Stampetorpet øvre (Kongsvinger gnr. 144/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Stampetorpet øvre
Stampetorpet øvre Brandval Finnskog 1978.jpg
Øvre Stampetorpet 1978.
Alt. navn: Pøn torp
Først nevnt: 1860
Utskilt: 1860
Sokn: Brandval
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Bnr: 144/1
Type: Småbruk

Stampetorpet ble utskilt som egen gard i 1860 på Brandval Finnskog i tidligere Brandval kommune, og lenge var Øvre Stampetorpet eneste bruk. Da Sætaberget og flere andre plasser og bruk i 1941 ble overført fra Grue til Brandval, ble de matrikulert under garden Stampetorpet. Plassen benyttet Grue kommunes skole i Morttjernsberget, senere skolen i Stampetorpet som var satt opp på denne plassen, og deretter Lystad.

Plassen (bruket) ligger vest for Gravsjøen og 500 m nord for Gravsjødammen på vegen fra Lystad mot Morttjernsberget. Det finnes kilder som nevner bosetning på Nordre Stampetorpet på tidlig 1700-tall da plassen under garden Nor, og da navnet var Pøn torp. Det er fullt mulig at det har vært et torp og husmann her, men dette har ikke latt seg verifisere, og Stampetorp-navnet er først brukt 1770, se Nedre Stampetorpet.

Det var Mathias Olsen som fikk utskilt bruket i 1860, men i 1865 bodde han fortsatt i Morttjernsberget, og både han og kona døde i 1868. Den som tok plassen i bruk her var sønnen Ole Mathisen.

Øvre Stampetorpet ble en stor plass. I 1875 hadde plassen 1 hest, 3 kyr, 5 sauer, 11 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt 3½ tønner poteter mens avlingen besto av litt bygg, blandkorn, gras og frø.

Ole Martinsen står som gardbruker og selveier både i 1900 og 1910. Senere overtok sønnen Adolf som står som eier i 1950:

1 Stampetorpet 0 mark 40 øre   Adolf Olsen Torp

Stampetorpet skole

Stampetorpet skole omkring 1920. Brandval historielags arkiv.
Foto: Ukjent

Plassene i Sætaberget og sør for Gardsjøen og Gravsjøen tilhørte opprinnelig Grue kommune, og dannet en skolekrets sammen med Venberget, Morttjernsberget og Grindersetra. Fra 1879 til 1884 hadde Grue undervisning på Stampetorpet (i Brandval) i leide lokaler.

Deretter ble undervisningen lagt til Morttjernsberget i ti år, før man i 1894 bygde skole i Øvre Stampetorpet for Grue-elevene. Her var det undervisning fram til 1926 da ny skole sto ferdig på sørsiden av Gravsjøåa. Også en del elever fra Brandval benyttet denne skolen.

Grueplasser (Grue Finnskog)

Like over grensen til Grue finnes flere husmannsplasser med sterk tilknytning til Brandval siden både ankomst- og skole- og kirkeveg var enklere til Brandval, enn til øvrige Grue-bebyggelse og sentra.

Det gjelder Venberget med tre plasser, Morttjernsberget med to, og Grindersetra som lenge hadde helårsbosetning. Mens Morttjernsberget var husmannsplass alt på 1700-tallet, og hadde to plasser fra rundt 1820, fikk Grindersetra og Venberget husmenn rundt 1850.

Se også

Kilder og litteratur

  • Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.
  • For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til:
    • Amundsen, Rolf og Neskvern, Bernt Olav: Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie. Utg. 2008 Brandval Historielag.
    • Bråten, Rudolf: Brandval Finnskog bosetting. Utg. 1992 Solør-Värmland finnkulturforening. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjonNettbiblioteket.
    • Nyere publiserte folketellinger – fra 1910 og 1920.
    • Seglsten, Johan: Fremad til lys og liv – skolehistorien for Kongsvinger, Vinger og Brandval. Utg. 2014 Historielagene i Kongsvinger.


Koordinater: 60.34732° N 12.28915° Ø