar Dybing i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. mai 2023 fra https://snl.no/Ottar_Dybing
- Studentene fra 1927. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1927. 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norges veterinærhøgskole 50 år. Utg. Skolen 1985. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Prof. dr. Ottar Dybing død.» Nationen 1972.01.28. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ottar Dybing i Historisk befolkningsregister.