Storgata 88 (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tessems kolonial ble etterfulgt av Brillehuset.
Foto: Einar Dahl (2017).
Et flott bilde fra Storgata på 1890-tallet. Helt til venstre ser vi litt av Johs. Holmboes kolonialhandel i nr. 88. Kringla henger utenfor Haugens bakeri i nr. 90.
Foto: Jørgen Wickstrøm
Roald Lunds forretning mens han drev som jernvarehandler, mellom 1910 og 1920.
Foto: Chr. Hansen.
Muikkforhandler Lund
Foto: Ukjent (Ca. 1925).

Storgata 88 i Tromsø ble opprinnelig satt opp som våningshus for distriktslege Nissen midt på 1840-tallet. Den skal visstnok ha hatt en stor portal på fasaden fra først av. - Gammelt matr.nr. 48a.

Nissen

Skjøte fra toldbetjent O.H. Berg til kjøpmann Johan Schultz, datert 5. juni, tinglyst 17. juli 1826. Samme år fikk Schultz et målebrev på en utvidelse av tomta.

Målebrev til kjøpmann C.L. Buck på byggegrunn til våningshus, 1831. Skjøte fra Schultz til Buck i 1834.

Kjøpekontrakt hvor kjøpmann Schøning selger til baker Tothammer krambodbygningen m/grunn, 1844.

Auksjonsskjøte til Ole Meldal Schøning på den samlede eiendom og et pakkhus, matrikkelnummer 228 (Søndre Tollbodgate 7), i 1845. Samme år solgte Schøning videre til distriktslege Nissen.

Christian Hendrik Nissen (1802-66) ble utnevnt til distriktslege i Tromsø i 1840. Han og hustruen Fayette Hendrine kom opprinnelig fra Danmark og var et svært sosialt og kulturinteressert par. Sønnene Paul og Oscar Egede Nissen gjorde seg bemerket innen medisin og politikk. Datteren Charlotte, gift Ebeltoft, ga navnet til det velkjente utfartsstedet «Charlottenlund» oppe på Tromsøya, der familien hadde sitt landsted. Nissen ga også navn til dalsøkket derfra og ned til Dramsveien, «Doktordalen». Iflg. Ytreberg led Nissen av melankoli de siste årene og endte sitt liv på Charlottenlund i 1866.

Pauls sønn, Adam Egede Nissen, ble en kjent stortingspolitiker for Venstre og Arbeiderpartiet i begynnelsen av 1900-tallet, hans store beundring for Lenin og den russiske revolusjon brakte ham til å følge kommunistene da Arbeiderpartiet brøt med Komintern i 1923, han kom med i ledelsen og ble NKPs formann gjennom mange år.

I 1875 bodde huseier og pensjonist Fayette Hendrine Georgia Nissen her med sin sønn Theodor og handelsagent Gerhard Stuhr med kona Anna og tre pleiebarn.

Skjøte fra Fayette Nissen, til sønnen, P. Egede Nissen, i 1879.

I 1885: Handlende Henrik Elias Larsen, husholderske Oleanna Larsen, handlende Leander Brun Larsen med kona Karolen, handelsbetjent Ole Gabrielsen med kona Maren og to sønner, tjenestepike Rikarda Hansen, arbeiderne Lars Christoffersen og Julius Martin Larsen.

Holmboe

I 1890 solgte Egede Nissen til Johannes Holmboe.

I 1891: Johannes Irgens Holmboe med kona Sophie Jensine og seks barn, tjenestepike Mariane Kristin Johansen, enkemann Lars Peder Kristoffersen, Julius Martin Larsen.

Fra 1876 drev Johs. Holmboe en meget velrennomert kolonial- og vinhandel. Han kom fra Storgata 74. I 1910 solgte han gården, avviklet firmaet i 1916 og døde i Oslo i 1919.

Blikkenslager Lars Hansen jr., f. 1869, startet i Skanckesmuget og fortsatte i kjelleren her. I 1910 kjøpte han Anderssongården, Storgata 87, og flyttet dit.

Tannlege Lauritz Aschenberg bodde her sammen med kona Petra Birgithe i 1900. Han hadde praksis i Storgata 94.

Dampskipsexp. Samuel og Gunda Arnesen, med to barn, bodde her i 1910. Samuel Arnesen var en av grunnleggerne av Arnesen & Georgsen i Kaigata 3/5.

Lund

Skjøte fra Johannes Holmboe til Roald Lund, 1910. Lund etablerte seg som jernvarehandler, men avviklet denne forretningen i 1920 for i stedet å starte musikkhandel. «Roald Lunds Musikhandel & Pianolager» var på slutten av 1920-tallet Nord-Norges største musikkforretning og konsertbyrå.

Bekjentgjørelse om at Roald Lund hadde åpnet akkordforhandlinger, 1913. Året etter ble skjøtet overført til hans hustru, Alfhild Lund, 1914.

Leiekontrakt hvor Alfhild Lund leier ut en butikk m.m. i 1. etg. til Olav Førde, for 5 år, 1916.

I 1916: Roald Lund agenturforretning, Alfhild Lund, Førde & Co A/S, cykelforretning, [David] Gabrielsens tobaksforretning, kjøpmann Olav Førde, cand.jur. Olav Fjalstad, infanterikaptein Ragnvald Graff, tjenestepike Henny Hansen.

Eid av Alfhild Lund i 1918/32, med Roald Lund, musikkhandel og bolig. Musikkforretningen ble drevet til 1937 da den ble avløst av «A/S Tromsø Musikkhandel, Einar W. Nilsen».

Roar Hansen, tobakksforretning i 1932.

Kontrakt mellom Alfhild Lund og Tromsø Elektrisitetsverk om kjøp på avbetaling av elektrisk installasjon, 1936.

Leiekontrakt mellom Alfhild Lund og firma Hagerup & Lindberg A/S om leie av butikk, mm., 1937.

Skjøte fra Alfhild Lund til apoteket Harald Knutzon, 1937.

Almar og Haldis Michalsens «Capitol» café, 1940, damefrisør Hjørdis Andreassen, 1940, Magnhild Nergaard, frukt og grønt, 1940, Nordbil A/S, bilforretning, motorsykler, bensinstasjon, (disp. Sig. Fredriksen), (1940/46), Tromsø Musikkhandel A/S (Einar W. Nielsen), (1940), Konsertbyrået, (Einar W. Nielsen), (1940), telefonassistent Dagny og Karl Edelsteen, provisor Ragnar L. Carlsen, sjåfør Karl Colhaug, (1940).

Skjøte fra Harald Knutzon til A/S Storgaten 88 i 1941.

Tessem

Hagerup & Lindberg A/S, manufaktur, gardiner, mot sør, (Vega Hagerup), (1940/57). Butikken ble lagt ned i 1965.

Tessem kolonial, frukt, grønt og delikatesser, åpnet mot nord i 1937, drevet av Kaare og Magnhild Tessem til 1964. Knut-Petter Tessem tok i bruk hele 1. etg. da han overtok i 1965 og drev sin frukt/ dagligvareforretning til 199?, (1982/93).

Almar og Haldis Michalsens ”Capitol” café, politikonstablene Henrik Christofersen og Leif Erlandsen, arbeider Harald Hansen, fiskearbeider Karl Hansen, politikonstabel Sevald Larsen, arbeider Lars Olsen, lagermann Dagfinn og arbeider Jan Richardsen, politikonstablene Arne Roth, Kåre Selnes, Bjørn Skjelstad, Hans Skjerven og Per Sletten, (1946).

USIS-kontor i 2. etg. Opprettet i 1957.

Skjøte fra A/S Storgaten 88 til Tromsø Arbeiderforening i 1970.

Sverre Jakobsen, kontormaskiner, (1966/72), pensjonist Gunlaug Sørensen, (1977).

Knut Petter Tessem, kontorer, (1982), Stein Ivar Johnsen, (1982).

Brillehuset Interoptik AS, (1999), Chopsticks, (1999).

Kilder

  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99