Gunnar Rollefsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Gunnar Rollefsen under åpningen av Akvariet i Bergen i 1960.
Foto: Eirik Sundvor / Trondheim byarkiv

Gunnar Rollefsen (født 20. november 1899 i Larvik, død 2. desember 1976 i Bergen) var fiskeribiolog og direktør for Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt 1948-1969. Han var sønn av fabrikkeier, senere bankbestyrer Hans Georg Rollefsen og Anna Marie Christensen. Barndomshjemmet var Strandgata 31.

Rollefsen hadde sin oppvekst i fødebyen. Det var guttedagenes interesse for dyrelivet, spesielt i ferskvann, som avgjorde valg av utdannelse. Etter examen artium i 1920 og militærtjeneste tok han i 1921 fatt på hovedfag i zoologi ved Universitetet i Kristiania. I 1927 sa Rollefsen ja til et engasjement ved Fiskeridirektoratets havundersøkelser (i dag Havforskningsinstituttet) i Bergen. Der ble han hele sitt yrkesaktive liv.

Rollefsen ankom et fagmiljø som var konsentrert om å utdype Johan Hjorts teori fra 1914, hvor ett av kjernepunktene var at vekslingene i silde- og torskefiskeriene berodde på naturlige variasjoner i årsklassene av fisk. Rollefsen tilhørte denne fagtradisjonen, som var fremherskende i norsk havforskning til 1970.

Det var særlig torsk og flatfisk, utklekking og artenes tidlige, kritiske stadier som Rollefsen gransket, og han drev oppdrettsforsøk. En gjennomløpende linje i forskningen var kombinasjonen av feltstudier og laboratorieundersøkelser. Hovedoppgaven i zoologi i 1931 ble Rollefsens første undersøkelse. Han gransket torskeegg, spesielt ytre støt og mekaniske påkjenninger som kan ødelegge mengder av egg rett etter gyting. Hans neste utfordring (1933–35) var å utvikle en pålitelig metode for å avlese torskens alder og dermed også bestandens alderssammensetning. Rollefsen oppdaget at øresteiner (otolitter) gav en mer nøyaktig informasjon om torskens alder, tidspunkt for kjønnsmodning og hvor mange ganger den hadde gytt, enn fiskeskjell som til da hadde blitt anvendt av forskerne.

En gammel drøm var kultivering av saltvannsfisk som alternativ til tradisjonelt fiske. Midt i 1930-årene satte Rollefsen i gang bassengforsøk for å utforske startfôring og overlevelsesevne hos flere flatfisk-arter. I 1940 skrev han artikkelen Utklekking og oppdretting av saltvannsfisk i Naturen, hvor han redegjorde for vellykkede eksperimenter med å fôre rødspettelarver med larver av saltkrepsen (Artemia salina). Dette var innledningen til vår tids oppdrett på marine arter.

Rollefsen ble vitenskapelig assistent i 1934 og i vitenskapelig konsulent 1937. Som direktør for Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt 1948-1969 gjorde Rollefsen en ualminnelig stor innsats for å bedre havforskningens arbeidsforhold. Rollefsen lyktes i å skaffe instituttet et havgående fartøy, som i 1950 ble døpt «G. O. Sars». Fartøyet var utstyrt med datidens mest avanserte, norskproduserte instrumenter i fiskeriakustikk. I 1961 ble Havforskningsinstituttets nybygg på Nordnes i Bergen tatt i bruk, etter en iherdig innsats fra Rollefsens side.

På samme tid ble Akvariet i Bergen anlagt på nabotomten. Rollefsen var også en pådriver for dette og arbeidet gjerne der. Akvariet skulle fylle to formål:

  • 1) Vitenskapelige oppdrettsforsøk på torsk, ørret og kveite
  • 2) Kunnskapsformidling for et bredt publikum.

Rollefsen engasjerte seg i begge to. Han ville ikke bare forske, men også vise tilskuerne hvilken fantastisk verden som skjuler seg under havets overflate. Rollefsen lærte ivrig bort fiskeribiologi på Fiskerimuseet (i 2017: Norges Fiskerimuseum) og i skoleradioen. Han utmerket seg om en begavet skribent av sakprosa. Denne evnen fikk utløp i populære artikler og da han var hovedredaktør av Havet og våre fisker.

Rollefsen ble tildelt flere hedersbevisninger. Han var medlem av en rekke organisasjoner, deriblant den internasjonale havforskningsorganisasjonen ICES, som ekspert fra 1934, delegat 1945–1961 og visepresident 1957–1962. Rollefsen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1952 for sin innsats i forbindelse med fiskerigrensesaken med Storbritannia 1949–1951. Han var også ridder av Dannebrogordenen og kommandør av den svenske Nordstjärneorden. I 1960 ble Rollefsen æresdoktor ved Universitetet i Bergen og i 1969 medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.

Kilder