Leksikon:Lest

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Lest.

I. Rom- og vektmål for vareslag som forekom i større kvanta. Etter A. Steinnes har det i middelalderen «truleg funnest ulike lester for ulike vareslag» (NK 30 s. 107), og det samme gjaldt inn i nyere tid. Vanlige lestmål var: 12 tønner smør, tran, korn, mel, øl, sild, fisk, tjære, norsk salt, trekull; 16 tønner kalk; 18 tønner (av og til kalt salt-lest) spansk eller fransk salt, steinkull; 12 skippund korn, osmundjern (= 12 fat); 6 skippund lin, hamp. Dette var normaltall. Av missive 16. juni 1639 (Secher V s. 43) ser en at det for enkelte vareslag ved fortolling var vanlig å regne for eksempel 13 tønner i lesten ­istedenfor 12.

Smal lest er i No. Saml. I s. 329 definert som 12 tønner. En grov lest må i alle fall ha vært større, i 1500-årene trolig på 24 tønner.

I norske kilder fra 1500-tallet opptrer en del danske lestmål. Dansk rug-lest var fram til 1632 på 24 tønner; deretter skulle den ifølge åpent brev 12. jan. 1632 (Secher IV s. 564 ff.) være på 22 tønner, men 24 tønners rug-lest var brukt ennå i 1660-årene. På 1700-tallet var 22 tønner vanlig lestmål for alle danske kornslag. Sjællandsk lest er i NLR VI s. 197 satt til 36 tønner norsk mel eller 42 tønner norsk malt. Etter danske opplysninger skulle denne lesten være på 40 tønner rug, 48 tønner bygg eller 80 tønner havre, alt målt med danske tønner.

II. Skipsmål. Lesttallet for et skip skulle angi lastekapasitet. Når en av og til kan finne forskjellige lesttall for ett og samme skip, har det sammenheng med flere ting. Dels var det, i hvert fall i 1600-årene, flere avvikende målemetoder i bruk; dels kunne lasterom eller dekk være mer eller mindre hensiktsmessige for den aktuelle lasten; endelig hadde man, på 1600-tallet som senere, to hovedtyper av lest: kommerse-lest (fiskevare-lest, fødevare-lest ­eller bare lest) og trelast-lest.

Flere forordninger i 1600-årene (særlig forordning 12. januar 1632, Secher IV s. 564 ff.) søkte å skape orden og ensartethet i skipsmålingsteknikken, men det var trolig først rundt midten av 1700-tallet at dette lyktes. Etter instruks 26. januar 1769 skulle lesttallet beregnes på grunnlag av en rekke indre bredde- og dybdemål; ved å sammenholde disse med en fast beregningsskala framkom lesttallet, enten som kommerse-lest à 5200 pund (cirka 2600 kg) eller som trelast-lest à 4000 pund (cirka 2000 kg). Forholdet mellom de to lesttypene ble dermed i prinsippet 1:1,3. Særlig tidligere hadde det vært temmelig varierende, slik at de dobbelte sett lesttall for en rekke skip, som en kan finne i tollbøker, ikke viser noe fast samsvar. Som et gjennomsnitt kan en regne 1 trelast-lest = 2/3 eller 3/4 kommerse-lester. Det er ellers vanlig å regne med at en trelast-lest tilsvarte volumet av 1 storhundre (120 stk.) normalbord etter Kristiania standard, det vil si bord med dimensjonene 11’ x 9’’ x 1 1/4’’; det blir noe over 3 m3 (A. Holmsen: Fra Linderud til Eidsvold Værk II, 1 s. 179).

I overgangen til nyere skipsmålemetoder var regnemåten: 1 kommerse-lest = 2,08 netto registertonn. H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.