Skredderstua (Kongsvinger gnr. 114/7)
| Skredderstua | |
|---|---|
| |
| Skredderstua er markert men ikke navnet på kart fra 1884. Kartverkets historislke arkiv. | |
| Alt. navn: | Køien, Årstadberget |
| Først nevnt: | Ca. 1820 |
| Utskilt: | 1915 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Bnr: | 114/7 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass |
Skredderstua var en tidligere husmannsplass under garden Nordre Helgeneset på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte Hokaasen skolekrets.
Plassen lå/bruket ligger på sørsiden av den gamle kirkevegen 300 m nordvest for garden Årstad og skal være ryddet rundt 1920 på en skogteig tilhørende Helgeneset.
Svenning Pedersen, født 1788 fra Flygind under Hofoss, gifter seg i 1816 med tjenestepiken på Mjølnerud, Eli Eriksdatter, født 1791. De etablerte seg først på Mellem under Hokkåsen, hvor Peder ble født 1817. Da Maren ble født i 1819 er bostedet Køien under Helgeneset, som senere ble til Skredderstuen. Svenning fikk festeseddel i 1825. Her ble Arne født i 1822, Svenning i 1825 og Anne i 1829. Mora Eli dør i 1837, 50 år gammel.
Året etter gifter Svenning seg med tjenestepiken Ragnhild Kristiansdatter, født 1793. De får sønnen Karelius i 1841, men han lever bare 5 måneder. Maren gifter seg i 1843 med enkemann og husmann Arne Arnesen, født 1813 fra Råbekk. Samme år melder brødrene Arne og Svenning flytting. Broren Peder, som er skredder som sin far og bror, gifter seg i 1844 med gardmannsdatter Maren Olsdatter, født 1817 fra Brøderud. De får i 1846 sønnen Svenning på Skredderstuen. De etablerer seg senere på Trangsrud under Brøderud.
Hele familien er borte fra Skredderstuen før 1865.
Syver Eriksen, født 1816 på Helgeneset får overta plassen Skredderstuen. I 1865 er han 49 år, benevnes gardbruker og selveier, og han bor sammen med kona Randine Olsdatter 38 år og barna Edvard 11 år, Mathilde 9 år og Thea Oleana 1 år.
I 1865 fødde denne plassen 2 kuer, 3 sauer og 1 gris, og sådde samtidig, 1/8 tønne rug, 1/8 tn. bygg, 2 tn. havre og satte 2,5 tn. poteter. I 1875 hadde plassen også 2 kuer og 2 sauer, sådde 1/4 tønne bygg, 1/2 tn. blandkorn, 1,5 tn. havre og satte 2,5 tn. poteter.
Karelius Hansen, født 1851, og gift med Syvers datter Mathilde født 1855, fikk skjøte på Skredderstuen i 1875 og bor her ved tellingen sammen med sønnen Sigvart født 1875, bestemor Randine og hennes to barn med Syver, Thea født 1865 og Robert i 1871.
Samtidig bor en annen husmann med jord midlertidig her, og som bruker Årstadberget som navn på plassen. Det er tidligere tjener på Berger, Hans Iversen., født 1840 som er gift med Berthea Olsdatter, født 1847, og hans far, enkemann Iver Knudsen, født 1800, tilhører familien. Husmannen Hans har 1 ku og 3 sauer, og sådde 1/8 tønne bygg, 3/8 tn. havre og satte 1 tn. poteter. Familien flytter snart.
Karelius og familien sitter fortsatt på plassen i 1891, og nå omtales den som Årstadberget. Det har kommet flere barn: Hans i 1879, Kilmar i 1882, Martha i 1885, Gerda og Ragna i 189. Bestemor Randine lever og bor her fortsatt. Ved tellingen 1900 er Karelius gardbruker og jernbanearbeider, og de bor sammen med seks barn: Edvard født i 1882, Gerda i 1887, Ragna i 1889, Helma i 1892, Søren i 1894 og Signe i 1896. Bestemor Randine Olsdatter, født 1824 i Vinger er føderådsenke. Karen ble født 1902, og familien bor her både i 1910 og 1920.
Datteren Gerda blir gift med Karl Georg Guneriussen, født 1878 fra Aarstad. Han dro først til USA i 1902, kom tilbake, og i 1913 reiste han og kona Gerda som ektefeller til Nord-Dakota. Selv om det hadde vært selveier i mange år, foregikk skylddeling først i 1915 og med skjøte til Søren Karoliussen Aarstadberget i 1925, som også står som eier i 1950. Odd Willy Berg ble senere eier av plassen.
| 7 | Skrædderstuen | 0 mark 42 øre | Søren Berg |
Se også[rediger]
- Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur[rediger]
Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.