Vikerkøien under Østre Viker (Kongsvinger gnr. 117/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Vikerkøien»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Vikerkøien
Vikerkøien.jpg
Vikerkøien var den nordvestre av tre samtidige husmannsplasser under Østre Viker. Kartverkets historiske arkiv (1883).
Alt. navn: Vikerbraaten (ve.), Helgestad, Provstekøien
Først nevnt: Rundt 1828
Sokn: Brandval
Fylke: Innlandet (tidl. Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Bnr: u. 117/1
Type: Tidl. husmannsplass

Vikerkøien var en husmannsplass under garden Østre Viker på Brandval østside i tidligere Brandval kommune, og plassen tilhørte i sin tid Digernes skolekrets, senere Myrer skolekrets.

Plassen lå på vestsiden av Nuguren, nordøst for eiendommen Opset og lengst nord på eiendommen Østre Viker.

Nils Samuelsen, født 1801, var tjenestedreng på Nor da han i 1825 ble gift med tjenestepike på Fjøser, Kari Jakobsdatter, født 1799. Nils var oppfostret på Sormerud, mens Kari var fra Lundhaug. Da de året etter fikk datteren Johanne, var de innerster på Setil under Hanestad. Når Svenning kommer i 1828, har de kommet til Viker. Her rydder Nils en plass som benevnes Helgestad, som senere omtales som Vikerhagen, Vikerbråten. Og Vikerkøien. I 1830 får de Johannes, i 1833 Kristian, i 1836 blir Nils født, i 1839 Karen, og i 1843 Martin.

Nils Nilsen, født 1836, er ført opp som husmann på plassen ved tellingen 1865. Kona, Anne Nilsdatter er 35 år fra Grue, og de har fem barn: Karelius 10 år, Nella 7 år, Andrine 5 år, Arne 3 år og Jon 2 år. Sammen med dem bor foreldrene til Nils: Nils Samuelsen 64 år, føderådsmann og legdslem, og kona hans Kari Jakobsdatter, 70 år.

I 1865 fødde denne plassen 1 ku og 4 sauer, og sådde samtidig, 1/4 tønne blandkorn, 6/8 tn. havre og satte 2,5 tn. poteter. I 1875 hadde plassen 1 ku, 1 kalv og 3 sauer, sådde 1/16 tønne bygg, 6/8 tn. blandkorn, 1/8 tn. havre, 1/16 tn. erter og satte 2 tn. poteter.

Nils og Anne bebor plassen også i 1875 og har fått flere barn: Martin i 1868, Mathilde i 1871 og Johan i 1874. I tillegg bor en innerstfamilie på 3 på plassen. At levevilkårene her var vanskelige for husmenn framkommer av rapport fra Fattigforstander Stensbøl som trekker fram at Nils Staalsnordberget i 1871 har 3 skolepliktige barn (stemmer med Andrine, Arne og Jon). At Stollsnorberget benyttes som slektsnavn kan tyde på at familien bor i husmannshusene der etter at de ble ledige etter siste husmann under Stollsnor.

Nils Nilsen Vikerbråten og familien bebor plassen også ved tellingen 1891 og bor sammen med sønnen Johan og tre barnebarn: Ole Martinsen født 1882, Agnes Nilsdatter i 1886 og Agvald i 1889. I 1900 er Nils og Anne fortsatt plassbrukere her sammen med to yngre generasjoner. Det er datterdatter Agnes og dattersønnen Agvald. I tillegg er datteren Andrine gift og familien har tilhold på plassen.

Annar Johnsen, født 1874, er gift med datteren Andrine Nilsdatter født 1860, og de har fem barn ved tellingen 1900: Alvhilda født i 1893, Johan i 1894, Kristian i 1896, Martin i 1898 og en udøpt pike i november 1900. Ved tellingen 1910 finner vi fortsatt gamle Nils Nilsen på plassen sammen med barnebarnet Agvald, men senere er ikke registrert bosetning her på Køien. Etterkommere av husmannen på naboplassen Vikerhagen i sør ble senere eier av grunnen. Matrikkelopplysninger fra 1950:

1 Viker østre 4 mark 06 øre   Ragnar Hagen

Se også

Kilder og litteratur

Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene: