Spesialistbefal

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Distinksjoner spesialistbefal fra 2024.
Foto: Forsvaret (2023).

Spesialistbefal er en betegnelse på en kategori befal i Forsvaret som ble innført i den nye militærordningen som Stortinget vedtok 12. juni 2015. Sammen med de vervede mannskapene utgjør disse med virkning fra 1. januar 2016 Forsvarets spesialistkorps og også de vervede mannskapene regnes som en del av spesialistbefalet og er rekrutteringsgrunnlaget til Forsvarets befalsskole.

Denne bestemte at det fra 1. januar 2016 ble det innført ny karrierevei for militært befal i Forsvaret, kalt spesialistbefal. I praksis medførte den nye ordningen at underoffiserskorpset ble gjeninnført etter at dette hadde blitt avviklet i 1930 til fordel for det såkalte enhetsbefalet.

Bakgrunn

Bakgrunnen var både den store personellutskiftningen i Forsvaret, den teknologiske utviklingen og behov for å standardisere befalstrukturen på linje med de øvrige NATO-landene. I tillegg ga den nye ordningen bedre ansettelsesvilkår for yngre befal og vervede ved at man gikk bort fra åremålskontrakter, og man fikk flere og høyere grader slik at dette kunne bli en livslang karrierevei. Spesialister utgjør 70 % av de militære arbeidstakerne i Forsvaret og skal ivareta kontinuitet og dybdekompetanse.

To karrierestiger og fast ansettelse

Det ble gjennom denne ordningen innført to parallelle militære karrierestiger, en for personnel med krigsskoleutdannelse eller annen relevant akademisk utdannelse og med et påbyggende kvalifiseringskurs – og en for personell med befalsutdanning og/eller viktig akademisk kompetanse eller realkompetanse. Særlig for denne kategorien personell hadde det vært stor utskiftning av ansatte, noe som blant annet skyltes ansettelsesvilkårene, med tidsbegrensede kontakter og de manglende karrieremulighetene utover et visst nivå for spesialister, både befal og vervede.

Dei to karrierestigene blir kalt henholdsvis offiserssøylen og spesialistsøylen. Krigsskoleoffiserene beholdt de tradisjonelle offisersgradene, mens spesialistbefalet fikk grader som som blant annet sersjantmajor, flaggmester, flotiljemester og kvartermester, se tabell nedenfor.

De nye sersjantgradene har imidlertid i den nye miltærordningen den samme rang og avlønning som de tilsvarende offisersgradene og er en tilpassing til en NATO-personellstruktur med et offiserskorps (OF) og et spesialistkorps (OR). En sersjantmajor har slikt sett samme myndighet og rang som en oberstløyntant.

Implementering

De første spesialistene ble ansatt og tok i bruk det nye gradssystemet fra 1. august 2015, i første omgang ved at aktuelt personell søkte på konkrete stillinger. Den første som ble ansatt i den nye ordningen var orlogskaptein Kristian Talleraas som ble flaggmester i ny jobb som rådgiver i forbindelse med innføringen av den nye ordningen i staben til generalinspektøren i Sjøforsvaret. Tilsvarende gikk oberstløytnant John Arild Reiersølmoen inn i den nye ordningen som sersjantmajor i en tilsvarende stilling i Luftforsvaret som Talleraas i Sjøforsvaret.

Øvrige personell ble innplasser gjennom konvertering fra den tidligere offisersgraden de hadde, men også gjennom en vurdering av den enkelte stilling i forhold til de nye kriteriene.

Implementeringen startet formelt 1. januar 2016 og skal implementeres så snart som mulig og senest ved utgangen av 2020. Det er da tenkt at syv av ti befal skal være spesialistbefal.

Rekruttering

Framtidige spesialistbefal skal rekrutteres på faglig grunnlag fra de vervede spesialistene og gis befalsutdanning på den felles Forsvarets befalsskole etter at elevene har noen år praksis som vervede spesialister etter førsteganstjenesten.

Konvertering/tilsvarende rang grader
Offiserer Spesialistbefal
Hæren Luftforsvaret Sjøforsvaret Hæren Luftforsvaret Sjøforsvaret
oberstløytnant oberstløytnant kommandørkaptein sersjantmajor sersjantmajor flaggmester
major major orlogskaptein kommandersersjant kommandersersjant orlogsmester
kaptein kaptein kapteinløytnant stabssersjant stabssersjant flotiljemester
løytnant løytnant løytnant oversersjant oversersjant skvadronsmester
fenrik fenrik fenrik sersjant kl. 1 vingsersjant senior kvartermester
sersjant sersjant kvartermester

Den øverste graden, oberstløytnant/kommandørkaptein ble ikke automatisk konvertert til sersjantmajor/flaggmester, da disse stillingene bare blir besatt etter kunngjøring og søknad.

Sjefsersjant/sjefsmester

Gradstegn sjefsersjant/sjefsmester.
Foto: Forsvaret

Den nye ordningen innførte en egen funksjon utenfor den ordinære rangordningen for spesialister, nemlig sjefsersjant (Hæren og Luftforsvaret)/sjefsmester (Sjøforsvaret). Denne graden tildeles den sersjanten på nivå OR6-OR9 (oversersjant til sersjantmajor) som har lengst ansiennitet i sin enhet (forsvarsgren, avdeling, forband, fartøy, stasjon og lignende), og bare et befal pr enhet kan ha denne overordnede, koordinerende funksjonen.

Gradstegnet til sjefssersjantene har ein stjerneknapp mellom vinklene og buene. På tegnet til sjefsmeisteren er ankeret over vinklene byttet ut med et anker omgitt av en laurbærkrans.

Vervede

Utdypende artikler: Grenader og Konstabel

Den nye militærordningen likestilte alt militært ansatte og ga de vervede samme rettigheter og plikter som befalet. Den nye gradstrukturen medførte også at vernepliktige ikke lenger ble utnevnt til visekorporal/korporal og tilsvarende, men kan kun ha gradene menig og ledende menig.

Distinksjonene til grader forbeholdt vervede mannskaper i Forsvaret
Foto: Forsvaret (2023).
Grader forbeholdt vervede mannskaper (konstabler/grenaderer)
Sjøforsvaret Luftforsvaret Hæren
Konstabel Ledende spesialist Korporal
Ledende visekonstabel Spesialist Visekorporal kl. 1
Visekonstabel Visespesialist Visekorporal

De vervede mannskapene ble innplassert i disse gradene på basis av formell og erfaringsbasert kompetanse. Fra denne gruppen rekrutteres fra 2019 elever til Forsvarets befalsskole på Sessvollmoen for kvalifisering som spesialistbefal.

Se også

Kilder