Søren Rogne (1854–1923)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Søren Andersen Rogne (født 14. august 1854 i Vardal, død 25. august 1923 i Østre Toten) var vegvokter. Han vokste opp i Vardal, men flytta rundt 1885 til Kraby-området i nabokommunen Østre Toten. Han og kona Randine fikk tolv unger.

Bakgrunn

Han vokste opp i Øverbymarka, i Hunndalen i daværende Vardal kommune, som yngstemann i en søskenflokk på sju. Foreldrene Anders Hansen (1810–1899) og Agnete Knutsdatter (1808–1902) var husmannsfolk og bodde på en av plassene som hørte til garden Øverby. Ifølge folketellinga 1865, da Søren var 11 år gammal, var familien bosatt i den nedre Øverbystuggua (Nerstuggua). Faren arbeidde blant annet som snekker.

Etter konfirmasjonen var Søren blant annet tjenestegutt på garden Madshus.

Ekteskap og familie

I 1878 gifta han seg med den to år eldre sambygdingen Randi Pedersdatter (1852–1948), og de fikk disse ungene:

  • Andreas (1878–1946), baneformann, bosatt i Sem ved Tønsberg.
  • Anna (1879)
  • Laurits (1881–1971)
  • Hilda (1883)
  • Petra (1885)
  • Ragnvald (1886–1959), telefonmontør, bosatt i Østre Toten.
  • Klara (1888), døde tidlig?
  • Kristian (1890–1986)
  • Ragna (1892), g. Slaatsveen.
  • Klara (1894)
  • Harald (1897–1943)
  • Emma (1898)
  • Ole (1911), pleiesønn?

Vegvokter på Toten

Familien bodde en kort periode i Vestre Slidre, i 1878/1879. Sørens eldre bror Anton (1850–1891) hadde flytta dit noen år før, for Antons kone Ragnhild (1840–1925) var opprinnelig derfra. Før jula 1879 var allikevel begge familiene tilbake i Vardal.

Søren var titulert som «Inderst og Veiarb.» da dattera Anna andre juledag 1879 ble døpt i Hunn kirke. [1] De bodde da på Askjum, som lå like ved garden Undlien, startpunktet for den nye hovedvegen som var under bygging mellom Vardal, Toten og Feiring.[2] De neste barna som Søren og Randine fikk, ble født på Østre Toten, der vegarbeidet fortsatte i retning Feiring.

Fra ca. 1885 var de bosatt i Kraby-området, i nærheten av Hoff kirke. Her bygde de opp småbruket Rogne, som i 1903 ble skilt ut som sjølstendig eiendom.[3] Etter at anleggsarbeidet var ferdig, fortsatte Søren som vegvokter.[4] Eiendommen Rogne lå da praktisk til, helt innåt den nye hovedvegen.

Søren Rogne døde 25. august 1923, 69 år gammal. Eldstejenta på nabogarden Gile, Elisabeth. g. Sandberg, skreiv over 70 år seinere om dødsfallet: «Da Søren Rogne døde laget mor en krans som Pål [broren] og jeg skulle gå med - vi var vel en 6-8 år. Randine takket oss gråtende og spurte om "vi itte ville sjå'n Søren". Nei takk, vi ville ikke det, og skyndte oss hjem igjen.»[5]

Referanser

  1. Søren Andersen i Ministerialbok for Vardal prestegjeld, Hunn sokn 1878-1892 fra Digitalarkivet
  2. Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjonNettbiblioteket, s. 183-184.
  3. Toten sorenskriveri panteregister 33, side 420a.
  4. Ifølge kona Randine tjente Søren 400 kroner i året. Det er uvisst hvilket tidsrom hun refererer til. Randine ble omtalt i Totens Blad i forbindelse med 95-årsdagen sin i 1947. Se Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Sandberg, Elisabeth: Utg. E. Sandberg. 1995. Om dagliglivet på Gile da vi var små : Peder Gihle, Barbra Gihle f. Landmark, deres barn og nære slektninger. Digital versjonNettbiblioteket, s. 22. Elisabeth og Pål Gihle var født i henholdsvis 1907 og 1908, og var derfor 16 og 15 år gamle (ikke 6-8) da de kom med krans til Rogne-familien.

Kilder og litteratur