Stollsnorberget

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Stollsnorberget
Stolsnor 1.jpg
Stollsnorberget ved Nuguren på kart fra 1790. Hovedgarden i nord og Fjøser i nordvest. kartverkets historiske arkiv.
Alt. navn: Snuserud, Stolsnorbråten
Først nevnt: Før 1780
Sokn: Brandval
Fylke: Innlandet (tidl. hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Bnr: u 102
Type: Tidl. husmannsplass

Stollsnorberget var en tidligere husmannsplass under Stollsnor på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Tveter skolekrets, senere Nor skolekrets.

Plassen lå ikke Stollsnorberget, men like ved Nuguren nord for Viker-gardene, og den skal ha blitt ryddet før 1790. Den er avmerket på kart både fra 1790 og 1805 og da omtales plassen som Snuserud.

Ole Thoresen (Torstensen i tellingen) er ført opp som husmann med jord under Stollsnor i 1801, og plassen er Stollsnorberget ved veien over til Viker. Ole var 29 år og bodde på plassen sammen med kona Kari Jonsdatter 40 år, barna Olea 6 år og Johannes 3 år, samt enke Gunhild Olsdatter, 86 år som har almisse fra sognet. Hun dør på plassen i 1803, 85 år gammel. Ole fra Sjåtil giftet seg i 1795 med Kari fra Hveberg i Grue. De bosatte seg først på Setil der de to barna ble født, og flyttet altså til Stollsnorberget i 1798. I 1802 får de sønnen Ole.

1780 døde Ragnhild Olsdatter på Stollsnorberget, 59 år gammel. Samme år giftet Johan Jonsen seg med Johanne Evensdatter, bosatte seg i Stollsnorberget og fikk tre barn på plassen: sønnen Johannes i 1781, Ragnhild i 1783 og Eli i 1785. Amund Olsen, født 1757, og kona Ragnhild Johansdatter avløste, bodde og fikk tre barn på Stollsnorberget før Amund døde 1797. Ole i 1789, han var tjenestegutt på Ramsøien i 1801. Johannes i 1792, i 1801 var han pleiebarn på Vaaler, og Olea i 1796, men hun døde året etter. Det hadde altså vært minst to husmenn på plassen før Ole kom dit i 1798.

Daniel Andreasen (Andersen) var ugift tjenestedreng på 23 år på Søndre Nor i 1801. I 1803 da han ble gift med 2 år yngre Anne Pedersdatter fra Tørmoen, bodde han på Sagerud og hun på Kvernbakken. Da første barnet Ole ble født samme år, hadde de adresse Vaaler. De flyttet til Stollsnorberget før 1806 da sønnen Ole døde her. De to neste barna ble født her: Olea ble døpt 1806 og Karen i 1809. Før 1813 flyttet familien fra Stollsnorberget til Tollerud. Her ble sønnen Peder født dette året. Han giftet seg i 1841 og bosatte seg på Lysåsmoen. Daniel og Anne flyttet før 1822 til Sæterbakken under Botner hvor de døde; Anne i 1837, 70 år gammel, og Daniel i 1840, 69 år gammel.

Drenger og innerster

Engebret Andersen var en tilreisende dreng på Viker på tidlig 1800-tall.  Avstanden til Stollsnor er ikke stor, og i 1803 får Engebret datteren Marthe med tjenestepiken på Stollsnor, Berthe Andersdatter 18 år fra Lystad. Året etter får de Lars, fortsatt uten å være gift, og da bor begge på Viker-siden av grensen. I 1806 får så Engebret datteren Olea, nå med tjenestepiken på Viker, som da er Ingeborg Olsdatter. Når opplysningene tas med her, er det fordi to av barna døde på Stollsnorberget høsten i 1808. Det er Lars på 3 år og Olea som ble et halvt år. Ingebret er dreng på Botner, og Ingeborg i tjeneste på Hokkåsen, når de gifter seg i 1815. Engebret dør som husmann på Hokkåsen i 1841, 65 år gammel.

Stolsnorberget ved Nuguren er omtalt som Snuswerud på kart fra 1801. Hovedgarden og Snapholt i nord, nordvest. Kartverkets historiske arkiv.

Stollsnorberget har hatt flere innerster. I 1807 får ei Marthe Johannesdatter på Stollsnorberget sønnen Arne med Lars Arnesen fra Pind. I 1819 dør innerstkone Olea Andersdatter, Stollsnorberget, 25 år gammel. Hun var fra Holtet under Grinder og gift med Ole Gundersen 30 år fra bruket Vikerhagen året før. Ole flyttet til Eik og giftet seg på nytt i 1825 med enke Olea Johansdatter 30 år, fra Eik. Våren 1822 får innerst Erik Eriksen og Ragnhild Olsdatter ei datter som døpes Karen, hun dør utpå sommeren samme år, 17 uker gammel.

Nye husmenn

Ole Larsen, født 1786 fra Grobøl, avløste Daniel på plassen. Han var dreng på Viker da han i 1810 ble gift med Marthe Pedersdatter, som da var i tjeneste på Stollsnor. Som nevnt foran; det var ikke stor avstand. Ole og Marthe fikk sønnen Brede på Stollsnorberget i 1812. Han dør i 1814, 2 år gammel. Ole Larsen må ha dødd før 1817, for dette året gifter enken Marthe Pedersdatter seg med tjenestedrengen på Søndre Nor.

Johannes Andersen, født 1773, sannsynligvis i Grue, ble altså i 1817 gift med enken Marthe Pedersdatter. Samme år får de datteren Anne her før de etablerer seg på en plass under Grobøl. I 1865 finner vi Anne i Vinger, hvor hun er gift med husmann Peder Mortensen, født 1816, og har fem barn: Olea, Johannes, Karen, Peder og Oline.

Arving på husmannsvilkår

Nils Helm Bredesen var født og oppvokst på garden Stollsnor og hadde forventet å overta der. I 1810 ble Nils far til Inger med tjenestejenta Kari Sigfridsdatter. Nils bodde hjemme da han i 1812 giftet seg med Mari Arnesdatter, født 1784 fra Brauterhagen. Året etter fikk de Brede, og i 1815 ble Anne født. Så flytter familien til Stollsnorberget etter at han mistet muligheten til å overta hovedgarden på odel. Nils Helm vant odelsretten til slutt, men rettsaken hadde kostet, og ved forlik i 1817, fikk han bo på husmannsvilkår på Stollsnorberget.

Nils Helm og Mari fikk fem barn til her på plassen. Maren, født 1818, tvillingene Ingeborg og Marthe i 1821, Marthe dør året etter, og en ny jente døpes Marthe i 1824. Karen er født 1829 og dør året etter. Av døtrene blir Maren gift i 1842 med Arne Hansen fra Frysjøberget etter å ha født sønnen Martin her i 1841. I 1865 er søsteren Anne bosatt på Vangerud i Grue sammen med ektemannen Martin Kristiansen og tre barn. Samme året finner vi søsteren Maren på Kongsvinger. Hun er ugift gardeier av Storgata 8.

Nils og Mari ble på plassen alle sine dager. Til slutt gikk det som det pleier når de gamle sitter alene igjen. Etter at de døde, har plassen ikke vært bebodd, og den er ikke nevnt ved tellingen i 1865 eller senere. Likevel kan bygningene ha vært i bruk en tid, se Vikerkøien.

Se også

Kilder og litteratur

Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene: