Forbruksvekst i Norge på 1700-tallet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
På 1700-tallet var apotekene ikke bare et sted for medisiner, men også for generelle servering og bevertning. Her fra Løveapoteket i Bergen.
Historiske toll- og skipsanløpslister
Globalisering i det lange 1700-tallet
Norsk handel med utlandet på 1700-tallet
Forbruksvekst i Norge på 1700-tallet
Tollmaterialet som kilde
Tollforordninger
Tollvesenet

Gjennom 1700-tallet skjedde det helt sentrale endringer som la grunnlaget for det samfunnet vi lever i dag. Blant disse var de første skrittene mot det vi i dag kaller et forbrukersamfunn, eller ”bruk-og-kast” samfunnet. Med forbrukersamfunn menes et samfunn der det å handle og forbruke produkter ofte er sosialt motivert. Produktenes nytte blir ofte mindre viktig enn signalet som det å eie dem gir. Dagens samfunn regnes som det til nå mest utviklede stadiet. Men for å komme hit har det vært en utvikling over tid der valg gjort av enkeltmennesker og samfunnet var vært viktige for å bestemme retningen

De første skrittene mot forbrukersamfunnet skjedde på 1700-tallet. Vi ser det i den gradvis økning i forbruket av varer som ikke var nødvendighetsvarer. Nødvendighetsvarer er slike man trenger for å overleve, slik korn til mat. I stedet ble det gradvis handlet mer varer som ikke var livsnødvendig, slik som kaffe, tobakk, bøker eller parfyme. Disse kalles forbruksvarer, og kanskje nettopp fordi de ikke er livsnødvendig, forteller de noe om eieren som har prioritert å skaffe dem. Felles for mange av forbruksvarene på 1700-tallet var at de gjorde verden, for eieren, litt mer behagelig. Samtidig var de i mange tilfeller også noe mer forgjengelig – enten ved at de gikk av moten raskt, eller rett og slett gikk raskere i stykker. I dette ser vi en forsiktig start på veien til dagens forbrukersamfunn.

Hva skaper økonomisk utvikling på 1700-tallet?

I forskning omkring hva som skaper og driver, økonomisk utvikling, er etterspørsel, sammen med tilbud, de to faktorene som særlig trekkes frem. De som mener at forbruk er den viktigste kraften, peker på at når varer og tjenester etterspørres, stimuleres det til økt produksjon. Det er altså etterspørsel, uttrykt gjennom folks ønske om å forbruke, som setter i gang produksjonen, og slik driver økonomien til å vokse. Tilhengerne av tilbud som den viktigste drivkraften, peker på at produksjon gjør varer og tjenester tilgjengelig. De mener at det nettopp er tilgjengeligheten som gjør mulig etterspørsel. Det er altså produksjonen som skaper etterspørselen, og som driver økonomien til å vokse. Om situasjonen er så svart/hvit at, er vanskelig å si. Mye tyder på at de to har matet inn i, og muliggjort, hverandre.


Historisk toll.png
Forbruksvekst i Norge på 1700-tallet er basert på en artikkel fra prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Prosjektet har også egen hjemmeside.