Vålerbråten
| Vålerbråten | |
|---|---|
| |
| Vålerbråten 1962.
Widerøes Flyselskap/Kongsvinger kommune. | |
| Først nevnt: | 1820-tallet |
| Utskilt: | 1857 |
| Sokn: | Brandval |
| Fylke: | Innlandet (tidl. Hedmark) |
| Kommune: | Kommune |
| Bnr: | 99/3 |
| Type: | Småbruk (tidl. husmannsplass) |
Vålerbråten var en tidligere husmannsplass som nå tilhører Våler på Brandval østside i tidligere Brandval kommune. Plassen tilhørte i sin tid Tveter skolekrets, senere Nor skolekrets.
Stedet ligger rett øst for Vålermyra og 300 m sør for garden Våler og er omtalt på 1820-tallet.
Erik Olsen, født 1803 fra Vaaler, bodde der som husmann fra omkring 1826, samme år som han som 24 år giftet seg med Inger Olsdatter, 30 år, fra Digernesholtet. Datteren Eli ble født 1826, Olea i 1828 og sønnen Ole i 1830. Så kom Martin i 1833, Maren i 1835 og Gunne i 1839. Eli dør i 1841, 15 år gammel.
Ellers var det flere oppsittere på plassen det meste av tiden. En Mathis Danielsen med svigersønner med familie, bodde der fra omkring 1835 og utover til omkring 1860.
Erik var fortsatt husmann på Vålerbråten i 1865. Han oppgis å være 60 år, kona Inger 62 år, og sammen med dem bodde den ugifte datteren Maren 30 år og hennes sønn Martin Bredesen født 1863. Plassen har da ingen husdyr og setter kun ¼ tønne poteter. Sønnen Ole er i 1865 gift husmann på Bekken i Grue. Plassen er ubebodd ved tellingene både i 1875 og 1891.
Ole Mortensen Brattåsen Hagen, født 1854, kom fra Sjølihagen til Vålerbråten i 1895. Han giftet seg samme året med Gunne Johannesdatter, født 1848 fra Frysjøberget i Grue. Ole M. Hagen og Gunne bodde på plassen år 1900 sammen med sønnen Karl Hjalmar, født 1886. Ole drev mest med urmakeri og fortinning. De flyttet til Nordre Sjøli før 1910.
Plassen som var skyldsatt alt i 1857 sto ubebodd i mange år. I 1913 fikk Ole O. Sjøli skjøte som han igjen solgte til Einar Kokkin i 1939. Han står som eier i 1950, mens Randi Snare ble ny eier i 1982.
| 3 | Vaaler | 0 mark 07 øre | Einar Kokkin |
Se også
- Husmannsordningen i Nor krets generelt
- Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)
Kilder og litteratur
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind I, gardshistorie. Utg. 1953 Brandval kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mandt, Gunnar: Brandval-boka, bind II, gardshistorie. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. Digital versjon på Nettbiblioteket.