Ladejarl
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ladejarl var en tittel som ble brukt av Håløyjarlenes ætt etter at de tok sete ved Lade ved Trondheimsfjorden. Ladejarlene har en betydelig plass i historieskrivning fra slutten av vikingtida, fordi de klarte å bli riksstyrere under danekongens overherredømme i perioden ca. 970 til 1030, med avbrudd under Olav Tryggvasson og Olav Haraldsson. Deres jarletittel ble i praksis arvelig, selv om dette ikke egentlig skulle være tilfelle.
Den første ladejarlen skal ha vært Håkon Grjotgardsson, som var samtidig med Harald Hårfagre, det vil si slutten av 800-tallet til begynnelsen av 900-tallet. Slekten døde ut på mannssiden med Håkon Eiriksson, som forsvant på havet i 1029.
Ei liste over ladejarlene blir da slik:
- Håkon Grjotgardsson, død ca. 910
- Sigurd Håkonsson, født ca. 890, død ca. 962
- Håkon Sigurdsson, født ca. 935, død ca. 995
- Eirik Håkonsson, født ca. 964, død ca. 1024, og
- Svein Håkonsson, død ca. 1016
- Håkon Eiriksson, født ca. 998, død 1029
Kilder
- Ladejarler i Store norske leksikon