Tordenskjoldgården

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
«Tordenskjoldgården».
Foto: Ukjent / lånt av Nordstads arkiv / Larvik Museum

Tordenskjoldgården var en eldre trebygning i Larvik kommune. Den ble oppført på 1600-tallet og ble ikke omfattet av brannen i 1792. Gården ble revet i forbindelse med anleggelsen av normalsporet jernbane i 1936. Den nye banestandarden nødvendiggjorde en større høyde i tunnelene. Man måtte åpne tunnelen under Storgata og erstatte den med en skjæring som delte gata i to. «Tordenskjoldgården», som sto oppå tunneltaket, måtte derfor rives. Adressen var Storgata 18.

Ønsker om bevaring

En person kom en desemberdag i 1935 innom redaksjonslokalene til Jarlsberg og Larviks Amtstidende og sa: «Jeg ser at Tordenskjoldsgården skal raseres av hensyn til jernbanen. Bør ikke byen ta under overveielse å få den bevart – opført på et skikkelig sted og i sin opprinnelige skikkelse, hvis dette er mulig og kanskje skaffet noget av den tids inventar. Muligens kunde den bli et supplement til Herregården. Bygningens navn er knyttet til Tordenskjold. Det skulde øke interessen for den.»[1]

Amtstidende hadde følgende svar: «Hvis bygningen ikke er for meget ødelagt og saken kunde løses økonomisk er det meget i, hvad den ærede borger har anført. Kunde der skaffes et gammelt hus, som pålitelig viste billedet av et Larvikshjem for omkring 200 år siden, vilde det bli en stor attraksjon. Det vilde minne om en pietet som var ære verd og det vilde knytte fortiden nærmere til nutiden. Og kanskje kunde vi av idag og senere slekter ha noget å lære av det. Hvad sier byen?»[1]

Allerede dagen etter – 12. desember 1935 – kom et leserbrev av signaturen Innfødt på trykk. Vedkommende mente at man burde være den borger takknemlig som tok opp tanken om å få bevart Tordenskjoldgården, forutsatt at den ikke var for sterkt ødelagt ved tidligere ombygging og oppussing. Innfødt skrev dette: «Men det at en mann slår til lyd for å bevare og sikre gammelt arvegods skal vi se på som et vakkert utslag av god borgerånd. Hadde denne vært mere levende gjennem tidligere år, vilde ikke byen ha vært ribbet for så meget som tilfeldet er i dag.» Leserbrevet ble avsluttet slik: «La oss se på den til nedrivning dømte gård og kan fortiden trylles frem igjen i den, så la oss prøve å gjøre det, selv om vi er noget fattige.»[2]

Larvik formannskap og bystyre ved ordfører Oscar Andersen foretok seg ingenting for å hindre rivning av bygningen. Tvertimot ble borgermester Karl B. Løwes forslag om å overdra Storgaten 18 til jernbanen for NOK 30.000 tiltrådt av Larvik formannskap i møtet 11. desember 1935[3] og av bystyret i møtet 30. desember.

I formannskapets møte 18. desember 1935 forelå det imidlertid et skriv fra Larvik Museumsforening om bevaring av enkelte ting i Storgaten 18, som kunne være av interesse for foreningen, deriblant den blykulen som Tordenskjold skjøt inn i brannmuren. Det ble også uttalt et ønske fra foreningen om at gården og enkelte historiske interiører ble fotografert, som borgermester Karl B. Løwe gikk ut fra at formannskapet var enig i. Dette sluttet seg til hans standpunkt.[4]

Navnebakgrunn

Peter Wessel Tordenskjold med rustning, trekantet hatt og moteriktig allongeparykk malt i 1720 av Jacob Coning. Maleriet tilhører Oslo Museum.

Gården ble oppkalt etter sjøhelten Peter Wessel Tordenskjold. Den fikk sitt navn på grunn av en hendelse under Den store nordiske krig i 1714. En dag Tordenskjold hadde bedt budet om å hente dagens post på Larvik postkontor tok det lenger tid enn vanlig, hvoretter sjøhelten fra skipet «Løwendals galei» sendte en kule etter budet. Kula befinner seg i dag på Herregården.

Eiere (utvalg)

I 1688 tilhørte gården toller Michael von Norden. Larvik postkontor holdt senere til der. Skipper Niels Harris eide gården fra 1803 og fram til sin død i 1825. Da overtok enken til general Staffeldt den. I 1882 overtok Larvik Håndverkerforening gården. Foreningen solgte den i 1901 til Larvik kommune, som i 1936 måtte selge gården til Norges Statsbaner til nedriving.

Larvik sjømannskole holdt til i gården.

Kilder

  • Langeland, A. St.: Larviks historie, 2. bind: Byen, gårdene og menneskene omkring 1820, Larvik 1953, s. 45
  • Nyhus, Per: Larvik før og nå, Larvik 2008, s. 22
  1. 1,0 1,1 Kan og bør Tordenskjoldgården bevares?. Jarlsberg og Larviks Amtstidende (10. desember 1935).
  2. Innfødt (12. desember 1935). Tordenskjoldgården. Jarlsberg og Larviks Amtstidende.
  3. Tordenskjoldgården. Jarlsberg og Larviks Amtstidende (12. desember 1935).
  4. Tordenskjoldgården. Jarlsberg og Larviks Amtstidende (19. desember 1935).