Buskeruds Blad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Faksimile fra forsiden av Buskeruds Blad 31. mai 1945.

Buskeruds Blad ble utgitt første gang tirsdag 3. juli 1883. Avisen kom som følge av ønsker om å skape en konservativ motvekt etter en landsomfattende fremgang for Venstre ved stortingsvalget i 1882. Avisen utkom tre ganger i uken, og abonnementsprisen var tre kroner per år.

1. januar 1884 overtok Lars Raknerud som redaktør av Buskeruds Blad. I anledning riksrettsdommen over statsminister Selmer den 27. februar 1884, sendte Buskeruds Blad ut ekstrautgave hvor domsresultatet ble gjengitt i sørgeramme. Dagen etter skrev Lars Raknerud:

«Vi har et ønske for de fældende Dommere i Rigsretten: Gud lad dem dø rolig».

Grosserer Axel Lyche overtok Buskeruds Blads aktiva og passiva i oktober, samtidig som han påtar seg trykking og ekspedisjon. Det er en forutsetning at Buskeruds blad fra 1. januar 1886 skal bli hans eiendom. Buskeruds Blad melder i 1885 at de har 978 abonnenter, 823 utenbys og 155 innenbys.

Fra 1. juli 1886 bringer Buskeruds Blad ”vær-telegrammer” som avisen mottar fra Christiania. Buskeruds Blad ble dette året utgitt seks dager i uken, og kontingenten var én krone per kvartal.

I 1897 fikk avisene Drammens Tidende og Buskeruds Blad samme eier, og Lars Raknerud blir i 1901 redaktør også for Drammens Tidende. Han var redaktør av begge de samkjørende aviser i 18 år. Begge avisene gjennomgikk en enorm utvikling under hans ledelse. Raknerud blir ofte kalt ”mannen som skapte Tiden og Busken”.

På våren 1913 tar avisen i bruk sin første settemaskin, og en ny 16-siders rotasjonspresse settes i gang 25. september. Denne er bygd i Tyskland, og er den første avispresse i landet som kan trykke farger. Ved utgangen av året er det samlede opplag for Drammens Tidende og Buskeruds Blad cirka 15 000. Avisene blir nå utskilt fra Harald Lyche & Co. i 1914, og i 1918 er antall fast ansatte i Drammens Tidende og Buskeruds Blad er nå kommet opp i ni. Fire av disse er ansatt i redaksjonen. I Lyches trykkeri arbeider en del av de ansatte hovedsakelig med avisproduksjon. Disse overtas i 1939 av Drammens Tidende og Buskeruds Blad som dermed får sitt eget trykkeri. Nå er avisens samlede opplag er oppe i 20 400.

1. september går Tyskland til angrep på Polen, og en ny verdenskrig er i gang, Den 9. april angripes Norge av Tyskland. Den 11. april kommer de første soldatene til Drammen og redaktørene i byens aviser innkalles til sjefen for de lokale besettelsestropper. Den 12. april besettes Kongsberg. Samme dag som tyske tropper innleder overfallet på Norge, ankommer Drammens Tidende og Buskeruds Blads nye rotasjonspresse til brygga i Drammen. Den er tysk,og med en kapasitet på 38 sider i enkeltproduksjon. Den første avis blir tykket på denne pressen 14. november. Natten mellom 7. og 8. mai 1945 kapitulerer Tyskland, og den siste tyske soldaten forlater Drammen 12. mai. Den 14. mai kommer Drammens Tidende og Buskeruds Blad ut igjen etter en kort pause i forbindelse med frigjøringen, da den hjemmefrontgodkjente fellesavisen Fritt Norge noen dager var den eneste avisen i Drammen.

Direktør Tord Wikborg konstitueres som ansvarlig redaktør for Drammens Tidende og Buskeruds Blad. Han avløses 20. september av Torolv Kandahl som tidligere var politisk redaksjonssekretær i Aftenposten. Under krigen var han sjef for det norske informasjonskontor i New York. I 1954 tas den såkalt ”telesetting” i bruk. Settemaskinene blir nå ”matet” med perforerte bånd som besørger settingen, og produksjonen på settemaskinen økes vesentlig. Drammens Tidende og Buskeruds Blad, som hittil har vært utsendt som to separate aviser, slås nå sammen til én avis som først gang utkommer 1. februar 1961.

Laagendalsposten i Kongsberg kommer i økonomiske vanskeligheter i 1972, og overtas av Drammens Tidende og Buskeruds Blad A/S den 1. desember.

I 1973 kjøper Drammens Tidende og Buskeruds Blad tomt på Åssiden sammen med avisa Fremtiden. Lokalavisen Eikværingen for Øvre Eiker kommune startes av Drammens Tidende og Buskeruds Blad. Lokalavisa utgis hver 15. dag fra 7. desember

I 1975 blir Oslo-kontoret nedlagt, og Ringerikskontoret blir omdannet til hjemmekontor. Året etter starter Drammens Tidende og Buskeruds Blad utgivelse av Smånytt fra Røyken og Hurum hver 14. dag. Tre år seinere går avisen går over til offset, og flytter inn i eget avishus på Åssiden i Drammen.

Den nye offset-rotasjonspressen er laget i Frankrike, og kan produsere 48 sider med en hastighet på 25 000 aviser i timen i enkeltproduksjon med en mengde fargesider. Man bruker nå i underkant av to timer på å trykke et brutto-opplag på over 40 000 eksemplarer. Et nytt pakkeri med moderne utstyr tas i bruk samtidig.

I 1979 er netto-opplaget oppe i 35 895 eksemplarer og annonsemengden er 11000 spaltemeter.

1. januar 1980 overtar Drammens Tidende og Buskeruds Blad A/S eierinteressen i avisen TelenNotodden, og Telen A/S startes, og 1. juni tar avisen i bruk sin nye logo, to trykksylindre. Logoen er blitt et kjent trekk i det lokale mediebildet.

2. januar 1982 er Drammens Tidende 150 år. Jubileet feires over en hel uke. Drammens Tidende og Buskeruds Blad A/S engasjerer seg sterkt i etermedier ved å kjøpe A/S KA-TEL og Hønefoss kabel-TV.

3. juli 1983 er Buskeruds Blad 100 år. Jubileet feires på Modum Blaafarveværk. Nytt produksjonsutstyr med redaksjonelle skjermer blir tatt i bruk, og netto-volumet har passert 37 000 og annonsevolumet 13 000 spaltemeter.

I 1996 oppfører Orkla Trykk, hvor Drammens Tidende og Buskeruds Blad er deleier med 33 prosent, et nytt avistrykkeri med pakkeri i Borgeskogen i Stokke i Vestfold. Dette betyr at avisens trykkeri og pakkeri på Åssiden i Drammen ble nedlagt høsten 1998.

Fra år 2000 fikk avisen daglig-navnet Drammens Tidende, mens fullt navn er Drammens Tidende og Buskeruds Blad. Alle journalister og fotografer bruker digitale kamera, og fremkallingsmaskinen er kastet ut.

I 2001 blir hele avisen flyttet tilbake til Drammen sentrum. I splitter ny lokaler som er tilpasset et moderne mediehus for å publisere nyheter på internett, radio, TV og avis Fra høsten 2001 til 2009 kom avisen ut 7 dager i uka. Drammens Tidende eide også lokal-TV-stasjonen TV Drammen.

2. januar 2004 gikk Drammens Tidende over til tabloidformat. 1998 ble nettavisen dt.no opprettet.

Avisen dekker i dag hele Buskerud fylke, men med hovedvekt på Drammen. Avisen kommer ut hver dag unntatt søndag, og opplaget nærmer seg 50 000. Avisen eies i 2010 av Edda Media.

Kilde