Skogvold (Hamarøy gnr. 270)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Skogvold
Fylke: Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune: Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.: 270

Gården Skogvold i Hamarøy kommune ligger innerst i Bessfjorden, på dens nordlige side. I sør grenser gården mot gnr. 269 Botn lille, mens grensa i nordøst går mot gnr. 271 Sommerset. I nordvest og vest er Skogvold omkranset av fjellene Bogveten [523 m] og Kopparen [292 m].

Gårdsnavnet Skogvold stammer fra eldre tid, og går igjen i kildene tilbake til starten av 1600-tallet. Etter den store skogbrannen i 1763 har navnet mistet mye av sin betydning, da her tidligere var tjukk skog i utmarka.

Jordsmonnet på gården består av mineraljord fra isavleiring på tidligere havbunn, med sterke innslag med annen forvitringsjord og områder med organisk jord. Skogvold blir derfor ansett for å ha middels til høy bonitet.

Skogvold i de eldste tider

Som de andre gårdene i ytre Tysfjord var Skogvold bosatt av samiske gårdbrukere fram til om lag 1600 e.kr. Vi har ingen arkeologiske fornminner som forteller oss om noen konkret aktivitet på gården. Dette skyldes trolig ikke mangel av gårdbrukere, men at den samiske driftsformen ikke satte varige spor etter seg i landskapet. Fra 1600 til 1660 dukker ikke Skogvold opp i sjø-finneskattemanntallet, noe som styrker mistanken om at gården ikke hadde faste brukere. Ved landkommisjonens arbeid i Tysfjord i 1661 var ”Schovold” oppført som kongens eiendom, og taksert til 2 pund. Oppsitter på gården var Berendt Philipsen. Også i krongods- og skattemanntallet i 1664, og i leilendingemanntallet for 1667 ble Berendt oppført med 2 pund i Skogvold. Ved matrikuleringa av eiendommen i 1667 var skylda landskylda blitt redusert til ½ våg [1 ½ pund]. På plassen kunne det såes 1 tønne korn, og antallet husdyr ble anslått til 5 kyr, 3 kalver, 6 sauer, 3 geiter og 1 hest. Ut fra husdyrholdet og de ulike skattene som ble innkrevd forstår vi at Berendt Phillipsen drev en omfattende gårds-produksjon. I 1667 ble det krevd inn både krigsskatt, kornskatt og osteskatt.

Vi kjenner ikke detaljene rundt den første brukerfamilien i Skogvold. Men skattelistene forteller oss at Berendt Phillipsen betalte skatt fram til 1675, men gikk trolig bort samme år, for i 1776 finner vi at Berendt Phillipsens enke var oppsitter og ansvarlig skattebetaler i husstanden. Etter Berendt ble Niels Isachsen Shoufvold ny bruker på plassen. Fra 1682 overtok han 18 skilling av bruket, mens han i jordeboka for 1684 og 1685 er oppført med 2 pund i Skogvold. Niels’ tid på gården tok slutt i 1697, hvor vi samme år finner at enka etter ham er skattebetaler. Det tok likevel ikke lang tid før en ny oppsitter var på plass. 13. juli 1697 mottok Christen Larsen bygsel på Skogvold mot 2 pund fisk i landskyld. For seddelen måtte Christen betale 3 riksdaler 1 ort og 8 skilling.

1700-tallet

Gjennom de neste tjue årene går Christen Larsen igjen i de mange skattelistene fra perioden. En viktig årsak til at kongen hadde en økt frekvens på sinne innkrevde skatter skyldtes Den store nordiske krig. Mens skattekravene i mange tilfeller med-førte at gårder ble lagt øde, var de økonomiske forholdene i Skogvold bedre. I 1712 fikk Christen og kona Inger Amundsdatter datteren Kirsten. Ved matrikuleringa i 1723 var eiendommen fremdeles et krongods taksert til 2 pund. Plassen hadde skog med brensel, men ”ringe fischeland”. Jorda hadde gode solforhold, men den var våt, myraktig og steinete. Den var derfor ansett som dårlig egnet til korndyrking. Her kunne såes 1 tønne blandkorn og ½ tønne på hvilelandet. Av middelmådig blandkorn kunne man dermed høste 1 tønne og 7 skjepper. Høydyrkinga var ellers god. Fra innmarka kunne Christen Larsen i et normalt år høste 14 lass høy. Dette ga rom for å holde 5 kyr, 2 kalver, 18 sauer og 1 hest. Hvor lenge familien drev gårdsbruk i Skogvold vet vi ikke, men fra starten av 1750-tallet var det slutt. Årstallet 1755 markerer starten på en ny epoke i gårdens historie. Dette året ble eiendommen bygslet bort til to oppsittere, noe som for ettertida befestet flerbruksstrukturen på lnr. 250. Ved sommertinget 20. juni 1755 ble Ole Hansen tildelt bygsel på en part i Shcougvold av fogd Hysing, men bare to år etter overtakelsen ble han erstattet av Ole Olsøn. Ved høsttinget 12. oktober 1755 ble Hysings bygsel på de siste 1 pund i gården tildelt Anders Olsen. Anders var gift med Berit Sørensdatter fra Hellandsåsen i Hamarøy. Knapt ti år etter at paret overtok bygselen på gårdparten ble de skyldige i en av de mest alvorlige handlingene i Skogvolds historie.

Skogbrann

11. juni 1763 brøt den største skogbrannen i Skogvolds historie ut ved at oppsitterne på gården mistet kontrollen på en bråtebrann. Ildspåsettelsen hadde bakgrunn i at den tjukke skogen på eiendommen var til plage når husdyrene skulle på beite. Skogen var så tjukk at dyrene kunne komme langt på avveie. Berit Sørensdatter hadde derfor sett for seg at han kunne la store deler av krattskogen brenne ned, men at tømmerskogen skulle skånes. Så ble ikke tilfelle. Takket være særdeles tørt og fint sommervær, og kraftig vind, kom brannen raskt ut av kontroll. I tingboka kan vi lese at brannen varte i nesten tre dager, hvor ”ilden gikk oppover fjellryggen ungefær av lengde en fjerdings vei og av bredde 3 til 4 børseskudd”. Av lagrettsmannen ble det videre tilført at det kun var et kraftig regnskyld som forhindret brannen i å antenne nabogården Storjord.

Ved høsttinget i Lødingen i 1764 erklærte både Anders Olsen og Berit Sørensdatter at de ”nu nok skjønner at betydelig forseelse fra deres side er skjeed. Ved den anmeldte skogild, men da samme er skeed etter en gammel uskikk i bygden og vanvittighet, bad de at ingen dom over dem måtte fattes med bakgrunn i deres fattigdom og deres små umyndige barns skyld”. Deres bønner ble ikke hørt, og med klar tale til allmuen, ble familien idømt ei bot på 4 riksdaler for å ha brent ned kongens skog. Domsavsigelsen ser ut til å ha hatt preventiv effekt, for brannen i 1763 ble den siste av sitt slag i Skogvold. Til tross for domfellelsen fikk ikke Anders Olsens større ripe i lakken enn at han 28. april 1772 ble oppnevnt som lagrettsmann ved lagtinget i Steigen.

Skogvold selges

28. november 1787 ble den ene halvparten av jorda i Skogvold solgt til Willum Jacobsen Lind i Kjøpsvik. 7. oktober 1788 mottok han så formelt kongeskjøte på den 1 pund store parten til 19 riksdaler. Willum drev ikke gården selv, men bygslet den videre til leilendinger. Vi vet ikke om gården var bebodd fra starten av, men fra 16. desember 1790 ble Hans Christophersen oppsitter på plassen. Hans f. 1753, var født og oppvokst i Hamarøy, og som enkemann giftet han seg i 1787 med Ellen Marie Johannesdatter fra Tysnes. Det var trolig gjennom kontakten med sine svigerforeldre at Hans kom over Lind-familiens ledige bygsel. I Skogvold ble paret foreldre til barna; Johannes f. 1787, Christense Elisabeth f. 1791, Andreas f. 1794, og Ingbor Bertina f. 1798. Familien drev den ene parten i gården fram til om lag 1800, da de bosatte seg på Skarberg.

I løpet av 1780-tallet ble ikke bare 1 pund i Skogvold solgt til Lind-familien. Gården opplevde samtidig at den gjenværende statseide jorda skiftet bruker. 10. mai 1786 mottok Paul Christensen fogd Arnkjels bygsel på 1 pund i ”Schougvold”. Paul f. 1747, ble gift med Anne Margrethe Amundsdatter fra Ulvika samme år som gården ble overtatt. Ekteskapsinngåelsen var Pauls første, mens Anna Maria var enke og mor til tvillingene Peder og Ane Maria Pedersen f. ca 1785. Sammen drev de gårdsdrift og fiske her uten å få felles barn.

1800-tallet

Ved folketellinga i 1801 hadde Skogvold to oppsittere, Paul Christensen og Ane Maria Amundsdatter, og Hans Pedersen. Både Paul og Hans ble registrert som ”bonde og gaard beboer”. Dette gir oss ikke mer informasjon enn at vi må anta at den gamle driftsformen, hvor man kombinerte korndyrking, husdyrhold og utnytting av skogens ressurser, var bevart fra 1700-tallet. I 1801 var det i alt bosatt syv personer på Skogvold. Matrikkelforarbeidet fra 1802 resulterte i følgende beskrivelse av plassen: ”Schougvold, med skyld 2 pund, har 2 opsidere. Ved gaarden ingen særdeles herligheder, derfor ansættes den til middelværdie, 66 riksdaler”. Etter lov av 17/8 1818 ble matrikkelen reforhandlet i 1820. I den forbindelse ble Tysfjord-gårdene gjennomgått mer detaljert. Forhandlingsprotokollen forteller at den 2 pund store gården hadde to bruk, som var både statens og proprietærgods. Dette vil i praksis si at lnr. 250 a fremdeles ble drevet av leilendinger under staten, mens lnr. 250 b ble drevet av oppsittere under Lind-familien i Kjøpsvik. I 1820 var utsæden i Skogvold på ½ tønne rug og 2 tønner bygg, som ga 3 fold. Av husdyr hadde de to brukene 1 hest, 5 kyr, 2 kalver og 24 småfe. Ellers ble det nedtegnet at jordbunnen var fuktig og steinete. Utmarksbeitet var dårlig, og det fantes ikke tilstrekkelig med brensel her. Gården ble derfor gitt proporsjonstallet 6, noe som rangerer den til middelverdi blant gårdene i de ytre delene av Tysfjord.

I 1820 var Peder Pedersen oppsitter på det statseide lnr. 250 a, mens det er uklarhet om Hans Pedersen fremdeles drev lnr. 250 b. Fra 7. september 1827 var det i alle fall klart for at Sivert Nilsen skulle ta over bygselen på 1 pund i Jacob Linds bruk. Ti år senere sto plassen ledig, og 18. september 1937 mottok Johannes Nielsen Jacob Linds bygsel på 1 pund i Skogvold. Etter denne overtakelsen finner vi at landskylda på gården ble oppjustert fra 1 pund til 1 pund 2 ort 1 skilling for hvert bruk. En konsekvens av dette ble at Peder Pedersen på lnr. 250 a måtte signere en ny avtale med staten. 13. mai 1841 ble bygselsseddelen, på vegne av staten, signert av fogd Koch.

Over de neste tiårene skulle driftsmønsteret på gården forbli uendret. Fiske og gårdsdrift var de sentrale næringsveiene. Selv om gårdsnavnet skulle tilsi at her kunne være gode forhold for tømmerdrift, hadde Skogvold i denne perioden ingen skog av verdi. Dette kom av den fatale brannen i 1763, hvor alt verdifullt tømmer hadde gått med. I siste halvdel av 1800-tallet opplevde også her overgangen fra en normaltilstand med leilendinger til at brukerne ble selveiende bønder.

SKOGVOLL MIDTRE

  • Gnr. 270 Bnr. 1
  • med 1,06 mark i skyld
  • Matr.nr. 151 L.nr. 250 a
  • med 2 ort 1 skilling i skyld
  • Gammel skyld 1 bismerpund

Gårdshistorie for Skogvold

Lnr. 250 a i Skogvold var en av statens siste salg i Tysfjord. Fram til midten av 1870-tallet ble den drevet av leilendinger, som betalte sine avgifter direkte til staten. En av de mest markante brukerne på 1800-tallet var Peder Pedersen, som drev bruket fra 1820-tallet fram til sin død i 1848. Peder f. 1785, var sønn av tidligere brukere Peder Olsen og Ane Amundsdatter. I 1817 giftet han seg med Karen Daneilsdatter f. 1793, fra Botn. Paret slo seg ned i Skogvold, og fikk etter hvert en stor ungeflokk; Pernille f. 1818, Daniel f. 1820, Peder f. 1822, Paul Christian f. 1822, Malena Christina f. 1824, Hans f. 1826, Ole f. 1826, Andreas Olai f. 1829, Anne Marie f. 1830, Karen Anna f. 1833, Søren f. 1833, og Ane Bergitha f. 1840.

Etter Peders bortgang i 1848 ble drifta overtatt av hans sønn Daniel Pedersen f. 1820. I 1856 ble han gift med Gurine Knudsdatter f. 1832, fra Modal i Hordaland. Etter ekteskapsinngålsen etablerte paret sin egen familie på stedet, hvor de i de med årene fikk barna; Peder Berteus f. 1858, Kristine Helmine f. 1860, Andreas Nikolai f. 1862, Rasmus Ingemann f. 1864, Karen Dalia Sofie f. 1866, Knudt Martin f. 1868, Johan Konrad f. 1873, og Dina Bertine Amalie f. 1875.

1860-tallet

Herredsbeskrivelsen over Lødingen for 1863 beretter at Daniel Pedersen i alt hadde 22 mål dyrket åker og eng i Skogvold. Her ble det sådd ¾ tønne korn og satt 3 tønner poteter, som hver ga 3 og 4 fold. Gården ga for øvrig nok fôr til at familien kunne fø 1 hest, 3 kyr og 4 sauer. Dette til tross for at jorda var regnet for tunglendt og utmarksbeitet som utilstrekkelig. Herredsbeskrivelsen bekrefter også at skogen på eiendommen ikke hadde noen verdi. Ved folketellinga i 1865 finner vi fremdeles at familien var bosatt på gården. De holdt nå 1 hest, 3 kyr og 10 sauer, og hadde en utsæd på 1 tønne rug og 6 tønner poteter. I tillegg til Daniel, Gurine og fire av barna, var Gullik Pedersen f. ca 1811, bosatt på lnr. 250 a. Gullik livnærte seg som fisker, og losjerte hos familien i Skogvold.

Fram mot 1900

16. juli 1875 mottok Daniel Pedersen kongeskjøte på lnr. 250 a for 75 spesidaler. Dermed var også den siste gårdparten kommet over i privat eie. Ved folketellinga samme år finner vi at Gurine og Daniel nå var foreldre til syv barn. Til tross for at ungeflokken hadde økt, var produksjonstallene fra gårdsdrifta de samme som ti år tidligere. Dette kom trolig av at blant annet de begrensede beitemulighetene ikke tillot en større husdyrstokk. Familien fortsatte drifta av lnr. 250 a som selveiende gårdbrukere og fiskere fram til 29. mai 1888, da Daniel Pedersen overdro skjøtet på eiendommen til sine sønner Peder Bertheus Danielsen og Andreas Nikolai Danielsen for 300,- kr. Til tross for de endrede eierforholdene fortsatte trolig Daniel som bruker av gården fram til sin bortgang i 1890. Norges matrikkel for 1891 oppgir likevel at Daniel fremdeles var bruker av gården, noe som vi forstår var en umulighet.

Vi kjenner ikke bakgrunnen for salget, men 29. oktober 1897 valgte Peder Bertheus å selge sin part i bnr. 1 til Tobias Peder Jonassen for 650,- kr. Tobias f. 1863, var født og oppvokst på nabogården Botn i Tysfjord. I 1895 ble han gift med Dina Danielsen f. 1875, datter av tidligere bruker Daniel Pedersen. Fram til 1904 ble paret foreldre til barna; Johan Angell f. 1896, Ragna f. 1898, Alfred Kornelius f. 1901, og Karl Waldemar f. 1903. Etter Dinas bortgang i 1904 ble enkemann Tobias i 1906 gift med Julianne Erntsen f. 1881, fra Storjord. Julianne og Tobias ble over de neste femten årene foreldre til; Dina Severine f. 1907, Mary Amalie f. 1909, Harald f. 1911, Anny Marie Therese f. 1914, Tore Johannes f. 1916, Maria Magdalene f. 1918, og Karl Waldemar f. 1921.


På bakgrunn av det overnevnte finner vi i folketellinga for 1900 at bnr. 1 i Skogvold hadde to husstander, hvor Tobias og Dina og deres datter Ragna utgjorde den ene, mens Andreas Danielsen og kona Ida Pedersen utgjorde den andre. Mens Tobias både var gårdbruker og fisker, var Andreas kun sysselsatt innenfor fiskeriene. Det ulike behovet for dyrkingsjord ledet fram til den første delinga av jorda i Skogvold på nær 300 år.

Skogvold deles

12. juli 1900 ble det foretatt ei skyld-delingsforretning over gnr. 270, bnr. 1. Her ble bnr. 3 Skogvoll vestre skilt ut fra hovedbruket med 0,53 mark i skyld, noe som i praksis betydde at eiendommen ble delt i to like stor bruk. Tobias og Dina ble eiere av hovedbruket, mens Andreas Danielsen ble sittende med bnr. 3. Eiendommen forble uforandret fram til 22. september 1934 da bedehustomta, bnr. 5 Betel, ble skilt ut med 0,01 mark i skyld.

Skogvold i den nyeste tid

Etter Dina Danielsdatters bortgang i 1904 ble skjøtet på bnr. 1 Skogvold midtre overført til enkemannen Tobias Jonassen den 16. januar 1907. Etter hans overtakelse skulle gården gå inn i en ny epoke. Blant annet banket det raskt voksende industrisamfunnet på hans dører. Etter en kongelig resolusjon av 28. oktober 1907 ble A/S Skandia Kobberværk gitt tillatelse til å erverve malmanvisninger, skjerp m.m. på eiendommen mot ei årlig konse-sjonsavgift på 5000,- kr. Hadde man funnet større kobberforekomster i området rundt ”Kopparen” ville trolig lokalsamfunnet gjennomgått ei radikal endring. Så skjedde ikke, men de gradvise stegene mot et nytt og moderne samfunn gikk sin gang. Her var blant annet utbygginga av veien fra Korsnes, via Botn, over Hamarøy sentral. I den spede begynnelse ble den enkelte grunneier tildelt ansvaret for vedlikehold av veistrekninga. Dette ble for første gang slått fast i ei erklæring fra kommunen datert 27. oktober 1912.

Etter Tobias Jonassen Skogvolls bortgang i 1936 ble enka Julianne Skogvoll sittende igjen som eier og bruker. Ukjent av hvilken årsak, ble eiendommen beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø 21. desember i krigsåret 1942. Etter krigen ble eierrettighetene gitt henne tilbake. 27. august 1946 valgte hun å overdra bnr. 1 til sin sønn Thore Skogvoll for 600,- kr. Fram mot 1950-tallet ble det skilt ut en rekke nye eiendommer på gården, og 5. september 1947 ble bnr. 8 Skogholt 2 skilt ut fra bnr. 1 med 0,01 mark i skyld. Her ble Johannes Grønbeck eier. Etter eiendomsmatrikkelen for 2009 var Thore Skogvoll fremdeles eier av den 0,52 mark store eiendommen Skogvoll midtre under gnr. 270 Skogvold.

SKOGVOLL

  • Gnr. 270 Bnr. 2
  • med 1,68 mark i skyld
  • Matr.nr. 151 L.nr. 250 b
  • med 2 ort 1 skilling i skyld
  • Gammel skyld 1 bismerpund

Som første part i gården ble lnr. 250 b Skogvoll solgt til Willum Jacobsen Lind i 1787. Eiendommen hadde da siden starten av 1600-tallet vært å regne for et selvstendig bruk under gnr. 270 Skogvold. Lind-familien i Kjøpsvik bygslet gjennom de neste 60 årene jorda i Skogvold bort til leilendinger. Først ved starten av 1850-tallet fikk lnr. 250 b sin første selveiende bruker. Dette kom i stand etter at Esaias Jensen i Tømmervik, 6 mars 1851 kjøpte gården på auksjon for 33 spesidaler. Eierforholdet ble kort, men Esaias hadde trolig ikke kjøpt eiendommen for leieinntekter, men til kontant fortjeneste. Det viste seg likevel at Skogvold ikke var noen gullgruve, og Jensen måtte, 27. september 1852 se seg fornøyd med å selge bruket til Andreas Jensen for samme sum som han selv hadde betalt, 33 spesidaler.

Andreas Martin Jensen f. ca 1821, var sønn av Jens Eriksen, og hadde vokst opp i Skogvold. Andreas ble gift med Dorthea Gabrielsdatter f. ca 1827, fra Botn. Etter å ha tatt over bruker i Bessfjorden ble paret foreldre til barna; Bergitte ca. 1851, Bertheus Martinius f. 1854, Johan Gunder f. 1855, Andrine Martine f. 1857, Magdalene Dorthea f. 1859, og Dortea Marie f. 1865. Herredsbeskrivelsen over Lødingen for 1863 forteller at familien drev lnr. 250 b med 30 mål dyrket åker og eng. Dette inkluderte kornland og en potetåker hvor det ble sådd henholdsvis 1 tønne korn og satt 4 tønner poteter. Disse ga henholdsvis 5 og 6 fold. Av fôr kunne gården oppdrive nok høy til å fø 1 hest. 3 kyr og 6 sauer. Folketellinga for 1865 beretter om tilsvarende størrelse på både buskap og produksjon fra åkrene. Her får vi også vite at Andreas Jensen, i likhet med de fleste andre bønder i Tysfjord kombinerte gårdsdrift med fiske.

I 1875 ble Andreas enkemann etter kona Dortheas bortgang. Etter denne tid lot han barna i stadig større grad overta deler av det harde slite på gården. Selv la han større vekt på fisket på heimsjøen. Folketellinga for 1875 opplyser at husdyrholdet i denne perioden besto av 1 hest, 2 kyr, og 10 sauer, mens det ble sådd 1 tønne bygg og satt 4 ½ tønne potet.

Vi har ingen opplysninger om årstallet for Andreas Jensens bortgang, men i løpet av 1880-tallet ble drifta av bnr. 2 Skogvoll fullstendig overtatt av sønnen Johan og dattera Bergithe. Johan forble ungkar hele sitt liv, mens Bergithe giftet seg med Andreas Kristian Andreassen f. 1837, fra Øksengård i Saltdalen, i 1889. Sammen fikk de et eneste barn, sønnen Danker Anton, som ble født i 1890. Familien skulle følges av stor ulykke i de kommende år, og i 1899 gikk Andreas Andreassen bort. I folketellinga for 1900 finner vi dermed at Bergithe og sønnen Danker var de eneste beboerne på bnr. 2. I 1909 gikk også sønnen Danker bort. Bergithe valgte derfor å inngå ekteskap med Sandrup Jacobsen på Storjord. Bryllupet fant sted i juli 1910, men allerede i august var Bergithe død. Uten gjenlevende arvinger ble skjøtet på eiendommen derfor overført til enkemannen, som to uker før hennes bortgang ble oppført i konas testamente.

Skogvoll i den nyeste tid

Ved folketellinga i 1910 var enkemann Sandrup Jacobsen bosatt på bnr. 2 sammen med tjenestejenta Jensine Danielsen, datter av Daniel Pedersen på bnr. 1. Paret skulle senere gifte seg og stifte ny familie på Storjord. Innen den tid ble Skogvoll solgt til Julius Edin Johansen fra Botn. Julius f. 1883, ble i 1913 gift med Anna Sørensdatter f. 1893, fra Botn. På bnr. 2 ble paret foreldre til barna; Olaf Johannes f. 1914, Ragna Johanne f. 1916, Arvid Edvin Julius f. 1918, Milly Sofie f. 1921, Johan Sigurd f. 1923, Kitty Ingebjørg f. 1926, og Borghild f. 1929. De påfølgende tiårene ble preget av befolkningsvekst, noe som måtte kompenseres med frigjøring av flere nye eiendommer. 12. september 1928 ble bnr. 4 Skogly skilt ut fra hoved-bruket med 0,15 mark i skyld. Neste deling ble foretatt 22. oktober 1943, da bnr. 6 Solvang ble skilt ut med 0,25 mark i skyld.

Julius Skogvoll satt som eier av bnr. 2 fram til 3. juli 1948, da han solgte skjøtet på eiendommen til sin sønn Olaf Skogvoll for 2500,- kr. Olaf ble gift med Dagny Hansen f. 1918, fra Ibestad, i 1939. Sammen fikk de barna; Hermod Ole Harald f. 1939, Jan Arild f. 1942, Hermod Ole Harald f. 1945, Oddny Irene f. 1948, og Dagfinn Olav f. 1954. 5. november 1952 fikk Olaf skilt ut bnr. 11 Dalsmo ut fra hoved-bruket med 0,05 mark i skyld. Dette var bare den første av en lang rekke skylddelinger i de kommende tiårene. I 1974 ble Olaf og Dagnys sønn Jan A. Skogvoll eier av bnr. 2 i Skogvold. I matrikkelen for 2009 sto han fremdeles oppført som eier av den nå 0,11 mark store eiendommen.

Videre bruksdelinger

Bnr. 3 Skogvoll vestre ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,53 mark i skyld, 12. juli 1900. Andreas Danielsen drev bruket som gårdbruker og fisker fram til 4. mars 1929, da han overdro skjøtet til sønnen Georg Andreassen for 2050,- kr. Georg ble gift to ganger, i 1928 med Hilda Hansen fra Øksnes, og i 1957 med Betty Olsen fra Skjervøy. Siden 1997 har Jan Andre Skogvoll værte eier av det 0,52 mark store bnr. 3 under gnr. 270 Skogvold.

Bnr. 4 Skogly ble skilt ut fra bnr. 2, med 0,15 mark i skyld, 12. september 1938. Knut Andreassen var eier av eiendommen ved utskillinga og ved matrikkelutkastet over Tysfjord i 1950. Johan R. Skogvoll i Kjøpsvik har vært eier av eiendommen siden 1997.

Siden 1940-tallet har det i takt med boligetterspørselen blitt skilt ut 47 nye tomter i Skogvold. Boligbygginga har gått i etapper, hvor 1970- og 1980-tallet skiller seg klart ut. Det har ikke blitt tinglyst nye skjøter under gnr. 270 siden 1995. I 2009 besto dermed Skogvold av i alt 51 separate bruk og boligtomter.

SLEKTSHISTORIE FOR SKOGVOLD (GNR. 270)

Av Finn Rønnebu


1. Christen Larsen g. m. Inger Amundsdtr

  1. Kirsten ca. 1712 (Storjord 7)


2. Lars Christensen g. 1726 m. Margrethe Nielsdtr (Korsnes)

  1. Sverre 1736 -
  2. Inger 1739 -

Paret hadde minst tre barn til før våre kilder starter. De bodde også på Storjord.


3. Christen Christensen g. 1735 m. Inger Olsdtr (trolig Rinbø)

  1. Ole 1736 -
  2. Christen 1738 -
  3. NN
  4. Henrich 1742 (Skarberg 7)


4. Amund Christensen ca. 1715 – april 1775 g. 1738 m. Karen Hermandsdtr ca. 1712 - d. juni 1781

  1. Zitselle 1738 -
  2. Inger 1740 -
  3. Lars 1746 -
  4. Christian 1748 -
  5. Lars 1750 -

Fam bodde også på Korsnes, Leiknes og Storjord. Christian giftet seg med Margrete Olsd (Storjord 9)


5. Ole Olsen g. a) m. Ingbor Johansdtr - d. 1745

  1. Ingebrigt 1745 (Bogen/Leiknes 21)

g. b) 1746 m. enken Kirsten Olsdtr (Leiknes)

  1. Johanna Margrete 1747 (da bor fam på Leiknes) -


6. Nils Jacobsen ca. 1721-1753 g. m. Karen Sørensdtr *

  1. Inger 1748 -

* se Helland 9 og 11


7. Anders Olsen - ca. 1798 g. m. Berit Sørensdtr - 1798 (Hellandsås, Hamarøy, Far: Søren Olsen)

  1. NN
  2. Søren 13/7 1754 - okt. 1781
  3. Abraham 1/6 1756 (Botn 14)
  4. Elen Maria 29/10 1760 -
  5. Magdalena 5/6 1764 -
  6. Ole 16/4 1767 -

Se nærmere på Helland 9


7. B Peder Olsen g. 2/11 1777 m. Ane Margrethe/Marie Amundsdtr 1753 - 21/9 1836 (Ulvik 4 + 8)

  1. NN
  2. Hans 28/7 1779 - oct 1802
  3. Cecilie 1783 – dså
  4. NN
  5. Peder 26/9 1785 (11)
  6. Ane Maria 26/9 1785 -


8. Paul Christensen ca. 1747 - nov. 1802 g. 29/10 1786 m. Ane Margrethe Amundsdtr (Ulvik 4 + 7B)


8. B . Johannes Nilsen ca. 1806 – 13/4 1858 g. m. Ane Dorthea Andersdtr

  1. Benjamin 1833 (Kalvik 14)
  2. Rebekka ca. 1839 (Kalvik 16)
  3. Lars Michael 9/8 1840 - 13/4 1858
  4. Karoline 1844 (Ytre Kjær 14)

Trolig innflyttere fra Tjeldsund. Far og sønn dør i en sjøulykke


9. Christen Pedersen ca. 1762 - apr 1793 g. 30/1 1786 m. Dorthe Sophia Hansdtr 1750 – 1812 (Botn 5)

  1. Martha Maria 8/8 1786 (Skjellesvik 4)
  2. Peder 1791 -

Paret flyttet til Leiknesbogen


10. Hans Christophersen 1754 – jan 1801 (Nordkil, Hamarøy, far: Kristoffer Henriksen) g. a) 1783 m. Anne Olsdtr 1753 - 1785 (Hamarøy, far: Ole Tørrisen)

g. b) 1787 m. Elen Maria Johannesdtr 1758 - 1816 (Tysnes, Hamarøy, foreldre: Johannes Andersen og Ingeborg Fredriksdtr)

  1. Johannes 1787 (Skjellesvik 4)
  2. Christense Elisabeth 26/2 1791 - 1823
  3. Andreas 11/3 1794 -
  4. Tvilling 13/11 1798 – død før dåp
  5. Ingbor Bertina 13/11 1798 (deres ”andet tvillingbarn”) -

Fam flyttet til Skarberg ca. 1800. Fam hadde trolig ett barn til.


11. Peder Pedersen 26/9 1785 – 20/5 1848 (7) g. 11/11 1917 m. Karen Danielsdtr 20/10 1793 - 20/3 1863 (Botn 15)

  1. Pernille 3/4 1818 (Botn 26)
  2. Daniel 9/5 1820 (12)
  3. Peder 9/4 1822 -
  4. Paul Christian 9/4 1822 -
  5. Malena Christina 30/1 1824 – 12/11 1836
  6. Hans 3/2 1826 (Straumnes/ Kjelkvik 11)
  7. Ole 3/2 1826 -
  8. df gutt 1828
  9. Andreas Olai 24/2 1829 - dså
  10. Anne Marie 20/7 1830 – 11/6 1834
  11. Karen Anna 23/4 1833 – 13/6 1834
  12. Søren 23/4 1833 – 9/7 1835
  13. gutt 1836 – dså
  14. Anne Bergitha 17/3 1840

Anne Bergitha ble 8/6 1879 g.m. Peder Martinus Nilsen (ca. 1840 Bessebostad, far: Nils Jørgensen)


12. Daniel Pedersen 9/5 1820 – 28/3 1890 (11) g. 17/8 1856 m. Guren Knudsdtr 22/12 1832 – 18/3 1926 (Modal i Hordaland, far: Knud Andersen, se Botn 30)

  1. Peder Berteus 27/6 1858 (Botn 43)
  2. Kristine Helmine 20/6 1860 (Sommerseth 13)
  3. Andreas Nikolai 11/4 1862 (15)
  4. Rasmus Ingemann 29/4 1864 -
  5. Karen Dalia Sofie 18/2 1866 * -
  6. Knud Martin 19/5 1868 -
  7. Johan Konrad 3/6 1873 - 8/3 1968
  8. Dina Bertine Amalie 21/5 1875 (16)

*Karen fikk datteren Gudrun Kaspara 29/4 1897 . Far er Ole Jacobsen fra Trondenes.

Kristine, Rasmus og Karen til Amerika. Johan til Offersøy


13. Andreas Martin Jensen ca. 1825 - (Far: Jens Eriksen *) g. 1/10 1851 m. Dorthea Marie Gabrielsdtr ca. 1827 – 19/2 1875 (Botn 19)

  1. Bergitte Peroline 7/9 1851 (14 og Storjord 34)
  2. Bertheus Martinus jan 1854 – 22/10 1871
  3. Johan Gunder 1/7 1855 -
  4. Andrine Martine 24/2 1857 -
  5. Magdalene Dorthea 5/6 1859 -
  6. Dorthea Marie 21/6 1865 -

* Jens Eriksen ca. 1790, er i 1801 pleiebarn hos familie 7.


14. Andreas Kristian Andreassen 1837 - 12/8 1899 (Øxengård i Saltdal, far: Andreas Pedersen) g. 9/12 1889 m. Bergitha Peroline Andreasdtr 1851- 24/8 1910 (13 og Storjord 34)

  1. Danker Anton 2/9 1890 – 25/9 1909


15. Andreas Nikolai Danielsen 11/4 1862 – 3/6 1954 (12) g. 16/11 1893 m. Ida Josefine Pedersdtr 14/7 1874 – 4/10 1914 (Sommerseth 12)

  1. Knud Ragnvald 21/9 1893 (16B)
  2. Georg Amandus 2/1 1895 (17B)
  3. Ingvald Kornelius 4/1 1897 (Kjøpsvik 88)
  4. Dødfødt gutt 24/11 1898
  5. Amanda Peroline Amalie 2/4 1901 (Sommerseth 18B)
  6. Gunnar Angell 28/4 1903 (18)
  7. Dødfødt gutt 20/7 1904
  8. David Pareli 11/9 1907 – 17/12 1910
  9. Dødfødt gutt 26/8 1909
  10. Dødfødt jente 14/2 1911
  11. Dødfødt gutt 24/7 1914


16. Tobias Peder Jonasen 21/10 1863 – 20/12 1936 (Botn 26) g. a) 5/12 1895 m. Dina Bertine Amalie Danielsen 21/5 1875 - 8/2 1904 (12)

  1. Johan Angel 19/4 1896 – 30/7 1898
  2. Ragna Johanna Marie 18/8 1898 (Bogen 76)
  3. Alfred Kornelius 21/1 1901 - 23/5 1929
  4. Karl Waldemar 26/2 1903 – 12/2 1920

g. b) 30/12 1906 m. Julianne Erntsen 30/10 1881 – 8/9 1965 (Storjord 25)

  1. Dina Severine 16/4 1907 - 6/3 1980
  2. Mary Amalie 12/1 1909 (Botn 66)
  3. Harald 18/2 1911 - 24/6 2002
  4. Anny Marie Therese 24/4 1914 – 19/4 1919
  5. Thore Johannes 19/7 1916 (23)
  6. Marie Magdalene 27/6 1918 (21)
  7. Karl Waldemar 16/4 1921 - 5/4 2007

Alfred gifter seg 22/9 1928 med Alma Gustavsen (14/11 1899), Øksnes i Vesterålen.

Dina gifter seg 5/10 1929 med Daniel Sofus Johan Nilsen (10/12 1897), Narvik

Mary blir mor til Alfred Kristian 29/11 1930. Far: Saras Fredrik Martin Nilsen, Narvik. Daniel og Saras var brødre.

Harald til Hardanger, Karl Waldemar til Oslo.


16.B Knud Ragnvald Andreassen Skogvoll 21/9 1893 – 1/11 1975 (15) g. 1/1 1917 m. Mina Nelly Ursin 25/1 1896 – 7/10 1965 (Bogen 62)

  1. Idar Andreas 22/3 1917 (Sommerseth 20)
  2. Martin Hilberg 5/10 1918 (Sommerseth 30)
  3. Johan Ragnvald 29/9 1921 (Kjøpsvik 215)
  4. Jenny Sigunda 20/4 1923 - 21/3 2010

Jenny giftet seg 27/9 1952 med Hans Otto Sundberg (16/1 1931), Ørebro i Sverige


17. Julius Edvin Johansen Skogvoll 24/4 1883 – 25/6 1978 (Botn 32) g. 29/6 1913 m. Anna Kornelie Sørensdtr 14/4 1893 – 15/10 1954 (Botn 42)

  1. Olaf Johannes 18/3 1914 (20)
  2. Ragna Johanne 22/4 1916 (Straumsnes 22)
  3. Arvid Edvin 8/9 1918 (Botn 67)
  4. Milly Sofie 9/3 1921 (Kjøpsvik 204)
  5. Johan Sigurd 7/12 1923 (24)
  6. Kitty Ingebjørg 21/1 1926 (Straumsnes 24)
  7. Borghild 3/2 1929 - 22/2 2010

Borghild fikk datteren Bjørgunn 8/8 1951 , far: Gunnar Fingahl (11/11 1928), Ørebro i Sverige.


17.B Georg Damandus Danelsen Skogvoll 2/1 1895 – 23/11 1989 (15) g. a) 22/9 1928 m. Hilda Marie Olea Hansen 29/4 1888 – 1/1 1956 (Øksnes, far: Hans Nilsen, Grøset)

g. b) 23/5 1957 m. Betti Olea Sefrida Olsen 10/9 1908 – 4/12 1982 (Skjervøy)


18. Gunnar Angel Skogvoll 28/4 1903 – 19/5 1984 (15) g. 12/9 1931 m. Kitty Johansen 20/12 1909 – 30/7 1972 (Straumen 38)

  1. Irma Andrea Ingeborg 27/8 1932 - 7/5 2017
  2. Ninni Johanne 1/2 1940 (Kjøpsvik 325)
  3. Ole Arnt 23/5 1944 (27)

Irma giftet seg i 1960 med Ragnar Klementsen (6/7 1927), Kistrand. De fikk datteren Brith 8/2 1963.


20. Olaf Johannes Skogvoll 18/3 1914 – 26/10 1971 (17) g.12/2 1939 m. Dagny Johanna Oline Hansen 6/8 1918 – 7/7 2010 (Ibestad, far: Halfdan Hansen)

  1. Hermod Ole Harald 13/5 1939 – 15/2 1943
  2. Jan Arild 29/10 1942 (26)
  3. Hermod Ole Harald 16/1 1945
  4. Oddny Irene 19/5 1948
  5. Dagfinn Olav 12/1 1954


21. Johannes Peder Grønbech 4/10 1918 – 6/8 2000 (Borge i Lofoten, foreldre: Helge Grønbech og Helga Adolfsen) g. 26/8 1944 m. Marie Magdalene Skogvoll 27/6 1918 – 23/6 1999 (16)

  1. Helge Arnold 8/7 1945 (28)
  2. Torill Julianne 12/3 1948
  3. Viggo Roger 8/2 1953

Torill til Straumen i Sørfold, Viggo til Kongsberg.


23. Thore Johannes Skogvoll 19/7 1916 – 23/7 2012 (16) g. 17/10 1948 m. Haldis Konstance Grønbech 28/1 1924 – 18/7 1999 (Borge i Lofoten, foreldre: Helge Grønbech og Helga Agolfsen)

  1. Tor Jarl 15/5 1948
  2. Tove Haldis 5/10 1952 – 18/1 1955
  3. Tove Lill 23/8 1958

Tor til Sortland, Tove til Andenes


24. Johan Sigurd Skogvoll 7/12 1923 – 26/5 2007 (17) g. 1953 m. Laura Gunhild Rød 6/1 1937 – (Sunndal)

  1. Anne Grete 5/3 1953 (30)
  2. Laila June 28/9 1954
  3. Gunn Jorid 9/5 1957
  4. Jonny Mikal 30/8 1961- 21/2 1981

Gunn Jorid giftet seg i 1977 med Geir Furuhagen (17/5 1954), Hamarøy.


25. Audun Sigurdson Bolstad 31/12 1938 – 9/7 2021 (Askvoll) g. 3/10 1964 m. Mildrid Hennie Skogvoll 15/7 1943 (Sommerseth 30)

  1. Sigve 9/4 1965
  2. Merete 31/10 1966
  3. Julie Anita 18/5 1973

Familien flyttet til Lødingen


26. Jan Arild Skogvoll 29/10 1942 (20) g. 1964 m. Oddny Ingeborg Voje 23/2 1944 (Lødingen)

  1. Jimmy 26/2 1965 - 2/2 2009
  2. Geir 16/8 1967 - 19/12 2005
  3. Jan-Andre 1/6 1976


27. Ole Arnt Skogvoll 34/5 1944 (18) g. 26/12 1965 m. Bjørghild Kristine Mikalsen 27/8 1945 (Vågan)


28. Helge Arnold Grønbech 8/7 1945 – 19/1 2022 (21) g. 27/6 1970 m. Laila Marie Nilsen 11/11 1945 (Kvænangen, foreldre: Nils Nilsen og Helene Larsen)

  1. Hilde 17/12 1970
  2. Jill Marit 13/12 1971
  3. Elin 25/7 1980


29. (Olav) Kjell Fossvik 19/4 1940 (Ulvik 33) g. 25/3 1967 m. Randi Johanne Nilsen 26/3 1942 (Kalvik 36)

  1. Kurt Tore 28/4 1967
  2. Ronny Oddleif 3/3 1971


30. Edmund Johansen 21/5 1947 (Lenvik i Troms) g. 21/5 1977 m. Anne Grete Skogvoll 5/5 1953 (24)

  1. Vibeke 1/11 1976
  2. Roy 3/4 1978
  3. Elise 12/5 1984

Referanser


1850 Tysfjord komm.png Skogvold (Hamarøy gnr. 270) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen

Koordinater: 68.1946887° N 16.0314233° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Skogvold_(Hamarøy_gnr._270)&oldid=2358736»