Sagdalsundergangen i Strømmen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Før 1973 kunne en lastebil til nød møte en personbil, men ikke en annen lastebil i Sagdalsundergangen.
Kartskisse fra 1950 der veisystemet fra 1850 er lagt inn med grønt. Planketrafikken mot Gamle Strømsvei gikk opp Gislebakken. Det måtte anlegges bomvokterstue da Hovedjernbanen kom i 1852-54.

Sagdalsundergangen i Strømmen i Lillestrøm kommune har ikke alltid hatt dette navnet, og har ikke alltid ligget på samme plass. Den aller første undergangen kom vel med anlegg av Hovedbanen i 1852-53, men da var den primært beregnet på Strømmen Sidebanes forlengelse ned mot Skjærvasaga. Den første vi kan kalle veiundergang kom ikke før i 1901-04, da den nye brua for Hovedbanens dobbeltspor ble anlagt. Veitrafikken på Gamle Strømsvei ble da omlagt fra veien over sporene via Gislebakken ned mot Ryenhuset, og samtidig kunne bomvokterstuen som hadde vært der siden 1853 legges ned. I 1910 ble så Strømsveien anlagt, dermed måtte Gamle Strømsvei få sitt nåværende navn.

Veiundergangen var mer enn god nok så lenge biltrafikken var beskjeden i både antall og størrelse. Men undergangen var både lav og smal, og som vi ser av bildene ble det vrient når det kom store busser og lastebiler. Rundt 1970 var det endelig klart for å anlegge ny undergang slik den ligger i dag. Bildene forteller med all mulig tydelighet at en ny undergang var nødvendig.

En liten anekdote hører med til historien, den er fortalt av Åsmund Johnsbråten, født i 1938, nå bosatt i Fredrikstad. Åsmund bodde på Stavtoppen, og siden veien til Sagdalen skole var i lengste laget fikk de lov til å bruke spark eller rattkjelke. Veiene var vanligvis ikke strødd, så de fikk som regel god fart på hjemveien nedover Strømsveien. Men en dag det var ekstra fin hålke ble farten litt for stor, og da han på rattkjelken sin møtte «Blåbussen» midt i undergangen hadde han ingen sjanse til å stoppe. Han la isteden inn en kraftig sleiv, og husker at han kunne titte rett opp i fjeset til en forskremt bussjåfør. Han traff ikke bussen, og fortsatte i god fart videre mot Skjettenveien.

Kilder og litteratur

  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. 2. opplag. Strømmen 2009.
  • Bunæs, Steinar: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2007.
  • Bunæs, Steinar m. fl. 2020: Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd. Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og Sagelvas Venner.