Rekstad (Stange gnr. 82/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Rekstad
Rekstad i Sbb.JPG
Rekstad i Stange bygdebok bind. 2 (1951)
Sted: Stange Vestbygd
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 82
Bnr: 1
Type: Gård

Rekstad er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger langs Sørumvegen like sør for Stange kirke.[1] Nabogårder er bl.a. Ven, Østre Alm og Vestre Hemstad.

Navnet

Navnet kan opprinnelig være Rikulfstadir ay mannsnavnet Rikulfr, men kan også være Refstadir av mannsnavnet Refr (fs er blitt til ks).[2]

Eiere og brukere

Under arbeid!!


Anders Rekstad var lagrettemann den 2. november 1523. Antagelig av adel. Se D. N. I nr. 1064. Anders og 9 andre "gode herrer" og menige almue "tingede kong Fredrik landet til". I 1528 er Andres oppsitter. Denne Anders er muligens den Anders Styrson som kjøpte Busvold. Anders Rekstad (gift med Helga Halvorsdatter) opptrær ved skifte på Nøttestad i 1556. Barn var trolig:

  1. Gulbrand Andersen (-ca. 1612). Se neste bruker.

Gudbrand Andersen (-ca. 1612). I slutten av 1500-tallet har det bodd en Gudbrand (Andersen) på Rekstad. Det er skifte etter ham på Rekstad 3/1 1613. Barn:

  1. Eline, (gift med Oluf Håkonsen på Tokstad, Veldre), arvet gods på Eiker, parter i Harstad, Skjøll, Skott og Spæren.

Oluf Rekstad og Karen Engebretsdatter (Nordre Rekstad). I 1612 er Oluf Rekstad oppsitter og odelsbonde. Han eier da 1 hud 3 skinn i Rekstad, 3 huder i Harstad ødegård med Hestnæs seter. I odelsjordboken 1615 eier Oluf odel 4½ hud ½ skinn i Rekstad, 2 huder 4½ skinn i Harstad med Hestenes seter. Hans 2 søstre eier i Rekstad 2½ skinn, i Elstad (Eidsvoll) 1 hud, i Hestnes 4½ skinn, i Harstad 3 skinn. I 1624 eier Oluf 6 huder i Elstad, 1 hud i Hestnes, ½ hud i Harstad.

Barn:

  1. Arne Olufsen. På grensevakt 1644-45.
  2. Engebret Olufsen
  3. Gulbrand Olufsen. Iflg. sakefallslistene 1632-33 ble Gulbrand Olsen botlagt for leiermål 6 dlr.
  4. Sjøne Olufsen. På grensevakt 1644-45.
  5. Ragnhild Olufsdatter
  6. Live Olufsdatter
  7. Helga Olufsdatter. I 1625 eier Helge Rekstad odel 11 skinn i Rekstad.
  8. Maren Olufsdatter. I 1625 eier Maren Rekstad odel 1 hud i Elstad
  9. Åse Olufsdatter

Oluf er nok død før 1636, for da er Karen nevnt som oppsitter for nordre. Den 21/2 1663 er det skifte etter Karen Engebretsdatter.

Anders gift med Kari Halvorsdatter (-1671). Han hadde odel 2 1/2 hud i Rekstad ifølge odelsjordboken 1615. Nevnt som oppsitter av søndre Rekstad i 1634, 1635 og 1636 (eier 6 huder, 5 skinn i Rekstad, 3 skinn i Harstad, 1 hud i Hestnes og 1 hud i Elstad - sammen med Oluf).

1634 er Anders og Karin nevnt som oppsittere, i 1635 eier Anders og Oluf 6 huder, 5 skinn i Rekstad, 3 skinn i Harstad, 1 hud i Hestnes og 1 hud i Elstad.

1641 eier Anders og Karin 5½ hud 3 skinn i Rekstad, 1½ hud 2 skinn i Elstad, ½ skpd. tg. i Ljøsen, 1½ skpd. i Rinsvold, ½ hud i Hestnes, 3 skinn i Harstad ødegård.

1654 står Anders og Sjønne som eiere av 8 huder 3 skinn i Rekstad, medeier er Stange kirke 1 hud og Stange prestebord 1 hud. 1653 er Sjøne Rekstad lagrettemann.

Barn:

  1. Arne Andersen (ca. 1636-) bruker 1664, 1 sønn, Anders Anders, f. o. 1663.
  2. Anne Andersdatter (skifte 8/7 1700), gift med Anders Thoresen, som ble gift igjen med enken Malene Olsdatter Hemstad v. Skifte etter Anders Thoresen på Rekstad 13/4 1701.
  3. Alis Andersdatter (skifte 8/12 1697), gift med Amund Olsen Gillund s., f. o. 1654.

På Anne og Alis' vegne møter ved skiftet i 1671 deres søskenbarn Knud Jonsen Ile (f. o. 1624).

Sjøne (Olsen?), oppsitter 1645, lagrettemann 1653, død før 1664. (Hans enke antagelig gift igjen med Anders Alfsen). Av Sjønes barn kjennes:

  1. Ole Sjønnesen (ca. 1655-), bor på Skrepperud 19/7 1703 da han overdrar Nordre Rekstad i 27 år til Erik Olsen og kone Mari Dyresdatter
  2. Kari Sjønnesdatter, gift med Siver Olsen Haugen.


Gården var opprinnelig 1 gård, men har 2 brukere allerede i midten av 1600-tallet, og blir kjøpt sammen til en gård i 1741 av løytnant Halvor Holm.

Søndre Rekstad

Anders Thoresen (d. 1701), gift med Anne Andersdatter Rekstad (d. 1700). De hadde barna:

  1. Anders Andersen, f. o.1676,
  2. Peder Andersen (1679-1738), bruker 1706.
  3. Ingeborg Andersdatter (1677-1755), eier 1737-1741.
  4. Gjertrud Andersdatter(1684-1739)

8/7 1700 var det skifte etter Anne Andersdatter, brt. 446, netto 377 rdr., her tatt med 3 huder i Rekstad med bygsel over 1 hud, takst 320 rdr., pantsatt for 200 rdr. Ved skiftet møtte for barna som de nærmeste Erik Rekstad og Ole Hemstad.

Ved tinget 19/12 1705 kvitterte Anders Andersen Rekstad for mottatt arv etter sine foreldre 40 rdr., som hans bror Peder har betalt.

23/3 1706 pantsatte Peder Andersen Rekstad (3 huder + 1 hud til Stange prestebord) til Kristofer Kristofersen Ven for 270 rdr og 11/10 1709 overdro Peder Andersen sin gård til Kristofer Kristofersen Ven til bruk i 6 år. I leien følger bl. a. med: 2 kuer, en 4-års kvige, 3 3-års, 2 2-års og 11 1-års kviger. Dessuten har Kristofer bygd 1 stue til 70 rdr. som Peder Rekstad skal betale.

11/6 1712 makeskifter Svend Olsen Nordre Remmen sin gård Mosebekken (1 fjerd. tg.) med Arne Andersens del av Rekstad, men 16/7 1712 protesterte Peder Andersen Rekstad mot dette makeskifte. Ved tinget 19/6 1714 stevnet Svend Olsen Remmen til svekkelse av sorenskriver Blichfeldts dom av 12.-13/11 1708 angående Rekstads innløsning.

Ved dom av 15/9 1714 fikk Svend Remmen rett til å innløse 3 huder i Rekstad med bygsel og bygselrett for 1 hud (Stange prestebords) for 217 rdr. 18/7 1714 forlangte Peder Andersen tingsvitne om sin fattigdom og at han ikke kan fullføre sin sak mot Svend Remmen og Arne Rekstad uten at han fører sin sak på slett papir.

Ved tinget 9/7 1715 stevner Peder Rekstad Svend Olsen Remmen for at han med sitt bohave har flyttet inn på Rekstad (søndre). Dom: Hvis de ikke blir forlikte, skal Svend flytte fra gården. - Ved tinget 15/6 1715 stevnes Peder Andersen av Svend Remmen til utlevering av gården Rekstads (søndre) avling og avgrøde. Dom: Innstevnte bør beholde og bruke gården til dom er falt ved høyesterett. Ved tinget 16/9 1715 stevnet Svend Remmen til underkjennelse sorenskriver Jensens dom av 15/6 1715 om citantens frakjennelse av inneværende års bruk av søndre Rekstad til fordel for Peder Rekstad. Dommen av 15/6 1715 ble stadfestet.


I 1718 betaler i krigsstyr: Kjeld (søndre) 3 rdr. 1 mrk.


28/4 1722 pantsetter Peder Andersen søndre Rekstad til Jens Halvorsen Biskoplien for 580 rdr. og 17/4 1724 til foged Erik Lange.

Ved matrikuleringen 1723 er Peder Andersen oppsitter, og er eier av 3 huder med bygsel over 1 hud Stange kirkes og 1 hud Stange prestebords.


Ved skjøte 13/4 1726 solgte Peder Andersen søndre Rekstad til Lars Pedersen (Arnkvern, Furnes) - med protest fra Peder Andersens søster, Ingeborg, og ved tinget 5/2 1728 stevner Ingeborg Andersdatter tambur Lars Pedersen til fravikelse av søndre Rekstad, og ved skjøte 29/3 1729 selger Lars Pedersen igjen til Peder Andersen, fremdeles med protest fra Ingeborg Andersdatter Ved tinget 14/7 1729 overdrar Peder Andersen søndre Rekstad til Lars Pedersen som brukelig pant i 6 år. Lars Pedersen døde 1732, begr. 2/6. Det er skifte etter Lars 15/10 1732, brt. 1131, netto 439 rdr., her tatt med pantegods i Rekstad 3 huder med bygselrett over 1 hud, Stange prestebords. Takst 858 rdr.

Ved tinget 19/7 1730 stevner Peder Andersen Anders Arnesen (f. o. 1663), fordi han har bemektiget seg bruken av Rekstad ødegård, som tilhører citanten. Ved tinget 23/7 1731 stevnes Peder Andersen av Anders Arnesen for odelsrett til Rekstad.

Ole Eriksen Rekstad (d. 1742, 57 år) er kommet i besittelse av søndre Rekstad, og ved tinget 18/7 1736 stevner Ingeborg Andersdatter Ole Eriksen til fravikelse av s. Rekstad, da hun mener at hun er 1. odelsberettiget, og dommen går ut på at han skal fravike Rekstad mot 858 rdr., og 22/6 1737 og 14/4 1738 innløser Ingeborg gården fra Ole Eriksen.

Ingeborg Andersdatter

14/4 1740 pantsetter Ingeborg gården, og ved skjøte 14/4 1741 selger hun til capt. des armes Halvor Jensen Holm (fra Hovindsholm). Ved skjøte 22/12 1754 selger løytnant Holm igjen til Ingeborg Andersdatter, som samme dag igjen gir skjøte til Holm.


Nordre Rekstad

I 1718 betaler i krigsstyr: Erik Rekstad (nordre) 6 rdr.

Ved matrikuleringen 1723 er Erik Olsen oppsitter, og hver av dem (Erik og Peder) er eier av 3 huder med bygsel over 1 hud Stange kirkes og 1 hud Stange prestebords.



Ved folketellingen 1664 er disse ført under Rekstad: Anders Alfsen, 32 år, Ole Sjønnesen 10 år, Arne Andersen 28 år, Anders Arnesen 2 år, Mari Olsdatter og Karen Halvorsdatter (skifte 24/1 1671, brt. 84 netto 25 rdr., dessuten jord s. Rekstad en part i gården. Hun hadde vært gift med Anders).

Ved matrikuleringen 1669 er Kjersti, Karen og Arne oppsittere. Generalmajor Reichwein er da eier av 1 skpd. 2 ½ lispd. tg. med bygsel over 7½ lispd. kirkens. Oppsitteren Arne eier 15 lispd. med bygsel over 7 ½ lispd. Knud Iles og 7½ lispd. Stange prestebords. Det heter da: "Jordisengene er gode, er til gården 2 enger og 2 hager, hvorudi findes ingen tjenlig skaug uden til gjerdesfang og brendeved. Torve sæter på Morskogen. En hornmelhage."

21/2 1663 er det skifte etter Karen Engebretsdatter (gift med Ole), brt. 60, netto 8 rdr., dessuten jord i Rekstad 3 huder, i Hestnes 6½ skinn, Harstad 3 skinn, Elstad 1 hud. 1678/79 gir Arne i tiende: 3 settg. rug, 9 kvarter bygg, 3 kvarter havre og Anders: 7 settg. rug, 3 tønner bygg og 1 tønne havre.

23/11 1674 pantsetter Arne gården til Mads Nilsen Frangstøen for 36 rdr. mot pant i 2 huder i Rekstad og 29/3 1675 tgl. 3/6 1675 pantsetter Arne 3 huder i Rekstad mot 150 rdr. 26/4 1675, tgl. 23/10 1675 pantsetter Anders Olsen Rekstad til Halvor Atlungstad for 200 rdr. mot 2 huder i Rekstad. Ved tinget 23/10 1677 forlangte Hans Hetshel tingsvidne om utbetaling av Anders Thoresens og Amund Gillunds arveparter i Rekstad - på hustruers vegne. I jordeboken 1688 er Anders oppsitter - skyld 8 huder. Oppsitteren eier 3 huder med bygsel over 1 hud (Stange kirkes) og Erik Engebretsen Grønstad (1644-16/7 1727) eier 3 huder med bygsel over 1 hud (Stange prestebords).

I jordeboken 1688 er Anders oppsitter - skyld 8 huder. Oppsitteren eier 3 huder med bygsel over 1 hud (Stange kirkes) og Erik Engebretsen Grønstad (1644-16/7 1727) eier 3 huder med bygsel over 1 hud (Stange prestebords).

1695 betaler Erik (Olsen) odelskatt av 6 huder, og 1697 er Erik Rekstad og Anders (Thoresen) Rekstad ført som oppsittere.

5/6 1695 er det skifte etter Erik Olsens kone Elen Olsdatter (Ven), brt. 534, netto 504 rdr., her tatt med jord 3 huder med bygsel i Rekstad (takst 300 rdr.) og 25 ½ lodd sølv. For barna møter deres morfar Ole Jacobsen Ven.


Ved tinget 9/7 1703 overdrar Ole Sjønnesen, født på Rekstad og Siver Olsen Haugen på kone Kari Sjønnesdatters vegne, Rekstad (skyld 3 huder med bygsel over 1 hud kirkegods) i 9 åremål (27 år) til Erik Olsen og Mari Dyresdatter, fordi Erik Olsen har lånt de rette brukere 581 rdr. 6 skill. Erik skal også ha igjen alle sine til gårdens drift gjennom årene utlagte penger med renter.






Erik Olsen, nordre Rekstad selger ved skjøte 3/3 1736 til sønn Dyre Eriksen, som ved skjøte 14/4 1741 selger til capt. des armes Halvor Holm. Begge Rekstadgårdene er således slått sammen til en gård igjen, og det har siden vært en gård. Ved tinget 25/4 1754 stevner Jens Olsen Temmen (sønn av Ole Eriksen (Råe), løytnant Holm til fravikelse av n. Rekstad. Dommen går ut på at innstevnte skal fravike nordre Rekstad innen neste faredag mot 1712 rdr. Jens Olsen overtar ikke gården, men 7/4 1755 selger han sin odelsrett til Rekstad n.

Ved skjøte 10/4 1762 selger løytnant Halvor Holm halvdelen av Rekstad til Gunnor Nilsdatter, Løten (enke etter Jon Norderhaug), og samme dag den annen halvdel til hennes sønn Even Jonsen, for 1650 rdr. for hver del. Løytnant Holm kjøpte samme år gården Saxlund. Tidligere hadde han eid Vardeberg. Ved skjøte 29/10 1765 selger Gunnor Nilsdatter sin halvpart (nordre) til sønn Even Jonsen for 1400 rdr., han er således eier av hele Rekstad. 23/7 1753 ble tinglyst odelslysning på gården Rekstad fra Kristen Josefsen.

Ved skjøte 18/3 1794 selger Even Jonsen og kone Inger Gulbrandsdatter til eldste sønn Jon Evensen (8 huder) for 3999 rdr. d. c. Det holdes skifte etter Even Jonsen 13/12 1802 (formue 98, gjeld 215 rdr.), og etter Inger Gulbrandsdatter 19/11 1816.

24/5 1803 holdtes takst på Rekstad (eier Jon Evensen). Den før 12 hester og 38 a 40 kuer. Utsæd 36 tønner. Jorden ble taksert for 7000 rdr., husene for 2000 rdr. Jon Rekstad kjøpte Korsødegården ved skjøte 1/5 1822 for 3250 spd. Jon Evensen døde 22/3 1840.

Gården Skrepperud hadde også tilhørt Jon Rekstad (kjøpt 14/4 1819), og den ble 17/11 1825 solgt til Borger Larsen Mostuvangen for 1000 spd. Ved samfrendeskifte 24/10 og 23/12 1840 ble gården Rekstad (gammel skyld 4 skpd. tg., ny skyld 24 dlr. 4 ort 12 skill.) - med anpart i seteren Blikfjeldet eller nordre Sørby i Trysil - overdradd til sønn Jon Rikard Rekstad for 5500 spd. og føderåd til mor Randi Frantsdatter Seteren var kjøpt av Nils Gaustad og Jon Rekstad ved skjøte 10/12 1810 fra Peder Ilsås. Ved auksjon 10/11 1840 ble enkens eiendom, Korsødegården, med Halstensrud, solgt til Amund Arnesen Nøttestad. Jon Rekstad døde 14/4 1845, skifte 22/12 1845.

Rekstad ble overdradd hans søster Eline Jonsdatter (f. 1803). Eline ble 29/12 1856 gift med frisør Johan Martin Eckhardt, f. 1807 i Frankfurt am Main. Eckhardt pantsatte gården 2/5 1857 for 6000 spd. og 9/8 1858 for 5000 spd. Eline døde 15/11 1861. - Eckhardt solgte Rekstad i 1873 til Bernt Paulsen, (f. 3/11 1821 på Vik, d. 4/1 1896). Bernt Paulsen var eier av Bye i Løten før han kjøpte Rekstad. - Etter Bernt Paulsens død overtok hans eneste sønn, Knut Paulsen, (f. 13/1 1847, d. 11/11 1942).

Hans eldste sønn, Bernt Paulsen, overtok Rekstad i 1904 og driver den fremdeles.


I 1723 ble dessuten avlet 79 lass høy og endel lin, i 1866 350 skpd. høy og 400 t. poteter (satt 50). I 1723 ble sådd: 1 t. rug, 15 t. bygg, 5 t. havre og 2 t. erter. Det heter da at gården ligger i sollia, er lettbrukt og jorden god. - I 1875 ble sådd: 2 5/8 t. rug, 10 2/8 t. bygg, 21 t. blandkorn, 6¾ t. havre, 2¾ t. erter, 6/8 t. grønnfor, satt 48 t. poteter og hadde ¼ mål rotfrukter.


Det er 2 hovedbygninger, den ene, føderådsbygningen, fra 1750. Hovedbygningen er bygd i 1820-årene som Østerdalsstue. Jon Evensen fikk tømmeret til denne av eieren på Grunset, Elverum, for å bygge i Østerdalsstil, men hans sønn Rikard lot denne bygning i 1840-årene påbygge en etasje, og bygningen er senere uforandret. Tidligere var det 3 tømmerlåver. I 1888 er bygd låve med stall, drengestue, vedskjul og rullebu. Gråstensfjøs bygd i 1820, ominnredet i 1860. Stabbur med matklokke, som i sin tid er kommet fra Vik.

Ved branntakst 17/11 1859 var det disse hus: 1) Våningshus (på vestre side) i 2 etasjer med 28 fag vinduer. 2) Våningshus (på nordre side) i 2 etasjer med 29 fag vinduer. 3) Stabbur (på østre side) med 1 rum i 1. etasje, 3 rum i 2. etasje og 2 rum på loftet - med matklokke. 4) Vedskur på østre side. 5) Låve på østre side (av tømmer), 6) Stabbur (på østre side). 7) Fjøs (på søndre side). av grunnmur med grunnmuret gjødselkjeller - med loft. 8) Stall og låve på vestre side (av tømmer) og et maskinhus med treskemaskin. 9) Smie. 10) Badstue (øst for gården). Branntakst ialt 7090 spd.

Hovedbygningen brente o. 1819. Det fortelles at Jon Rekstad drev tømmerhandel på Kristiania sammen med Nils Jønsberg på Gaustad, Romedal og med Knut Omang. Dessuten byttet de kornvarer og brennevin med gull- og sølvsaker. Disse gull- og sølvsaker oppbevartes hos Jon Rekstad og brente sammen med bygningen på Rekstad. Da disse ikke var assurert, led de så stort tap at Knut Omang måtte selge sin gård 14/4 1819.


1/10 1802 var skylden 8 huder, hvorav Stange kirkes 1 hud og Stange prestebords 1 hud. Eier Jon Evensen. Takst 4800 rdr. - I 1816 er Jon Evensen eier, gårdens takst 7600 spd., løsørets 500 spd., han eier dessuten 2500 spd. og betaler i sølvskatt 206 spd. 84 skill. 1818/19 er skylden 4 skpd. tg. og den får sammenligningstall 63. 1838 får den ny skyld 24 daler 4 ort 12 skill. 1886 er Bernt Paulsen eier, skyld mk. 45,05. Seteren Blikfjellseteren i Trysil er solgt i de senere år. Av gården er intet frasolgt. Skyld 1939 mk. 45,05.


Lars Pedersen (1692-1732), (sønn av Peder Bjørnsen Arnkvern, Furnes (1658-1695), og Anne Larsdatter Opsal lille, f. o.1665). Lars ble 13/7 1724 gift med Berte Olsdatter. De hadde barna:

  1. Lars Larsen (1727-), født på Rekstad
  2. Pernille Larsdatter (1729-), født på Rekstad
  3. Lisbet Larsdatter (1732-), født på Rekstad

Ved skiftet etter Lars 15/10 1732 møtte for barna farbror Mikkel Pedersen Diesen, Vang og for enken Siver Olsen Grindahl.

Enken Berte Olsdatter ble 5/5 1733 gift med 2. Ole Eriksen, d. 1742, 57 år. Av barna kjennes:

  1. Ole Olsen (1736-), født på Reckstad.

Ved skiftet 1732 var det på gården 2 sølvbegere mrk. L.P.S.B.O.D. 1713.

Erik Olsen (ca. 1662-1741) fra Nordre Rekstad ble gift første gang med Elen Olsdatter fra Ven (- ca. 1695). Hun var datter av Ole Jakobsen Atlungstad (Veflingstad) og Ales Tostensdatter Nøttestad). De hadde barna:

  1. Ole Eriksen (1685-7/7 1742), eier av N. Råe, gift med Lisbet Jensdatter Stor Ree (1690-1728).
  2. Marte Eriksdatter, gift 1714 med Kjeld Olsen fra Vestre Dælin. Barn: a) Elen, dp. 4/10 1716, b) Anne, dp. 26/6 1719 (se v. Dælin).
  3. Lisabet Eriksdatter (1692-1750), gift 1721 med Andreas Eriksen Grønstad (1685-1742).
  4. Alis Eriksdatter

Ved tinget 9/7 1703 overdrar Ole Sjønnesen, født på Rekstad og Siver Olsen Haugen på kone Kari Sjønnesdatters vegne, Rekstad (skyld 3 huder med bygsel over 1 hud kirkegods) i 9 åremål (27 år) til Erik Olsen og Mari Dyresdatter, fordi Erik Olsen har lånt de rette brukere 581 rdr. 6 skill. Erik skal også ha igjen alle sine til gårdens drift gjennom årene utlagte penger med renter.

Erik Olsen Rekstad, gift med 2. Mari Dyresdatter Stor Ree. Barn:

  1. Tosten Eriksen (1707-1725) døde på Rekstad
  2. Pernille, dp. 6/2 1715.
  3. Dyre, (1699-1772), 17/4 1736 gift med Live Clemetsdatter Ryen.

Halvor Jensen Holm (Hovindsholm), løytnant, gift med Catarine Grinder, d. 1752. De hadde barna:

  1. Johanne Halvorsdatter Holm (1742-1743), død på Rekstad
  2. Jens Kristian Halvorsen (1744-1807), gift med Sidsel Eriksdatter Ringnes. Se Sakslund.

Halvor Holm g, m. 2. Sara Werner (1727-1805). De var barnløse.

Gunnor Nilsdatter fra Helstad, Vang, gift med Jon Evensen Skillingstad på Norderhaug, Løten. Barn:

  1. Elen, f. 29/12 1732, d. 14/1 1812, gift med 1. Kjeld Olsen Stor Ree (1740-73). 17/4 1781 gift med 2. Morten Eriksen Vardeberg (Mageli, Øyer), 1743-21/7 1830.
  2. Even Jonsen, f. 1730, begr. 2/11 1801, gift med Inger Gulbrandsdatter (1733-20/10 1816).

Even Jonsen og Inger Gulbrandsdatter hadde barna:

  1. Jon, dp. 12/3 1766, neste eier.
  2. Gulbrand, dp. 11/11 1770, d. 12/3 1845, 23/11 1797 gift med enken Lisbet Mikkelsdatter Nøkleholm (1758-1835).
  3. Kjeld, dp. 9/3 1774, dyrlege, eier av Nordsveen, Stange, senere Ånestad, Løten. (20/6 1811 holdtes forhør på Grimerud over Kjel Rekstad på Ånestad fordi han mot forbud hadde solgt hester til Sverige. Han hadde solgt 1 hest og 1 hoppe for ialt 285 rdr.).
  4. Anders, dp. 21/6 1778, i 1816 på Disen, Vang, eier av n. Dælin 1821-39, gift med Johanne Tålesdatter Drogset
  5. Mari, dp. 17/7 1763, d. 24/8 1845, 29/12 1789 gift med Jens Knudsen Ven (1748-1830).
  6. Gonnor, dp. 29/9 1764, d. 30/5 1834, 28/10 1794 gift med Ole Simensen Holte (1769-1847).
  7. Oliv, dp. 11/11 1767, gift med Herman Olsen Hemstad, dp. 23/5 1763, Huse 1787-1826.
  8. Anne, dp. 12/5 1776, 18/7 1826 gift med Jon Eriksen (Elisenberg) (1776-24/1 1856), snekker. Jon Eriksen har snekret mange vakre møbler på Hedemarken, således på Hverven, Vik, Sande, Grimerud og det finnes mange av hans vakre skap herover. Han er født i Brandval og innflyttet fra Kristiania 24/6 1826.
  9. Elisabet, dp. 17/12 1780. Jon Evensen Rekstad var 24/4 1808 utnevnt til fører for bondehæren sammen med 4 andre i bygda.

Jon Evensen, dp. 12/3 1766, d. 22/3 1840, 21/4 1803 gift med Randi Frantsdatter Norderhaug (1774-29/11 1861). Barn:

  1. Eline, dp. 20/10 1803, d. 15/11 1861, 29/12 1856 gift med frisør Johan Martin Eckhardt, f. 1807. Etter å ha solgt Rekstad i 1873 reiste Eckhardt tilbake til Tyskland, hvor han giftet seg igjen.
  2. Anne, f. 20/9 1810, d. 5/1 1862, 31/5 1847 gift med byggmester Georg Fredrik Benkard, eier av Frisvold, f. 1810, d. 29/10 1873 på Gillund (etter fall).
  3. Jon Rikard, f. 1817, d. 14/4 1845, eier fra 1840, ug.

Randi Rekstad bestyrte i mange år gjestgiveriet på Korsødegården, som Jon Rekstad eide 1822-40. Ved skifte etter Jon Rekstad 29/12 1842 var inntekten 15753 spd., netto 15631 spd. - Ved skifte etter Jon Rikard fikk Martinus H. Lalum "Blakken", Jørgen N. Huseby en ny karjol, Kari Mortensdatter Huseby hans sølvsnusdåse, lensmann Ringnes hans sølvsylinderur med gullkjede, pastor C. B. Heltberg hans ulvskinnspels og Knud Ven et nytt birketræs divanbord med 1 sofa og 1 dusin stoler.

Bernt Poulsen (1821-1896) født på Vik var i 1875[3] gårdbruker og selveier. Han ble 26/2 1846 gift med Alis Pedersdatter Lund (1823-1904), hadde 1 sønn,

  1. Knud Poulsen (1847-1942), født i Løten

Knud Poulsen (1847-1942), 15/6 1872 gift med Kari Martinusdatter Lalum (1845-1926). I 1900[4] var Knud gårdbruker, selveier og organist. De hadde barna:

  1. Bernt Rikard Paulsen (1873-), agronom, 1905 gift med 1. Skjolda Godager, Lalum, f. 4/6 1874, d. 25/3 1906. 1913 gift med 2. Petra Hekne, f. 14/10 1881 (datter av Peder og Elisabet Hekne, Romedal).
  2. Nils Martinus, f. 24/3 1876, d. 1940, forretningsmann Oslo. 2/5 1903 gift med Valborg Kulby. Barn: a) Astrid, f. 1904, b) Solveig, f. 1906, c) Berit, f. 1911. 3) Edvin Albert, f. 24/5 1880, d. 29/1 1895. - Knut Paulsen var musikkinteressert, var i 37 år organist i Stange kirke og spilte ofte de gamle dansene på ballene, selv i 90-årsalderen spilte han Stor Ree-valsen.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Randi Eriksdatter (1830-) budeie i 1875
  • Oline Olsdatter (1855-) kokkepike i 1875
  • Kristine Johannesdatter (1860-) født i Løten, stuepike i 1875
  • Andreas Syversen (1851-) fra Løten, tjenestedreng i 1875
  • Ottinus Kristiansen (1855-) stalldreng i 1875
  • Oline Olsdatter (1855-) budeie i 1875
  • Petter Torstensen (1798-) lægdslem i 1875
  • Olaus Kristoffersen (1860-) lægdslem i 1875
  • Klara Jensdatter (1879-) fra Ringsaker, kokke i 1900
  • Julie Jensen (1885-), fra Ringsaker, stuepike i 1900
  • Elise Pedersen (1884-) underbudeie i 1900
  • Anna Diseth (1882-) fra Romedal, husjomfru i 1900
  • Martinus Olsen (1840-) stallkar i 1900

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1723 var det 2 husmenn. I 1777 var det 4 husmannsplasser:

Ødegården

Stranda , nevnt 1760

Støen

Rønningen

Nystuen

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[5][6] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Regstad i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
  4. ↑ Rekstad i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
  5. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  6. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Rekstad (Stange gnr. 82/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.704098° N 11.127629° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Rekstad_(Stange_gnr._82/1)&oldid=2095027»