Snertingdal ungdomsskole
Snertingdal ungdomsskole, Nøssvegen 4, er en ungdomsskole i Snertingdal i Gjøvik kommune. Nybygget ble ferdig i 1973 som en ungdomsskole med elever fra 7.-9. trinn. Det første året gikk en skoleklasse fra Biri på skolen. Ungdomsskolen var i starten en såkalt åpen skole, der tradisjonelle klasserom var erstattet av åpne landskap. Team på 3-4 lærere hadde ansvaret for organisering og undervisning av inntil 45(?) elever.
Historikk
I mai 1971 vedtok Gjøvik skolestyre to alternativer for skolesteder og skolenavn: "Snertingdal. Skolested: 1. Ved Snertingdal idrettsplass på Perstuguflåa, 2. Ved Dalheim skole. Skolens navn: Snertingdal ungdomsskole."[1] De fortsetter med argumentasjonen: "Ved Snertingdal idrettsplass på Perstuguflåa. Det vil i dette tilfelle bli de beste muligheter for å kombinere skole, idrett og samfunnshus. Ungdomsskolen vil trafikkmessig ligge godt til for de sentrumsdannelser som det er tenkt å skape i disse områdene. Forholdene blir lagt til rette for eventuelle senere overflytting av en barneskole eller begge barneskolene i Snertingdal. Tilretteleggelser av boligtomter i området rundt skoletomta og idrettsplassen vil gi god utnytting av grunnlagsinvesteringene." Alternativ 2 ved Dalheim: "Det vil ved dette alternativ være mulighet for å legge denne 2 parallellers ungdomsskolen til en barneskole. Det vil imidlertid bli meget vanskelig å skape et godt funksjonelt skoleanlegg med en kombinert ungdomsskole og barneskole ved Dalheim. Forholdsvis få samfunnshus-funksjoner kan legges til et slikt anlegg. Det vil bli dårlig utnytting av relativt høye grunnlagsinvesteringer til vann og kloakk."
På kretsmøtet på Dalheim skole møtte 102 stemmeberettigede, hvorav 97 stemte for og 5 mot skolestyrets forslag.[2]Gjøvik skolestyre hadde så møte i midten av juni, og kun to av representantene ville holde fast ved et tidligere vedtak om en felles ungdomsskole for Snertingdal og Biri plassert i Redalen. De øvrige 15 gikk inn for å bygge to ungdomsskoler. Tandberg og Bakke mente begge at en 4-parallellers skole ville være en mer fullverdig skole. Av andre ble det pekt på fordelen med at man ville få utbygd idrettsanleggene hurtigere og bedre ved å ha skolene på foreslåtte steder. Allerede før kommunesammenslåingen hadde Snertingdal avsatt midler til samfunnshus og svømmehall, dette var anledningen hvor man kunne gi de begge deler.[3]
Høsten 1971 vedtar formannskapet å overlate planleggingen av skolen til arkitektene John Joramo og Jan Håvard Korshavn.[4] Det foreslås å ikke flytte skoletannlegeklinikk til skolen, men en henstilling fra sjefbibliotekaren om å flytte Snertingdal avdeling av Gjøvik folkebibliotek til skolen tas hensyn til. Ellers legges det til 100 kvm til samfunnshusfunksjoner, et 10.5 x 12.5 m basseng, ute gis det plass til en håndballbane med internasjonale mål, spillefelt 20 x 40 meter. På situasjonsplanen må det vises forslag til utvidelse av skoleanlegget til å dekke en kombinert skole for 1. til 9. (10.) klasse.
Våren 1972 blir det urolig i Snertingdal, da det fra kommunens side var skapt usikkerhet rundt prosjektet. På en dags varsel møtte 146 interesserte fram på Dalheim skole etter at foreldrerådene kalte inn til møte. Herredsagronom Johan Gjestvang orienterte om hva som tidligere var skjedd i saken, og de frammøtte uttrykte sin misnøye.[5]
Men så går saken videre, og i mai 1972 sikrer kommunen seg tomt til skolen og kjøper grunn av Richard Landaasen.[6] Og kort tid etterpå annonseres det ønsker om anbud på de bygningsmessige arbeider ved skolen, med frist 31. mai 1972.[7]
I juni behandler fylkesskolestyret romprogrammet og tegningene for skolen, og disse ble godkjent. De samlede byggekostnadene ble forhåndsberegnet til 4.680.000 kroner for bygget, og 400.000 kroner for de utvendige arbeider.[8]
I november samme år er bygningsarbeidene godt i gang. Samlet grunnflate blir på 3200 kvm, og bygget vil koste ca. 7 millioner kroner mens byggearbeidene utgjør ca 4 millioner. Arbeidsformann er Kristian Nordheim, snekkerbas Ole Enger og byggeleder Gunnar Liven.[9]
I februar 1973 ansettes Harry Solberg, Kinsarvik som styrer ved skolen. [10] I juni ansettes ytterligere fire lærere: John Olav Haldsrud, Odd Henrik Persson, Anne Marie Håkenåsen og Ingegerd Dalen. [11]
5. juli 1973 ble skolen overlevert. Det 2. byggetrinnet, gymnastikkfløyen vil stå ferdig i november.[12]
21. august 1973 startet det første kullet med elever på den nye skolen. 132 elever, deriblant 50 fra Biri. Det bli spesielle rom for håndarbeid, sløyd, skolekjøkken, opplæring i foto, naturfag og det man kaller forberedende vekst. Og også eget rom for elevrådet.[13]
I september ble det ansatt flere: Marit Hasle Solbakken, Anne Gerd Jørstad, Gudrun Havro og Olav Ringsrud.[14] Så i februar 1974 ble det ansatt samlingsstyrere. Kroppsøving og sløydforming: Kristian Solbakken. Tekstilforming - tegneforming: Ragnhild Wold. AV-midler - mediatek: Olav Ringsrud. Naturfag: Arnulf Bergli. Tekstilforming: Jorun Dalen. Tegnepreget forming: Aud Lorentsen. Bibliotek: Randi Braathen.[15] I april ble Kåre Magnar Skibenes ansatt, og i mai ble Eva Karin Haugen ansatt som kontorassistent.[16]
I en oversikt fra mai 1974 vises det hvilke valgfag som tilbys ved skolen: 8. klassinger: tysk 3 timer, maskinskriving 2, forming 2, studieemner 2, foto 2, kroppsøving 1 og drama 1. 9. klassingenes tilbud: tysk 5, forming 1-4, heimkunnskap 3, motorlære 3-1, landbruksfag 3, foto 2, musikk 2, trafikklære 1, naturfag 1, drama 1 time.[17]
I 1978 ansettes Diann Wallin som samlingsstyrer skolebibliotek.[18] Kirsti Alund ansettes som lærer for engelsk 2. år.
Rektorer
- Harry Solberg (1973-1975?)
- Sverre Kjell Evensen (1975-1978)
- Arnulf Bergli (1978-1989, 1990?-1994)
- John Olav Haldsrud (1989-1990?, 2001?)
- Nils G. Berglund (1994-1999+)
- Anne Opheim (før 2002?-2007)
Snertingdal skole
I 2006 startet en omfattende rehabilitering og nybygging av skolen, der store deler ble revet og erstattet med nybygg. Det nye anlegget stod ferdig 2007, og fra høsten dette året ble de tidligere barneskolene, Dalheim og Skogheim skole nedlagt og elevene flyttet til nye Snertingdal skole. Ved oppstart hadde den nye skolen 265 elever.[19]
Kilder
- ↑ Oppland Arbeiderblad, lørdag 15. mai 1971 (nb.no)
- ↑ Samhold-Velgeren, lørdag 5. juni 1971 (nb.no)
- ↑ Samhold-Velgeren, onsdag 16. juni 1971 (nb.no)
- ↑ Samhold-Velgeren, onsdag 17. november 1971 (nb.no)
- ↑ Oppland Arbeiderblad, lørdag 8. april 1972 (nb.no)
- ↑ Oppland Arbeiderblad, torsdag 18. mai 1972 (nb.no)
- ↑ Samhold-Velgeren, torsdag 25. mai 1972 (nb.no)
- ↑ Samhold-Velgeren, fredag 16. juni 1972 (nb.no)
- ↑ Oppland Arbeiderblad, tirsdag 5. desember 1972 (nb.no)
- ↑ Oppland Arbeiderblad, fredag 9. februar 1973 (nb.no)
- ↑ Samhold-Velgeren, fredag 6. juli 1973 (nb.no)
- ↑ Oppland Arbeiderblad, fredag 6. juli 1973 (nb.no)
- ↑ Oppland Arbeiderblad, fredag 17. august 1973 (nb.no)
- ↑ Samhold-Velgeren, fredag 7. september 1973 (nb.no)
- ↑ Oppland Arbeiderblad, lørdag 23. februar 1974 (nb.no)
- ↑ Oppland Arbeiderblad, onsdag 15. mai 1974 (nb.no)
- ↑ Oppland Arbeiderblad, onsdag 15. mai 1974 (nb.no)
- ↑ Oppland Arbeiderblad, onsdag 30. august 1978 (nb.no)
- ↑ Oppland Arbeiderblad, torsdag 9. august 2007 (nb.no)