Smedplassen
Smedplassen er et småbruk, opprinnelig en husmannsplass under Fjæremssvån i Klæbu. Fjærem ligger like ved Nidelva på østsiden av elva, lengst nord i bygda. Andre navn på plassen er Fjæremsplass og Fjæremstrø.
Husmenn
I. Jon smed fikk festeseddel på plassen i 1681 av magister Niels Muus, som da var bygselsherre på Fjærem gård. Husmannsplassen har sikkert fått navnet etter Jon smed. Han lever i 1697, og var da husmann under Rønningen. Barn: 1. Jonas født i 1663. Husmann under Bratsberg gård. Bygslet halve Storugla i 1711. 2. Peder født i 1668. Husmann under Rønningen. Bygslet halve Storugla i 1711.
II. Husmann Rolv Helgersen født i 1788 på Krokstien, død i 1849 på Smedplassen. Gift i 1812 med Marit Haftorsdtr. Haugtrø født i 1783, og død i 1875 på Sørborgen. Barn: 1. Henrik født i 1812, død i 1889 på Eidstusve. Giftet seg i 1848 med Brynhild Toresdtr. Haugen født i 1815 i Tiller, og død i 1850. 2.Ingebrigt født i 1821. Henrik fikk feste på Smedplassen i 1859 sammen med bror Ingebrigt.
III. Husmann Ingebrigt Rolvsen født i 1821, gift i 1850 med Kjersti Larsdtr. Lillesve født i 1830 på Strinda. Fikk feste på Smedplassen i 1859, men bodde der fra 1850. Barn: 1. Marit født i 1850. 2. Lars Andreas (1853-1939), gift med Martha Gurine Olsdtr. født i 1859 i Malvik. Fra 1881 til sin død var han gårdsbestyrer på Falkenberg gård på Strinda. Han mottok kongens fortjenestemedalje for lang og tro tjeneste og for dyktighet i jordbruket. Han kalte seg Fjærem til etternavn. 3. Rolv født i 1855, utvandret i 1880 til USA. 4. Arnt født i 1858. 5. Marta født i 1861. 6. Haftor født i 1864. 7. Karen født i 1865. Hele familien flyttet til Strinda i 1870.
IV: Husmann Ole Bersvensen født i 1825 i Selbu, og død på Grindvoll i 1883. Gift i 1864 med Karen Marta Pedersdtr. Halset (1840-1895). Barn: 1. Bernt født i 1865 på Smedplassen. 2. Jonette født i 1867 på Smedplassen. 3. Ane Marta født i 1870 på Grindvoll. 4. Paul født i 1874.
Eiere
I 1916 fikk lærer Gunnar Overvik født i 1883 i Selbu skjøte på Smedplassen av Lars Larsen Fjærem. En fraskilt del fikk da Solbakken som bruksnavn.
Småbruker Erling Sivertsen Aune (1905-2000) overtok eiendommen i 1935.
I 1981 er det Erling Aunes sønn Arne som tar over.
Senere er det blitt skilt ut flere boligtomter fra eiendommen, blant annet til Arnes sønn Dagfinn.
Kilder og litteratur
- Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II, 2009.