Åpent brev, d.e. kongebrev med adresse til alle, til forskjell fra missivene (s.d.) som var adressert til én eller noen få. Kongelige forordninger ble i enevoldstiden publisert ved åpent brev. Disse brevene var ved siden av de nye lovbøkene de viktigste midlene i kongens lovgivningsvirksomhet. Gjennom de åpne brevene uttrykte enevoldskongen sin vilje i enkeltsaker. De åpne brevene ble i regelen opplest på tingsamlingene av futen eller en annen kongstjener (jf. plakat). P.Ø.S.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
