Mil. I 1700-årene (kanskje også tidligere) og på 1800-tallet inntil det metriske system ble innført (1870-årene), var en norsk landmil regnet for 18 000 alen, dvs. 11,3 km. I praksis ble likevel en mil i fjell- eller skogsterreng regnet for å være noe kortere (jf. rast). For sjømil, se veke sjø. I kilder fra Nord-Norge er det på 1700- og 1800-tallet tale om finnmarkske og nordlandske mil. Av den første skulle det gå tre på én dansk mil; den nordlandske skulle være noe lenger. En kvadratmil (324 mill. kvadratalen) ble ved lov av 6. juni 1816 satt til 32 400 tønner land. H.W./H.D.B.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
