Tømmervik (Hamarøy gnr. 251)

Tømmervik (lulesamisk: Ibboluokta)
Fylke:	Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune:	Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.:	251

Gården Tømmervik ligger lengst nord, på Hellmofjordens østlige side, hvor den strekker seg fra Hestnes i nord til gården Nordbukt i sør.

Navnet Tømmervik kan utledes fra lokale forhold, hvor det innerst i vika innenfor Tømmervikodden finnes tømmerskog. Gårdsnavnet gir trolig en god pekepinn på eiendommens utnyttelse før plassen fikk permanent bosetning.

Jordsmonnet i Tømmervik består av mineraljord fra isavleiringer på tidligere havbunn, med delvis sterke innslag av organisk jord. Dette gir plassen middels til høy bonitet.

Tømmervik i de eldste tider

Hellemofjordens geografi og naturgitte knapphet på ressurser dannet ikke noe grunnlag for permanent bosetting før på 1700-tallet. Før denne tid ble ressursene utnyttet fra Helland, hvor den gamle Sjidaen hadde et av sine hovedseter. Fjorden for øvrig var å regne for ubebodd. Så var også tilfellet for Tømmervik, hvor vi ikke kan regne med at det eksisterte noen permanent bosetning før år 1600. Den åpenbare mangelen på kilder overlater oss til tolkninger, men i nyere tradisjoner blir halvøya mellom Hellemofjorden og Grunnfjorden antatt å ha blitt benyttet som sommerbeite for reindrifta i Hellemo-området. Jorda ble trolig ryddet en gang rundt 1610 av Erland Lauridzen, som vi i 1612 finner oppført som bruker i ”Thimmeruigen”. To år senere var gården overtatt av Erick Niellsenn. Om de første brukerne var bumenn eller av sjøsamisk opp-rinnelse vet vi ikke, men etter 1616 fikk Tømmervik status som kongens jord. Dette forteller oss at Olluff Guldbrandzenn, som nå dyrket jorda, må ha vært bumann. Olluff ble dermed den første ikke-samiske brukeren av en gård i de indre delene av Tysfjord. Ei forklaring på denne ekspansjonen innover i fjorden kan forklares med at Europa var inne i en urolig fase. Religionskrigene, som går under navnet ”30-årskrigen”, kneblet store deler av europeisk eksportindustri. De norske bosetterne i den ytre delen av Tysfjord, som i stor grad livnærte seg av fiske og tørrfiskeksport, måtte derfor se seg om etter alternative driftsformer. For Olluff Guldbrandzen var oppdyrking av finnejorda i Hellemofjorden et foretrukket alternativ. Jordeboka over kongens eiendom forteller at Olluff drev Tømmervik fra om lag 1616 til midten av 1640-tallet.

Tilbakeføring til finneodelsystemet

Etter at Olluff Guldbrandzens epoke i Tømmervik tok slutt, lå jorda trolig øde fram til starten av 1650-tallet. Den ble nå overtatt av Niels Olsen, som var av samisk opprinnelse. Fra leilendingmanntallet i 1653 finner vi at gården ble taksert til 1 pund, mens det samme manntallet satte gårdens verdi til ½ pund i 1659. Landkommisjonens gjennomgang av kronens eiendom i 1661 slo fast at Tømmervik var kongen tilhørende. Dette var en konsekvens av Olluff Guldbrandzens overtakelse av gården i 1616. Da gården ikke lenger ble benyttet av en samisk oppsitter falt de gamle eiendomsrettighetene bort. Statlig inndraging av gamle samiske rettigheter var den overordnede utviklinga i Nord-Norge mellom 1600 og 1780. I Tømmervik skulle statusen som krongods bli omgjort mellom 1661 og 1667, hvor Niels Olsen ble regnet for oppsitter av finnejord. Ei slik tilbakeføring av de gamle finneodel-rettighetene er ikke registrert andre steder i landet. De fire andre gårdene hvor dette forekom ligger alle i Tysfjorden. Dette forteller oss at finneodelsystemet sto sterkere i Salten fogderi enn i resten av landsdelen, noe som trolig har sammenheng med de store samiske bosetningene i Tysfjord og Ofoten.

Tømmervik i årene 1660-1730

Matrikkelarbeidet for 1667 forteller at Tømmervik var benyttet av 2 oppsittere. Gårdpartene Ytter og Midt Tømeruig var bosatt av Niels Olsen, som hadde drevet plassen siden 1650-tallet. Om gården blir det notert at den kan så ½ tønne korn, og holde 4 kyr, 2 kalver, 9 sauer og 9 geiter. Herav ble jordavgifta foreslått til ½ våg fisk. I 1667 blir også Lille Tømeruig [Kjelomi] nevnt i matrikkelen. Denne gårdparten var bebodd av Elias Guttormsen. Plassen var en liten gress-rydning, som ble bygslet mot 6 skilling fisk i landskyld.

Til tross for at det i 1667 var to husstander på gården, fikk ikke Tømmervik noen blomstrende utvikling. I 1671 og 1672 lå gården på ny øde, mens enke etter forrige bruker Niels Olsen var oppsitter mellom 1673 og 1678. I 1682 lå plassen igjen øde, og ble ikke tatt i bruk før 1689. De ustabile bosetningene hang trolig sammen med at det fremdeles var mye tilgjengelig jord i Tysfjord, og at gårdens beskaffenheter ikke satte den øverst på rydningsmennenes liste. I 1689 tok Gunder Olsen over drifta. Gunder, som var av samisk opprinnelse, er registrert å ha betalt sjøfinneskatt for både 1691 og 1697, men som brukerne før ham ble han værende i kun en kort periode. Etter 1697 er han ikke nevnt i kildene.

Neste oppsitter i Tømmervik var Joen Reiersen, som drev gårdsbruket mellom ca. 1714 og 1722. Matrikkelen for 1723 opplyser at Joen Reiersen fremdeles var bruker av gården, men på tingene fra 1722 til 1725 blir det opplyst at gården lå øde. I forbindelse med matrikkelarbeidet ble Tømmervik registrert som ei finnerydning. Om jorda blir det sakt at eiendommen hadde solgang, og at jorda var tørr. Til tross for de tilsynelatende gode forholdene egnet den seg likevel dårlig til korndyrking, og var i tillegg noe tungvunden. Det ble derfor anslått at man kunne så 1 tønne blandkorn og høste 7 lass høy. Av husdyr regnet man seg fram til at eiendommen kunne holde 3 kyr, 1 kalv og 12 sauer. På bakgrunn av gårdens muligheter ble den foreslått taksert til 1 pund og 12 skilling. Dette forslaget ble aldri tatt til følge, så Tømmervik skulle beholde landskylda på 1 pund fram til skyldsettinga av gården i 1761. En vesentlig årsak til dette var nok at gården forble ubebodd i lange perioder etter 1723. Fram til om lag 1770 finner vi enkelte samiske oppsittere, men disse var kun bosatt i noen få år av gangen.

Tømmervik skyldsettes

Skattemanntallene for årene mellom 1720 og 1770 forteller at de samiske brukerne levde under svært fattige kår. Manglende betalingsevne tvang dem etter tur til å si fra seg kravet til gården. Som beskrevet tidligere førte dette igjen til at Tømmervik ble liggende uten oppsitter. Da prosessen med å skyldsette og innlemme finnerydningene i krongodset tiltok rundt 1760, hadde ikke gården noen oppsitter som kunne gjøre krav på de gamle eiendomsrettighetene. Etter befaringa av Tømmervik den 1. juni 1761, ble eiendommen skyldsatt for 1 pund, og fikk status som kongens gods.

En forlovelse til besvær

Nils Haraldsen f. ca 1712, og kona Inger Nielsdatter var de første brukerne av gården etter skyldsettinga. Da gården ble bygslet hadde de to allerede fire voksne barn; Karen f. 1734, Gullic f. 1738, Nils f. ca.1740, og Solvie f. 1741. Tingbøkene forteller at Nils Haraldsen gikk til sak mot Aane Jonsen Tømmerås, hans kone Mille Nielsdatter og stedatter Beret Østensdatter ved sommertinget i 1770. Bakgrunnen var at Nils’ sønn, Gullic, året før hadde forlovet seg med Beret. I følge vitneforklaringer skal hun ha mottatt festegaven i sine foreldres åsyn, og virket fornøyd med giftemålet. To uker senere lagde derfor Nils og Inger til festeøl. Men da presten kom innover fjorden for å vigsle de to, forsvant Beret, og var ikke til å finne. Gullic og Nils reiste da til Tømmerås for ”å få henne med til presten”. Det viste seg da at verken hun eller foreldrene nå ønsket noen ekteskaps-inngåelse, og far og sønn måtte snu med uforrettet sak. På tinget i 1770 ble det meldt at Gullic nå hadde fått tilbake festegaven sin, og at Beret, ”ingen kjærlighet har for [Gullic], men allerede nu med en annen skal være forlovet”. Utfallet av saken ble at Aane Jonsen og familien hans måtte betale 2 riksdaler i kompensasjon til Nils og Inger for det berammede festeølet. Til tross for at det ikke kom noe ut av forlovelsen til Beret Østensdatter, skulle ikke tilværelsen som ungkar bli langvarig for Gullic Nilsen. Allerede i 1771 ble han gift med Ane Aanesdatter f. 1746, som kom fra Undereide. Sammen fikk de fire barn; Kirsten f. 1773, Niels f. 1775, Jacob f. 1789, og Inger f. 1784.

Private eiere overtar

I løpet av 1790-tallet ble store deler av de tidligere finnerydningene i Mannfjorden og Grunnfjorden solgt til private eiere. Tendensen gikk også igjen i Hellemofjorden, hvor Tømmervik ble kjøpt av Anders Olsen for 37 riksdaler. Anders f. 1767, som til nå hadde bodd på Indre Kjær med kona Marit Paulsdatter, mottok kongeskjøte på eiendommen den 15. april 1795. Om de to noen gang rakk å flytte inn på gården vites ikke, for allerede i 1797 ble bruket bygslet bort til Amund Pedersen f. ca 1771, på livstid. Ved folketellinga i 1801 finner vi dermed to husstander i Tømmervik. Den første besto av Amund Pedersen, kona Ane Gullicsdatter f. ca 1768, hans mor og deres to barn, mens den andre husstanden besto av husmann Gullic Nilsen, kona Ane Aanesdatter og deres eneste gjenlevende datter. Om gårdsdrifta blir det beskrevet at begge brukerne var samiske, og at de levde av jorda.

Rapporten fra arbeidet med jordavgiftmatrikkelen i 1802, beretter at: ”matr.nr. 87, Tømmervig af skyld 1 pd, har 1 opsidder. Da denne gaard har ubetydelig kornavling og middelmaadig fæedrift ansættes den til middelverdien – 33 riksdaler og 32 skilling.” Et interessant aspekt ved registreringa er den gjentagende beskrivelsen av gården som dårlig kornland, som vi også finner i 1661 og 1723. Dette kan være en av de viktigste årsakene til at gården ble liggende øde i lange perioder av de 200 foregående årene. Da poteten for alvor ble innført i den norske bondekosten på 1780-tallet, kunne tidligere lite produktivt kornland benyttes til potetdyrking, så også i Hellemofjorden.

Nye eiere og brukere

1. juni 1807 ble Tømmervik solgt til sogneprest Jacob Schytte for 70 riksdaler. Som forrige eier Anders Olsen, fortsatte Schytte å bygsle bort gården, men under hans eierskap skulle drifta endre seg. Forhandlingsprotokollen for 1818 forteller at oppsitterne fra 1801 hadde forlatt gården, og var blitt erstattet av én ny. Jens Christophersen f. 1773, drev nå Tømmervik sammen med kona Anne Hansdatter og deres åtte barn. Forhandlingsprotokollen av 1818 forteller videre at matr.nr. 87 kunne så 1 tønne bygg, som ga 4 fold tilbake. Av husdyr ble det holdt 1 hest, 3 kyr og 20 småfe. Jorda var tørr, men bekvem til kornavling. Utmarka ga rom for beite til dyra, og her fant en også skog til brensel, salg av favnved og husreparasjoner. Da fisket rundt gården også var å regne for sedvanlig, ble Tømmervik gitt proporsjonstallet 9. Sammenlignet med andre gårder i de indre delene av Tysfjord, var Tømmervik å regne for en av de mest beste.

Etter å ha drevet gårdsbruk i Hellemofjorden i kun en kortere periode, ble Anne og Jens nødt til å forholde seg til en ny eier. Etter Jacob Schyttes død i 1814, ble eiendommen solgt til handelsmann Rasmus Christensen den 19. desember 1819. [I samme transaksjon overtok Christensen en rekke andre gårder i Tysfjord for til sammen 1940 spesidaler.] Da Jens Chrisophersen og Anne Hansdatter gikk bort i henholdsvis 1836 og 1834, overtok deres eldste sønn Christopher f. 1807, drifta av gården. I Norges matrikkel av 1838 blir Christopher Jensen oppført som bruker av Tømmervik, som nå var skyldsatt til 1 daler 1 ort og 3 skilling. Hans tid som oppsitter ble heller kort. Etter å ha giftet seg med Marta Marie Jensdatter i 1834, flyttet paret rundt 1840 til Helland. Christopher Jensen yngste bror, Esaias Jensen f. 1815, overtok drifta etter ham. Esaias skulle, i løpet av tida si i Tømmervik, bli den brukeren som i størst grad var med på å påvirke gårdens utvikling på 1800-tallet.

TØMMERVIK

• Gnr. 51 Bnr. 1
• med 2,38 mark i skyld
• Matr.nr. 133 L.nr. 217
• med 1 daler 1 ort og 3 skilling i skyld
• Gl. 1 pund

Gårdshistorie for Tømmervik

Etter å ha overtatt bygselen på gården etter sin bror Christopher, drev Esaias Jensen Tømmervik under handelsmann Rasmus Christensen fram til 1845. 24. mai dette år kjøpte han så gården fra handelsmannen for 100 spesidaler. Fem år etter overtakelsen giftet han seg med Ingeborg Jørgine Hansdatter f. 1821. Selv om ungkarstida nå var over, er det mye som tyder på at Esaias ikke hadde bodd på gården i den ytterste ensomhet, for allerede dagen etter ekteskapsinngåelsen kom deres første sønn til verden, den 14. desember 1850. Paret fikk ytterligere fire barn før Ingeborg gikk bort i 1860, i en alder av 39 år.

1860-tallet

Hverdagen som enkemann og gårdbruker bød trolig på en rekke nye utfordringer for Esaias Jensen. Til tross for at de eldste barna nå var i stand til å hjelpe til med husdyr og i hjemmet, så han behovet for å skaffe ekstra hjelp til gården. Redningen ble den to år yngre søstera Marie Jensdatter f. 1817, som flyttet til Tømmervik etter Ingeborgs bortgang. Hjelpa kom nok godt med, for i 1863 hadde Tømmervik i alt 32 mål åker og dyrket eng, og 6 mål dyrkningsland, og var dermed et av de største brukene i hele Tysfjord. Av jorda kunne det såes 2 ½ tønne korn, og settes 4 tønner poteter, som ga henholdsvis 4 og 7 fold. Av husdyr kunne gården huse 1 hest, 5 kyr og 18 sauer. Av andre herligheter finner vi at skogen var taksert til 20 spesidaler. Det mest slående med herredsbeskrivelsen for 1863 er at den ikke gir et riktig bilde av bruksmønsteret på gården. Dette blir først tydelig gjennom folketellinga for 1865.

Gårdsdrift

I 1865 holdt Esaias Jensen omtrent det samme antallet husdyr som to år tidligere; 1 hest, 4 kyr og 10 sauer. Den største endringa i produksjonen var at utsæden av potet hadde økt fra 4 til 6 tønner. Ettersom ei tønne potet veide om lag 100 kg, og herredsbeskrivelsen fra 1863 angir avkast-ningen til 7 fold, betyr dette at bruket kunne høste hele 4200 kg potet. I Esaias’ husholdning finner vi i nå søstera Marie, de fem barna, en stesønn, ei tjenestepike og et fattiglem. I forbindelse med oppgangen av grensene mellom privat og statlig grunn på 1970-tallet, har vi opplysninger om gårdsdrifta i denne perioden. Jonas Jakobsen på Drag fortalte i 1976 at det var vanlig at mjølkedyra beitet i skogen oppfor gården, mens ungdyra, hestene og sauene beitet i Saudalen. Til tider var man også nødt til å gå helt til Kaukasjajavrre for å hente sauene, men gårdens beste beiter i fjellet var i Saudalen. Fjellet ga også inntekter i form av hugging av favnved. Dette foregikk spesielt rundt Tømmervik-vatnet, hvor man også løypte never. I dette området skal det i tillegg ha vært et torvtak. Som på de fleste andre gårdene i det indre Tysfjord var multebærsanking et viktig tilskudd til både kosthold og økonomi. Av bæra kunne man eksempelvis koke moltegrøt, som var velegnet for salg.

Reindrift

Fra 1865 forteller folketellinga at Tømmervik besto av ett hovedbruk, bebodd av Esaias Jensen, og i alt fire husmannsplasser. Dette var Sommerset på Langnes, bosatt av Ole Mekkelsen f. ca 1835, Paul-Sommerset på Langnes, bosatt av Anders Pedersen f. ca 1830, husmannsplassen Langnes, bosatt av Anders Pedersen f. ca 1820, og Kjelomi, bosatt av husmann John Andersen f. ca 1818. Til sammen bodde det 30 personer på de fire husmannsplassene, og husdyrholdet var på 6 kyr, 22 sauer og 30 reinsdyr. I 1865 befant også reindriftssamen Nils Andersen f. ca 1825, seg hos Ole Mekkelsen. Ole, som var født og oppvokst i Folda, kom til Langnes sammen med kona Synøve Nilsdatter f. ca 1835, deres fire barn, og 200 reinsdyr. I følge Jonas Jakobsen var store flokker av reinsdyr et vanlig syn i Tømmervik i 1850- og 1860-årene. Han nevner blant annet den svenske innflytteren Anders Kierak, som, fra ca 1850 og fremover, drev med rein i området. Halvøya mellom Hellemofjorden og Grunnfjorden ble benyttet som sommerbeite, mens viterbeitet kunne ligge lenger ut mot kysten. Her var det vanlig at samene melket reinen og laget reinost av melka. Ettersom dette var et verdifullt produkt, kunne de ha geiter gående sammen med reinflokken. Slik var de forsynt med melk til eget forbruk.

1870 til 1900

Som en konsekvens av dårlige år i næringa, gikk reinsdyrholdet betraktelig ned i Tysfjord i siste del av 1800-tallet. Tendensen var at de tidligere reineierne slo seg ned ved fjorden, og drev et lite jordbruk i kombinasjon med fiske. Dette var også tilfelle for Tømmervik, som i løpet av de siste tiårene av 1800-tallet slapp taket på mange av de gamle reindrifts-tradisjonene. I 1875 besto gården av brukene Tømmervik og Kjelomi. Folke-tellinga dette året oppgir de to brukerne; Esaias Jensen og John Andersen, som selveiere, men Kjelomi ble i realiteten ikke et selvstendig bruk før 22. oktober 1878. Enkemann Esaias drev Tømmervik med 1 hest, 4 kyr og 10 sauer. Det ble sådd 1 ½ tønne bygg, og satt 6 tønner med poteter. Til å hjelpe seg hadde han de to ugifte sønnene Jens f. 1850, og Hans f. 1953. I Kjelomi holdt John Andersen f. 1810, gården sammen med kona Pauline Johnsdatter f. 1827, og fem av deres barn. Folketellinga for 1875 forteller at familien hadde 2 kyr og 6 sauer, og at det kunne såes ½ tønne bygg, og settes 2 tønner poteter.

Tømmervik deles

8. juni 1877 solgte Esaias Jensen en gårdpart i lnr. 217 Tømmervik til Ole Andersen for 2000,- kr. Det nye bruket, lnr. 217b Kjelomi, ble delt den 16. mai 1878, hvor eiendommen fikk 18 skilling i skyld. Etter salget lå lnr. 217a tilbake med 1 daler og 9 skilling. Samme høst ble den gjenværende parten i Tømmervik solgt til Jakob Johnsen og Anders Paulsen for kr 2000,- Jakob og Anders drev Tømmervik som et fellesbruk fram til 17. august 1886, lnr. 217a/2 Vollan ble skilt ut med 2 ort og 8 skilling i skyld. Samtidig ble lnr. 217a/3 Hestnes eget bruk. Etter 1886 var Jakob Johnsen eier av Tømmervik, Anders Paulsen eier av Vollan, og Paul Andersen eier av Hestnes.

Jakob Johnsen f. 1839, giftet seg i 1868 med Marit Paulsdatter f. 1839. De to fikk fem barn sammen i Tømmervik før Marit i november 1880 døde etter fødselen av dattera Maren Josefine. I 1890 giftet Jakob seg på nytt, denne gang med Karen Paulsdatter. Jakob og Karen fikk døtrene Inga Marie f. 1891, og Emma Kristine f. 1894, men Emma døde i løpet av sitt første leveår. I 1899 ble Jakob enkemann for andre gang, da Karen Paulsdatter gikk bort den 15. august.

Tømmerviknes og Djupvik skilles ut

Samme høst som kona Karens bortgang, gikk Jakob Johnsen i gang med oppdelinga av bnr. 1 Tømmervik i flere bruk. Gården opplevde som helhet en omfattende vekst i folketallet mellom 1870- og 1890-tallet. Ettersom eiendommen i utgangspunktet var en av de største i Tysfjord, gjorde bruksdeling det mulig å bosette det demo-grafiske overskuddet. 4. oktober 1899 ble derfor bnr. 5 Tømmerviknes og bnr. 6 Djupvik skilt ut fra bnr. 1 med henholdsvis 0,11 og 0,26 mark i skyld. Kjøperne av de to nyutskilte brukene var Knut Johnsen f. 1853, tidligere eier Jakob Johnsens bror, og Peder Andersen f. 1865. Om vi ser gårdsbrukene under ett finner vi et klart fellestrekk – de fleste brukerne og deres ektefeller hadde flyttet til Tømmervik fra nærliggende gårder i Hellemofjorden. Hvorfor gården ble delt i så mange bruk før århundreskiftet kan ha en sammenheng med gårdens opprinnelige størrelse, at det var rikelig med jord å ta av. En annen forklaring er at mange av de andre gårdene i Hellemofjorden på dette tidspunktet ga mindre rom for ei lønnsom bruksdeling. Ei tredje forklaring er å finne fra herreds-beskrivelsen fra 1863. Hvis vi tar utgangspunkt i jordsmonnet og bonitet, er det bare Helland som kan måle seg med Tømmervik i Hellemofjorden. Avkastning på avlingene var nok en avgjørende faktor for den som skulle rydde seg et bruk her, sist på 1800-tallet.

1900-tallet

Folketellinga for 1900 opplyser at Tømmervik var bebodd av én selveier og to husmenn. Opplysningene fra pantebøkene forteller oss at dette ikke er riktig, fordi de to husmannsplassene, Tømmerviknes og Djupvik, ble skilt ut som egne bruk i 1899. Jakob Johnsen var derfor eneste bruker av bnr. 1 i 1900. Han livnærte seg nå som gårdbruker sammen med dattera Inga f. 1891. I husholdningen finner vi for øvrig pleiesønnen Mathias Andersen f. 1889, og to tjenestepiker; Anna Ivarsdatter f. 1873, og Kristen Mikkelsdatter f. 1844. Under Jakobs bruk var det også en andre husstand, bestående av enka Inger Nilsdatter og barna Nils f. 1882, Per f. 1884 og Inga f. 1895.

Året etter, 14. juli 1901, ble Jakob Johnsen gift for tredje gang. Bruden var Anne Ivarsdatter f. 1873, som var født og oppvokst blant de omreisende samene i Hellemofjorden. Mellom 1902 og 1907 fikk Anne og Jakob fire barn sammen; Jacob Ingvald Theodor f. 1903, Emma Kathrine Sofie f. 1905, og Jonas Mikal f. 1907, mens sønnen Konrad Nikolai f. 1902, ikke levde gjennom sitt første leveår. Da Jakob Johnsen gikk bort i 1908 ble Anne Johnsen boende alene igjen i Tømmervik sammen med de tre barna. Fra folketellinga i 1910 vet vi at hun fortsatte å drive gården på egenhånd til et stykke ut i det nye tiåret, men i 1917 ble bnr. 1 Tømmervik slått sammen med bnr. 6 Djupvik. Drifta ble heretter overtatt av Peder Andersen, som 6. oktober 1919 også mottok auksjonsskjøte på bnr. 1 for 600 kr.

Fra 1919 ble det sammenførte bnr. 1, som nå var oppført med 0,80 mark i skyld, drevet av Peder Andersen og familien hans. Denne besto i tillegg til ham selv, av kona Susanne Jakobsen, og barna Anna f. 1895, Jakob f. 1897, Andreas f. 1899, Johan f. 1901, og Marie f. 1903. Fram til familien avslutta gårdsdrifta på slutten av 1940-tallet, besto husdyrbesetninga stort sett av 2 kyr, 1 okse, 12 sauer og noen geiter.

Den nyere tid

I den siste aktive epoken før fraflyttinga i Tømmervik, ble stadig flere av gårdens ressurser tatt i bruk. Jonas Jakobsen beretter at det var hans bror som i si tid planta fisk i Tømmervikvatnet, og dermed la grunnlaget for ei større matauk. Fordi ressursene var så knappe, ble fiske-rettighetene vernet med omhu for uvedkommende. Gården, som siden 1917 hadde bestått av det tidligere bnr. 6 og bnr. 1, ble ved ei skylddelingsforretning, avholt 21. august 1946, delt i to like parter. Den nye gårdparten, bnr. 10 Nyheim, ble overdratt til Adof K. Knutsen. 8. juni 1949 overtok Jonas Jakobsen bnr. 1 Tømmervik, bruket som fram til 1919 tilhørte hans familie. Han kjøpte gården fra Peder Andersen for til sammen 2700,- kr. Før han overtok hjemplassen sin, hadde han sammen med kona Kristine Sofie Paulsen f. 1916, og de fem barna, bodd i både Lavra og Grunnfjordbotn. Familien ble værende i Tømmervik til om lag 1970, da de slo seg ned på Drag. Bruket har siden den gang blitt benyttet som feriested. Etter Jonas’ død i 1987 har enka Kristine Jakobsen på Drag stått oppført som eier av det 0,40 mark store bnr. 1 Tømmervik i Hellemofjorden.

VOLLAN

• Gnr. 51 Bnr. 2
• med 0,91 mark i skyld
• Matr.nr. 133 L.nr. 217 a/2
• med 2 ort og 8 skilling i skyld

Bnr. 2 Vollan ble skilt ut fra bnr. 1 den 17. august 1886, med 0,91 mark i skyld. Bruket, som tidligere hadde vært en part av Esaias Jensen gård, ble etter salget i 1877, drevet av Anders Paulsen. Med skylddelinga i 1886 var ikke eiendommen lenger et fellesbruk med Jakob Johnsen.

Anders Paulsen f. 1841, drev Vollan sammen med kona Inger Nilsdatter f. 1856, hvor overskuddet fra gårdsbruket var deres viktigste inntektskilde. I løpet av årene i Hellemofjorden fikk de barna; Paul Peder f. 1879, Nils f. 1882, Peder f. 1886, Mathias f. 1889, Sigri f. 1891, og Inger f. 1894. I november 1895 døde Anders, og Inger ble dermed sittende igjen alene med ansvaret for barna. Folketellinga for 1900 forteller at Anders’ dødsfall hadde medført at bnr. 2 Vollan nå lå øde. Fraflyttinga førte til at gården ble solgt til Jens Pedersen f. 1872, og Hans Kristiansen f. 1859, for 450,- kr, den 29. juli 1901. I 1910 drev Jens bnr. 2a sammen med kona Konstanse Simonsen f. 1872. For å fø seg og de syv barna, arbeidet Jens på havet som fisker, mens Konstanse hadde ansvaret for det daglige arbeidet med dyrene. I 1910 hadde den eldste sønnen, Ludolf Jensen allerede hjulpet faren på havet i 3-4 sesonger, mens eldste datter Agnes hjalp til med å stelle i fjøset. Folketellinga for 1910 forteller at dagliglivet på bnr. 2b hadde mange likhetstrekk med bnr. 2a, for også her livnærte Oline Olsen f. 1863, og Hans Kristiansen seg av gårdbruket og fiske. Oline og Hans hadde i 1910 tre barn.

27. september 1911 ble bnr. 7 Stranden skilt ut fra bnr. 2 med 0,17 mark i skyld. 15. september 1919 ble parten solgt for 450,- kr til Nils og Mathias Andersen. 18. juli 1942 ble bnr. 8 Myrlund skilt ut med 0,36 mark i skyld. I forbindelse med denne siste utskiftinga ble den gjenværende parten av bnr. 2 solgt til Nils Andersen for 635,- kr, mens både bnr. 7 Stranden og bnr. 8 Myrlund ble solgt til Mathias Andersen.

Anne K. Eriksen på Drag ble eier av bnr. 2 Vollan i 1980. Pr. 2009 var hun fremdeles eier av det 0,37 mark store bruket i Hellemofjorden.

HESTNES

• Gnr. 51 Bnr. 3
• med 0,26 mark i skyld
• Matr.nr. 133 L.nr. 217 a/3
• med 16 skilling i skyld

Hestnes i våre dager. Foto: Isak K. Hassel.

Bruket Hestnes ble skilt ut fra bnr.1 Tømmervik den 17. august 1886. Eier og bruker av gården var Paul Andersen f. 1832, som var gift med Berit Paulsdatter f. 1837. I 1900 livnærte de to seg av gårdsbruket, som besto av noen få kyr, 10-12 sauer og en potetåker. Tre av sønnene deres bodde fremdeles hjemme, og av dem livnærte de to eldste seg; Peder f. 1871, og Nils f. 1878, som fiskere. I 1900 hadde familien tjenestejenta Kristine Nilsdatter f. 1867, i tjeneste hos seg. Folketellinga for 1900 beretter at Kristine var født i Sverige, men hadde norsk statsborgerskap. Elen Iversdatter f. 1864, og sønnen Edmund Larsen f. 1893 tjenestegjorde også på Hestnes. De to kom til Hellemofjorden fra Kjerringø, og livnærte seg av hennes jobb som gjeter på gården.

22. februar 1901 kjøpte sønnene Peder og Nils Paulsen bnr. 3 Hestnes av sine foreldre for 200,- kr. I 1910 besto husstanden av hele 11 personer. Peder var fremdeles ugift, men ettersom faren hadde blitt enkemann bodde både Paul og den yngste broren Oskar hos ham nå. Nils Paulsen giftet seg i 1907 med Kristine Pedersdatter f. 1882. I løpet av tida på Hestnes fikk de syv barn sammen.

De to brødrene drev Hestnes sammen til om lag 1950. Husdyrholdet besto i denne perioden av noen få storfe og om lag et dusin småfe. Den viktigste næringa var ellers fiskeriene. Etter Nils’ død i 1951 overtok dattera Inga f. 1907, og ektemannen Anders Peder Knutsen f. 1901 gården. Siden 1980 har Anne Marie Hestnes vært eier av den 0,26 mark store eiendommen Hestnes i Tømmervik.

KJELOMI

• Gnr. 51 Bnr. 4
• med 0,30 mark i skyld
• Matr.nr. 133 L.nr. 217 b

Kjelomi ble skilt ut fra lnr. 217 Tømmervik under gårdens første bruksdeling, den 22. oktober 1878. Eier av gården ble John Andersen Kjelomi, som tidligere hadde drevet plassen under Esaias Jensens eierskap. John fikk ikke oppleve å være selveier i mer enn noen måneder. For allerede vinteren etter overtakelsen gikk han bort. 8. juli 1879 ble det foretatt skiftet i boet etter John Andersen, hvor enka Pauline Andersdatter svarte et pante-rettsutlegg til hver av de ti barna; Peder Jakob, Jakob, Ivar, Bonnet, Gerhar, Knud, Marie, Elen, Anne og Paul Peder på 8 kroner og 66 øre til hver. Med hjelp fra de eldste barna drev Pauline gården fram til 21. oktober 1889, da hun solgte gården til yngste sønn Paul Peder Johnsen f. 1867, for 150,- kr og et femårig kår på 275,- kr.

I 1900 finner vi gården bosatt av Paul Johnsen, kona Sigrid Ivarsdatter f. 1866, deres to barn; Sunna f. 1892, og Ivar f. 1894, og Pauls mor, Pauline Johnsdatter. De fem livnærte seg av gården, som huset noen få storfe og småfe, men som også skaffet til veie ei kornavling og poteter. I 1900 var det også bosatt en familie på en husmannsplass under Kjelomi. På Langnes finner vi Amund Pedersen f. 1853, kona Marie Johnsen f. 1857, og deres syv barn. Folketellinga for 1900 beretter at Amund, som kom til Tysfjord fra Sverige, hadde fiske som inntektskilde ved siden av den tradisjonelle gårdsdrifta.

Sigrid og Paul bodde sto som eiere av eiendommen i Kjelomi fram til deres død i henholdsvis 1941 og 1942. Bnr. 4 ble da, sammen med bnr. 13 i Musken, overført til to av de tre gjenlevende barna; John Paulsen f. 1901, og Johanna f. 1905. Eiendommenes samlede verdi ble den gang anslått til 1700,- kr. Etter overtakelsen delte de to søsknene gården mellom seg. 20. august 1945 ble derfor bnr. 9 Langnes skilt ut fra bnr. 4 med 0,15 mark i skyld. John Paulsen ble eier av Kjelomi, mens søstera Johanna og hennes ektemann, Mikkel Knutsen f. 1897, overtok Langnes. Da John gikk bort i 1995 uten egen familie, ble søsteren Johanna Knutsens barn de nye eierne av bnr. 4 i Tømmervik. Pr. 2009 var Marie Knutsen, Petra Knutsen, Elise Knutsen, Sigrid Nergård, Kaia Pedersen, Sandra Pedersen, Inga Knutsen og Susanne P. Knutsen oppført som eiere av den 0,15 mark store eiendommen i Kjelomi i Helle-mofjorden.

TØMMERVIKNES

• Gnr. 51 Bnr. 5
• med 0,11 mark i skyld

Tømmerviknes ble skilt ut fra bnr. 1 den. 4. oktober 1899. Knut Johnsen kjøpte da gårdparten av sin bror Jakob Johnsen, som var eier av det resterende bnr. 1 Tømmervik. Folketellinga for 1900 forteller at Knut Johnsen drev gården sammen med kona Stine Andersdatter f. 1856. Da bruket bare kunne fø noen få storfe, måtte Knut tilbringe dagene ute på havet som fisker. Til å hjelpe seg på sjøen hadde han sønnen Nils f. 1880, mens sønnen Peder f. 1885 og dattera Karen f. 1884, hjalp mora med husstell og fjøs.

I 1919 overdro Knut gården til sønnen Nils Knutsen for 750,- kr. Nils hadde siden 1915 vært gift med Sigrid Paulsen f. 1890, fra Indre Vasja. Sammen fikk de barna; Karen Petrine f. 1916, Peder Anders f. 1917, Stina Marie Kristine f. 1920, Adolf Konrad f. 1922, Inga Maja Elise f. 1926, og Jonas Mikal f. 1930. Familien drev bruket fram til Nils’ død i 1940. Matrikkelutkastet for 1950 oppgir at enka Sigrid Knutsen var eier av gården. Siden 1994 har hennes datter Inga Knutsen vært eier av den 0,11 mark store eiendommen i Tømmervik i Hellemo-fjorden.

DJUPVIK

• Gnr. 51 Bnr. 6
• med 0,26 mark i skyld

Bruket Djupvik ble skilt ut fra bnr. 1 den 4. oktober 1899. Eier Peder Andersen drev gården sammen med kona Susanna Jakobsdatter f. 1871, fram til 1917, da eiendommen ble slått sammen med bnr. 1. Bnr. 6 Djupvik opphørte dermed å eksistere som eget bruk.

STRANDEN

• Gnr. 51 Bnr. 7
• med 0,18 mark i skyld

Bnr. 7 Stranden ble skilt ut fra bnr. 2 Vollan den 27. september 1911. Etter skylddelinga ble brødrene Mathias og Nils Andersen eiere av gården, men Mathias ble eneeier da broren overtok bnr. 2 i 1942. Fra kildene fremkommer det ikke at Mathias noen gang stiftet familie. Som ungkar livnærte han seg som jordbruker og fisker.

4. januar 1944 ble eiendommen beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø, uten at det blir opplyst av hvilken årsak. Etter krigen var gården tilbake i Mathias’ eie. Da han gikk bort ble eiendommen overdratt til Inga Henriksen, Selmer Matisen og Marie Pedersen, som siden 1958 har vært eiere av bnr. 7 Stranden i Tømmervik.

Andre bruksdelinger

Bnr. 8 Myrland ble skilt ut fra bnr. 2, med 0,36 mark i skyld, i 1942. Første eier av bruket var Mathias Andersen. Etter hans bortgang har Peder A. Thomassen, og senere Hildur Thomassen, vært eiere av eiendommen.

Bnr. 9 Langnes ble skilt ut fra bnr. 4 i 1945, med 0,15 mark i skyld. Første eier var Johanna og Mikkel Knutsen. Siden 1976 har Mikael I. Knutsen i Musken vært eier av eiendommen.

Bnr. 10 Nyheim ble skilt ut fra bnr. 1 i 1946, med 0,40 mark i skyld. Siden den gang har Adolf. K. Nystø vært eier av eiendommen.

SLEKTSHISTORIE FOR TØMMERVIK, HESTNES OG KJELOMI (GNR. 51)

1. Nils Harelsen ca 1712 - des. 1789 (Sildvåg 4) g. a) ca. 1734 m. Inger Nielsdtr

1. 1. Karen 1734
2. 2. Gullic 1738 (2)
3. 3. Nils ca.1740
4. 4. Solvie 1741

g. b) 1782 m. Ane Pedersdtr 1759 (Hulløy 12 + Tørnes 4)

1. 1. Eric 1783 - dså
2. 2. Milla 17/3 1785 - dså
3. 3. Amund 29/9 1786

2. Gullic Nielsen 1738 – d.e 1801 (1) g. 1771 m. Ane Aanetsdtr 1746 - (Undereide 10)

1. 1. Kirsten 19/9 1773 - mars 1778
2. 2. Niels 29/8 1775
3. 3. Jacob 1789
4. 4. Inger 1784 - jan 1814

3. Amund Pedersen ca. 1771 g. 12/12 1796 m. Ane Gullicsdtr ca. 1768 *

* Enda en Ane Gullicsdtr i samme tidsrom. Se Mulbukt 1, Sørfjorden 2 og Kjøpsvik 26.

4. Jens Christophersen ca. 1773 - 19/8 1836 og Anne Hansdtr ca. 1792 – 31/8 1834

1. Christopher ca.1807 (Helland 24)
2. Per Joen 2/10 1812 – nov 1836
3. Esaias 4/6 1815 (5)
4. Marie Birgitta 21/3 1817 – 23/9 1899
5. Ingeborg Anna 13/2 1822
6. Malena 1/6 1824
7. Christen Johan 17/10 1826

Ved skiftet etter Ingeborg Christophersdtr (Straumen 3) kommer det fram at hun er søster til Jens . De har også søsknene Anne (Straumen 12), Ole, Bereth og halvbroreren Gilles Christensen som bor på Kaldvåg i Hamarøy. Malena giftet seg 2/10 1844 m. Ingebrigt Angell Thomasen ca. 1817 i Øksnes, far: Thomas AxelsenChristen giftet seg 27/12 1850 m. Marie Lovise Petersdtr ca. 1826 (f. Gåsvær i Måsøy, Finnmark, far: Peter Johannesen)

5. Esaias Jensen 4/6 1815 – (11) g. 13/12 1850 m. Ingeborg Jørgine Hansdtr ca. 1821- 7/5 1860 (Tjårnes 8 + Tørnes 27B)

1. Jens Andreas Peder 14/12 1850
2. Hans Kristian Fredrik 27/2 1853
3. Kristian Fredrik Enevold 28/4 1855 – 18/12 1890
4. Elen Anna 5/7 1857
5. Gurine Bergithe 4/2 1859

7. Jacob Johnsen (Wanther) * 3/3 1839 – 13/5 1908 (Helmofjorden 84) g. a) 20/1 1868 m. Marit Paulsdtr 12/2 1839 – 21/11 1880 (Helmofjorden 57)

1. Sirene Marie 23/4 1868 (Klubbvik/Mannfjord 13)
2. Dødfødt jente 24/3 1870
3. Synnøve 22/4 1871 (9)
4. Gutt 8/11 1873 – dså
5. Dødfødt jente 10/6 1877
6. Maren Josefine 21/11 1880 – dså

g. b) 14/1 1890 m. Karen Paulsdtr 18/12 1864 - 15/8 1899 (Helmofjorden 88)

1. Inga Marie 18/1 1891 – 7/10 1921
2. Emma Kristine 4/4 1894 – dså

* ”Lappelærer Jacob Johnsen” blir 21/7 1868 far til sønnen John Peder som dør 4/12 1891 på Garvanes. Mor er Siri Johnsdtr (Helmofjord 68). Inga Marie fikk sønnen Meyer 23/7 1913. Far er Parelius Pedersen

g. c) 14/7 1901 m. Anna Iversdtr 1873 – 24/1 1913 (Se * Helmofjorden 41)

1. Konrad Nikolai 27/1 1902 – dså
2. Jacob Ingvald Theodor 12/3 1903 – 27/6 1941
3. Emma Kathrine Sofie 19/8 1905 – 4/5 1993
4. Jonas Mikal 9/4 1907 (20)

Emma får sønnen Sandrup Johan 15/8 1923, far Paul Olsen (f. 29/9 1906). Etternavnet til Paul skal trolig være Pedersen (Grunnvoll 28)

8. Knud Johnsen 15/3 1853 - (Helmofjorden 84) g. m. Stine Andersdtr 1856 - 12/9 1919

1. Nils 1/11 1880 (14)
2. Peder 1885 – 25/5 1916
3. Jacob Andreas 8/9 1888 - df 1900

Peder ble far til Peder Ingvald 7/4 1911 – dså . Mor Sigri Kristine Andersen f. 1890. En jente ved det navn og fødselsår er i tjeneste hos fam 9 i 1900.Der er trolig ikke barn 5 i fam 10 som er moren.

9. Peder Anders Mathis Andersen 20/8 1865 – 1933 (Helmofjorden 70) g. 22/1 1895 m. Sunna/SynnøveJacobsdtr 1871- (7)

1. Anna Karen 7/11 1895
2. Jacob Martin 10/6 1897 – 8/10 1918
3. Andreas 2/5 1899
4. Johan Sigurd 13/6 1901
5. Marie Signe 22/1 1903 (16)
6. Ingrid Petra 15/9 1904 – 24/5 1910
7. Nils Konrad 5/9 1906 - dså
8. Peder Sigfred 14/10 1908 – 20/5 1910
9. Stina Sofie 2474 1911 – 11/11 1917

10. Anders Paulsen 1841 – 5/11 1895 (Helmofjorden 57) g. 19/12 1877 m. Inger Nilsddtr 1856 – 1931? (Helmofjorden 65)

1. Paul Peder 1879 – 22/9 1890
2. Nils 13/3 1882 – 23/5 1960
3. Peder 3/6 1886 – 5/12 1910
4. Mathias 2/1 1889 (17)
5. Sigri 27/1 1891 – 8/11 1970
6. Inger 1/12 1894 (Grunnfjorden 31)

11. Amund Pedersen ca. 1854 – (Jockmock, far: Peter Iversen, se Helmofjorden 84) g. 25/11 1877 m. Marie Johnsdtr 15/6 1856 – 1927 (Helmofjorden 84)

1. Paul Peder 1/7 1878
2. Inga Kristine 21/8 1880
3. Amma Peder 9/7 1884 – dså
4. Madja Elle 4/9 1885 – 19/6 1891
5. Sigga 28/3 1887
6. Magga Pauline 4/4 1889 – dså
7. Elen Anna Katrine 27/2 1892
8. Marie Kristine 2/2 1895
9. Johan Andreas 1/9 1900

Familien er ikke i Tømmervik ved FT 1900. Seinere Kjelomi

12. Nils Paulsen 1878 * – 22/1 1951 (Helmofjorden 88) g. 16/6 1907 m. Kristine Pedersdtr 1882 – 14/10 1915 (se også dead 1463) (Vasja 1882, Peder Andersen, men hvilken)

1. Inga 5/10 1907 (22)
2. Jacob Andreas 18/4 1909 – 8/6 1988
3. Maria Elen 1/8 1910 (16)
4. Bernhard Edvard 6/1 1912 - 12/12 1924
5. Sigrid 18/5 1914 – 9/2 1915
6. Kristine 20/9 1915 – 25/10 1915
7. Bernhard

* Nils fikk sønnen Martin Kristian 7/4 1902 . Mor er Kristine Nikolaisdtr ca. 1867 – 23/4 1902 (født i Sverige). Det er trolig en forbindelse til Grunnfjorden 22. Kristine er i 1900 tjenestejente hos familie 88 i Helmofjorden, som på dette tidspunkt var flyttet til Hestnes.

13. Mikkel Karl Oskar Paulsen 1887 – 19/12 1981 (Helmofjorden 88) g. 18/12 1910 m. Inga Pedersdtr 1884 – 17/4 1975 (Helmofjorden 74)

1. Peder 16/2 1908 – 28/2 1994 (19)
2. Johan Ingvald 27/2 1911 – 9/1 1927
3. Elen Nikoline 1477 1912 (Hulløy 93)
4. Anna Bergitta 13/3 1914 (23)
5. Kristine Sofie 9/2 1916 (20)
6. Nils Anders 21/1 1918 (24)
7. Magnus Pareli 13/9 1922 – 28/12 1989

Peder ble til sønnen Alf Sigmund 14/2 1936. Mor: Sigga Knutsen (Helmofjord 103).

14. Nils Henrik Johnsen/Knusten 1880 – 8/10 1940 (8) g. 12/12 1915 m. Sigga Paulsen 1890 – 7/9 1983 (Helmofjorden 93)

1. Karen Petrine 1/10 1916 (Musken 22)
2. Peder Anders 25/12 1917 (25)
3. Stina Marie Kristine 12/1 1920 (Losvik 32)
4. Adolf Konrad 22/6 1922 (Helland 76)
5. Inga Maja Elise 1/3 1926 (Hulløy 114)
6. Jonas Mikal 30/8 1930

16. Mikkel Anders Peder Paulsen 1897 – 5/12 1975 (Helmofjorden 94) g. 6/8 1924 m. Marie Signe Pedersen 1903 – df 1933 (9)

1. Johanna Karine 29/10 1923
2. Ingvald 23/10 1925 – 14/5 1927

g. b) 20/11 1933 m. Maria Ellen Nilsen 1910 – 27/12 1999 (12)

1. Erik 7/10 1932
2. Johan Sigfred 7/10 1933 (Botn 74)
3. Milly Kristine 6/1 1935
4. Karl Normann 22/3 1936 – 1989
5. Ingrid Petrine 12/1 1938 - dså

17. Mathias Andersen 1889 – 15/1 1972 (10) g. 2/11 1920 m. Elen Nilsen 1884 – 11/8 1923 (Helmofjorden 115 + Musken 6)

Mathias ble far til datteren Inga Bergitta 18/7 1927 – 13/8 1999. Mor: Marie Karen Mathiassen (Helmofjord 104). Samme par får datteren Anna Mathilde 13/4 1931 – dså. Inga (1927) får datteren Mimmi Anie 22/10 1949 – 8/5 1950, far: Knut Thomassen , (Grunnfjorden 20)

g. b) 1/10 1932 m. Inga Ebba Korak 1899 – (Helmofjorden 108)

19. Peder (Oskarsen) Paulsen 1908 – 28/2 1994 (13) g. 31/12 1936 m. Karen Marie Eriksen 1912 – 1994 (Gressvik 6)

1. Erna Ingrid Milly 4/8 1936 * (Drag 115)
2. Paul Ingeberg 3/5 1941 (Drag 169 B)
3. Solveig Johanne Margrethe 15/1 1944 (Drag 123)
4. August Bernhard 2/7 1946
5. Irene Marie Josefine 19/10 1948 – 12/12 s.å
6. Aud Pernille Kari 10/10 1951 (Drag 175)
7. Yngve Anders 22/8 1955

Familien i Gartalauta i 1941 (og Gressvik) og 1944. På Hellandsberg i 1946 og 1948 og 1951 og 1955 og senere. Erna fikk sønnen Arnt Petter Nikolai 20/8 1952 . Erna fikk datteren Evy Sonny Kristine (Paulsen) 12/9 1958 (Drag 151), far: Svein Henriksen (1924 - 2002), Svolvær. Aud Pernille fikk sønnen Per Kåre 27/5 1971

20. Jonas Mikal Jacobsen 1907 – 27/6 1987 (7) g. 1937 m. Kristine Sofie Paulsen 1916 – (13)

1. Astrid Jørgine 29/1 1936 (Tømmerås 22)
2. Inga Amanda 26/6 1938 (25)
3. Olaf Ingemann 16/1 1940 – 12/2 1940
4. Janne Marie 11/7 1941 (Tømmerås 23)
5. Sunna Amanda Johanna 24/12 1942 (Musken 31)
6. Sandrup Jarl 21/9 1944 – 22/9 s.å
7. Magnus Ingeberg 29/3 1946

Inga ble mor til datteren Nanna Jørgine Kari 19/11 1955 (Helland 89B), far: Alf Oskarsen (13). Sunna fikk datteren Unni Ann – Britt 14/7 1960 – død tidlig.

Familien i Lavra i 1938, i Grunnfjordbotn i 1942

21. Henrik Peder Johnsen 14/4 1863 – 1940 (Gratangen, far: John Henriksen) g. 1937 m. Marie Andersen 1904 - (Helmofjorden 104 + Tømmerås 14 + Vasja 3)

1. Kristine Helene 21/2 1938
2. Henry Sigfred Ingolf 2/6 1940 (Drag 112)

Kristine fikk sønnen Magne Arild Pareli 25/12 1955 – 1/12 1985 Hun giftet seg i 1963 med Harry Ingvald Henningsen (27/7 1936) fra Skånland. De fikk datteren Ann- Mari Katharine 18/4 1964.

22. Anders Peder Knutsen 1901 – 13/11 1976 (Helmofjorden 103) g. 9/10 1934 m. Inga Nilsen 1907 – 6/1 1990 (Tømmervik 12)

1. Nelly Kristine 9/8 1932
2. AnnaMarie6/11 1936 * (Botn 74)
3. Ella Karine 1/5 1938 - dså
4. Birgit Pauline 13/3 1940 – 29/3 1948
5. Paul 8/12 1944 - 9/12 s.å
6. Nelly Kristine 23/12 1945 – 23/7 1946
7. Ingvald Anders Sedolf 14/4 1953

Anna Marie fikk datteren Liv Herdis (Johnsen) 27/8 1957, far: Nils Johnsen (Musken 6). Hun fikk datteren Nina Gunn Vigdis Mikkelsen 31/5 1961- 9/8 1963, far: Abmuth Matto Mikkelsen (Vasja 1) Hun fikk også sønnen Roald Daniel 14/1 1964 , far: Paul Paulsen (19).

Familien bodde en periode på Hulløynes

23. Martin Severin Knutsen 1908 – 19/2 1977 (Helmofjorden 103) g. 1936 m. Anna Bergitte Paulsen 1914 – 29/4 1973 (13)

1. Sigurd Ingvald 11/4 1935
2. Evald Kristian Mikal 3/2 1937 (Drag 124)
3. Ingrid Marie 8/7 1938 (Helland 84)
4. Bernhard Hjalmar 29/4 1940 (Drag 123)
5. Oskar Pareli 22/10 1941 – 9/12 s.å
6. Kitty Alise 18/11 1942 (Drag 126)
7. Mikal Adolf 18/2 1945 (Drag 130)
8. Nanny Synnøve Kristine 6/9 1947 – 2/5 1948
9. Arild Torbjørn 9/5 1949

Sigurd født på Hulløya. Kitty fikk datteren Mary Ann Ranveig 31/8 1961, far: Peder Paulsen (13). Hun fikk datteren Kate Iren 19/5 1965, far: Terje Hansen (1944) fra Modum.OK Hun fikk datteren Nanny Olaug Inger 6/4 1967.

Ingrid Marie fikk sønnen Frans Andor 31/5 1961, far: Einar Paulsen (Tømmerås 15). Hun fikk datteren Jayne Evelyn 6/6 1964, far: Paul Paulsen (19). Samme par fikk datteren Ann Malene Sonni 17/7 1966. Ingrid giftet seg i 1968 med Odd Ernst Nielsen (1936), fra Bø i Vesterålen.

Senere Helland

24. Nils Anders Paulsen 1918 – 27/8 1985 (13) g. 19/1 1946 m. Anne Eline Paulsen 1918 – 15/2 1986 (Tømmerås 13)

1. Ingrid Karlotte 4/11 1945
2. Magne Ingar 22/4 1947 (Drag 144)
3. Paula Synnøve Annie 30/4 1948 – 29/5 s.å
4. Julianne 2/6 1950 (Helland 83)
5. Lilly Andrine 9/10 1951
6. Anita Pauline Sigfrida 14/3 1954 (Helland 89)
7. Jørgun Terese 10/11 1955
8. Bjørg Marie 25/12 1956
9. Oddmund Egil Johan 6/6 1958 (Helland 93)
10. Eli Brit Karine 8/3 1960
11. Steinar Andreas 13/5 1961
12. Åse Kirsti Irene 10/12 1962 (Musken 45)

Lilly fikk datteren Lena Sonnie 28/12 1969, far: Jan Moksnes (Drag 77). Lilly gift i 1966 med Jan Guttorm Andreassen 14/12 1945. De fikk sønnen Arnt Even 29/3 1974.

Ingrid giftet seg i 1972 med Tor Egil Greva (1944) fra Meløy.

Eli Brit fikk datteren Peggy Iren 31/12 1977, far: Ragnar Amundsen (Musken 20). Hun fikk også datteren Andrine 9/11 1979.

Jørgun fikk datteren Mona Randveig 23/6 1978 (Drag), far: Agnar Thomassen 1954 (Grunnfjord 34).

Familien til Bjørkvik/Helland.

25. Peder Anders Knutsen 25/12 1917 – 21// 1994 (14) g. 31/12 1960 m. Inga Jakobsen 1938 – (20)

1. Milly Irene 11/10 1959
2. Rune Jonas 12/4 1961
3. Sunniva 12/10 1962
4. Edgar 25/10 1964
5. Per Ivan Geir 26/10 1968

Senere Drag

SLUTTNOTER:

1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.

2 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): Tysfjord-feltet: Bruksopplysninger m.v.

3 Vorren, Ørnulv (1977): Bosetning og ressursutnyttelse i Hellemo-området

4 Nilsen, Alf Ragnar (2003): Tysfjord inntil 1780 – jord og rettigheter.

5 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.

6 Ibid.

7 Ibid.

Tømmervik (Hamarøy gnr. 251) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen