Pinn

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Pinn
Pind 1.jpg
Pinn 1962. Widerøes Flyselskap/Kongsvinger kommune.
Alt. navn: Pind
Først nevnt: 1745
Utskilt: 1927
Sokn: Brandval
Fylke: Innlandet (tidl. Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Bnr: 101/14
Type: Småbruk (tidl. husmannsplass)

Pinn er en tidligere husmannsplass under Søndre Nor på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Tveter skolekrets, senere Nor skolekrets.

Plassen ligger sør for Tveterberget og rett øst for plassen Tveter og nord for Velttjernsbekken. Den skal ha blitt ryddet på 1740-tallet og er avmerket på kart fra 1790 og 1805, se Tveter.

Otter Magnus Larsen, født ca. 1714 i Sverige og kona Berthe Olsdatter, født 1721, skal ha ryddet og etablert seg rer på 1740-tallet. De fikk Kirsti i 1845, Berthe i 1749 og ei ny Berthe i 1754. Hun blir gift med neste plassbruker. Otter dør her i 1784 og kona Berthe i 1797.

Arne Nilsen, født 1751 fra Moen, ble i 1774 gift med Otters Berthe født 1754 fra Pind. De etablerte seg her og fikk Nils i 1776, han døde 12 år gammel, Olea 1778, Lars 1781, Ingrid 1783, Brede 1787, Ole 1789 som døde etter 4 timer, Anne 1792, Ole 1795 og Berthe 1798. Arne er ført opp som husmann med jord under Søndre Nor i 1801, og plassen er Pind. Familien ellers besto av kona Berthe, samt barna Brede, Anne, Ole og Berthe. Mor Berthe døde i 1801, 47 år gammel og Arne i 1808, 60 år gammel. Sønnen Brede skulle senere skrive seg inn i Norgeshistorien på en lite ærefull måte som fortalt under. Lars overtok plassen.

Lars Arnesen, født 1781, tok over husmannsyrket etter faren. Han giftet seg i 1807 med Marthe Halsteinsdatter Moe (Hokkåsen). De fikk sønnen Hans i 1807, han døde 2 år gammel. Deretter fikk de 6 døtre: Berthe i 1810, Maren i 1814, Anne i 1816, Olea i 1817, Marthe i 1821 og Hermane i 1824. Det blir mange svigersønner og innerster av dette, se under. En snekker fra Grue, Amund Amundsen, døde på Pind i 1831, 29 år gammel. Arne Gulbrandsen og Johanne Olsdatter fra Nordre Kolsrud, bodde her en tid, bl a i 1813 da sønnen Ole ble født.

Svigersønner og innerster

Datteren Olea Larsdatter får i 1841 sønnen Martin med Morten Martinsen fra Venberget. I 1843 gifter hun seg med Ole Olsen, født 1819 og fra Snipa, og de er innerster når sønnen Ole blir født 1845. I 1865 er familien etablert på Einarsrud i Grue hvor Ole er skredder, og bor sammen med Olea og fem barn: Ole, Lina, Hans, John og Olea.  

Datteren Maren Larsdatter gifter seg 1845 med Ole Pedersen, født 1819, fra Hokkåsmoen, men da i tjeneste på Haugen. De får datteren Marthea her på plassen i 1847.  Søsteren Marthe melder flytting i 1838. Søsteren Hermane ble gift med Martin Christiansen og er i 1865 bosatt på Venberget i Grue med fem barn.  

Torsten Nilsen, født 1807, var dreng på Skaare da han i 1832 giftet seg med datteren på Pind, Berthe født 1810. De er innerster her når Maren blir født 1832 og Martin kommer i 1834. Søsteren Anne Larsdatter er i tjeneste på Stollsnor når hun i 1839 gifter seg med Johannes Johannesen, født 1816 fra Grue og dreng på Nor. De er innerster på Pind når de får datteren Karen i 1839 og sønnen Lars i 1842. Senere flytter de til Mellem under Lystad, og i 1865 er de husmenn på Sætersæter i Vinger.

Pinn 1953. Widerøes Flyselskap/Kongsvinger kommune.

Nye husmenn

Kristian Pedersen, født 1816, var husmann her i 1865. Han var gift med Maren Olsdatter, 44 år, og de hadde sønnen John på 19 år, samt tjenestepiken Berthea Arnesdatter på 19 år. År 1900 er hun ugift vaskekone på Lillestrøm. Kristian og Maren er husmenn her også i 1875 og John hjelper til på plassen. Hanna Kristiansdatter, født 1854 i Grue, er nå tjenestepike. Kristian og Maren er også familiens overhoder i 1891, men sønnen John er i ferd med å overta.

I 1865 fødde Pind 2 kuer, 4 sauer og 1 geit, og sådde 1/8 tønne bygg, 1/2 tn. blandkorn, 1,5 tn. havre og satte 2,5 tønner poteter. I 1875 fødde plassen 3 kuer og 5 sauer, og sådde 1/2 tønne hvete, 1/2 tn. bygg, 3 tn. havre, 3/8 tn. gras, 3 tn. frø og satte 3 tønner poteter.

John Kristiansen, født 1847, ble gift med hushjelpen Hanna Kristiansdatter, se foran. I 1891 bor de på plassen med barna Kristian født 1886 og Marius i 1888. Gustava Gundersdatter, født 1876 er tjenestepike. John er husmann og slakter ved tellingen 1900. Han og Hanna bor med barna Kristian, Marius og Maren født 1894. Bestemoren Maren har føderåd, og Arne Olsen, enkemann født 1829, losjerer og livberger seg som beinhandler og skreppekar. I 1910 bor John og Hanna her med Kristian, Marius og Maren, samt en losjerende skogsarbeider.

Marius Johnsen Pind, født 1888, overtok etter faren. Vet tellingen 1920 bor han her som tømmerkjører sammen med kona Marie Haakonsdatter, født 1895 i Grue og flere barn, Helge født 1914, Karla 1916 og Inga 1918. Også John og Hanne bor på plassen sammen med Maries bror Ingvald, født 1896.

Pind ble skylddelt i 1927 og med skjøte til Marius året etter. Han står som eier i 1950. Asbjørn Pind overtok i 1960.

14 Pind 0 mark 59 øre   Marius Pind

Se også

Kilder og litteratur

Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

Gunnar Bratlies tegning av Brede Nords overfall i 1816. Etter Martin Delhi: Fredrikstad bys historie, b. 2, 1964.

Postrøveren Brede Nord

Brede Arnesen, født 14. januar 1787 på Pind, vervet seg som soldat i det nordenfjeldske regiment i 1806. Han ble permittert i 1814 og fikk året etter borgerbrev som høker i Fredrikstad. Han hadde tatt navnet Brede Nord og giftet seg 5. februar 1815 med Anne Larsdatter, født 1791 fra garden Aarum i Borge, men de fikk ingen barn.

Høker var betegnelse på en kjøpmann med begrensede rettigheter, og Brede hadde fått rett til å brygge øl for salg til det svenske garnisonssykehuset i byen. Han endte allerede i 1815 opp med en beskyldning om tyveri av brannutstyr som førte til en kostbar rettsak som kan forklare hans senere valg.

To postran

Natt til fredag 1. desember 1815 ble i posttransporten i hovedruta mellom Kristiania og Fredrikstad overfalt og ranet i Mosseskogen. Transporten foregikk med hest og slede, og postfører Halvor Olsen ble slått i svime og ille tilredt, men overlevde. Utbyttet for røveren ble 2400 rdl. Det ble utlovet en belønning på 1000 rdl. men ranet ble uoppklart.

Natt til 29. oktober 1816 skjedde et tilsvarende overfall ved Karlshus i Råde. Den 16-årige postføreren på vogn trukket av hest ble slått bevisstløs, men overlevde. Røveren fikk denne gang med seg 1600 rdl. som var lønninger til soldater i garnisonen i Fredrikstad, men overså en postsending med langt høyere verdi.

Kirkeboka med Brede Arnesens dåp. Senere er innført opplysning om postrøveriet - men med spørsmålstegn bak.

Etterforskning

Byfogden i Fredrikstad sto for etterforskningen med bistand fra sorenskriveren. Mistanken falt tidlig på Brede Nord, og allerede to dager etter siste ranet ble han arrestert. Til tross for at det ble funnet en del penger i hans hus, nektet han enhver befatning med ranet og påsto at han hadde vært hjemme hele natta.

Hele 62 vitner skal ha blitt avhørt, deriblant kona som bekreftet at Brede hadde hvert hjemme. Bredes søster Ingrid som var på besøk, vitnet motsatt og fortalte at broren ikke hadde vært hjemme den natta ranet skjedde. Etterforskerne fant dette interessant, og for «å holde henne i godt lune», ble hun tilbudt både reisepenger og nye sko. I et senere avhør fortalte hun om at Brede tidligere på året hadde kommet hjem med en pakke med nye riksbanksedler uten å berette hvor han hadde fått dem fra.

Også kona Anne ble presset etter at stadig mer av pengene fra ranene ble funnet, blant annet i boligen Anne hadde flyttet til etter siste ranet. Hun tilsto å ha oppbevart deler av ransutbyttet. Under en åstedsbefaring tilsto også Brede Nord og hevdet at motivet var at han trengte penger for å dekke advokatbistand i forbindelse med en tyveribeskyldning sommeren 1815. For denne saken ble han frikjent vinteren 1817.

Dom og straff

Med en tilståelse ble det ingen lang rettsprosess. Den 3. juli 1817 fikk Brede Nord sin dom i Høyesterett. Her ble han mot en stemme dømt til døden etter straffelovens paragraf om landeveisrøveri. Han skulle halshugges, kroppen skulle på «steile og hjul» og hodet på stake. Kongen avslo søknaden om benådning, og 28. august 1817 ble straffen fullbyrdet. Som rettersted valgte man stedet i Mosseskogen der det første overfallet skjedde, og på lokale kart benevnes dette fortsatt som Retterstedet.

Kilder og litteratur

[TRENGER MER PRESISE KILDEHENVISNINGER]

  • Finn Erhard Johannessen: Alltid underveis (bind I) Postverkets historie (1997)
  • Martin Dehli: Fredrikstad bys historie (bind 2 1964)
  • Mossehistorien.no
  • Wikipedia