Sigvart Slettum
Sigvart Slettum (født 15.januar 1864 i Vestre Toten, død 11.oktober 1935 samme sted) var murer. Blant annet ledet han murerarbeidet da Ås kirke i hjemkommunen ble bygget. Sigvart Slettum var også aktiv i kommunepolitikken.
Livsløp og virke
Sigvart Slettum var sønn av Johannes Svendsen og Severine Christiansdatter Hager. Faren Johannes Svendsen var dagarbeider, og i 1865 var familien losjerende på garden Søndre Stikkbakke i grenda Smågarda, som den gang i sin helhet lå i Vestre Toten kommune.
Sigvart Slettum giftet seg i 1890 med husmannsdatteren Ottilie Andersdatter fra Kolbu. Ekteparet fikk 2 sønner og 6 døtre.
I 1892 kjøpte Sigvart Slettum et areal under garden Øverset, også det i Smågarda. Han bygget våningshus og driftsbygning i 1892, og ved siden av mureryrket drev han sitt småbruk Slettum på 20 mål dyrket mark.
Sigvart Slettum var anerkjent både som gråsteinsmurer og teglsteinmurer. Han satte opp kjellermurer under mange våningshus og uthus rundt om på Toten. Vegvesenet brukte også Slettum i arbeid med bruer og murer. Ved den lokale kraftstasjonsutbyggingen ved Hunnselva, ledet han arbeidet med å støpe rørfundament og deler av demningen.
Det største arbeidet han ledet, var byggingen av Ås kirke. Den ble innviet i 1921, og er på ca. 500 m² og med 500 sitteplasser.
Som aktiv lokalpolitiker ble Sigvart Slettum valgt inn i Vestre Toten kommunestyre en rekke ganger. Første gang var i 1904, på Småbrugernes liste. I 1910 og 1916 ble han valgt som representant på Arbeidere og småbrukeres liste, og i 1919 som vararepresentant på samme liste. I 1925 ble han innvalgt på listen Demokratiske arbeidere og småbrukere, og fra 1931 var han varamann for Det radikale folkeparti.
Videre satt han mange år i skolestyret, trygdekassens styre, og styret for Toten kommunale elektrisitetsverk. Han satt også i byggekomitéene for flere offentlige bygg i regionen, slik som Valle videregående skole på Lena og Bondelia husmorskole på Gjøvik.
Hans lokale engasjement viste seg også ved at han satt i det første styret for Vestre Toten Samvirkelag på Bøverbru.
Sigvart Slettum ble 71 år gammel og døde hjemme på Slettum i 1935. «Slettum var i besiddelse av så mange gode egenskaper at han blev respektert og aktet av alle» skrev Oppland Arbeiderblad i et minneord.
Litteratur og kilder
- Sigvart Johannessen i Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1862-1869 fra Digitalarkivet. (Døpte 1864)
- Søndre Stikbakke i folketelling 1865 for Vestre Toten fra Digitalarkivet
- Sigvart Johannessen og Ottilie Andersdatter i Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Kolbu sokn 1878-1894 fra Digitalarkivet. (Viede 1890)
- Sigvart Slettum i Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1928-1941 fra Digitalarkivet. (Begravede 1935)
- Sigvart Slettum i Historisk befolkningsregister.
- Norske gardsbruk : Oppland fylke 1, side 309. Utg. S.K. Granum. Noresund. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket side 376 (biografi), side 578 og 584 (Vestbakken kraftstasjon)
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket side 252 (formann i trygdekassens styre)
- Avskrift av kommunevalgresultater i Oppland fylke 1902-1937. Utg. Opplandsarkivet. Lillehammer. 1986. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Omtale på 70-årsdagen i Velgeren 16.januar 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nekrolog i Oppland Arbeiderblad 15.oktober 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket.