Leksikon:Stiftamtstue

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Stiftamtstue. Eneveldets amtmenn (se dette) fikk til forskjell fra sine forgjengere, lensherrene, ikke hånd om finansforvaltningen i sine embetsdistrikt. I 1660-årene ble det opprettet egne regnskapskontorer i hvert stift, såkalte stiftamtstuer, med en egen embetsmann, fra 1670-årene kalt stiftamt(stue)skriver, som var ansvarlig overfor rentekammeret (se dette) i København (jamfør også landkommissariat). Fogdene, tollerne og andre oppebørsels- og regnskapsbetjenter skulle sende sine regnskaper til revisjon i stiftamtstuen. Deretter ble regnskapene videresendt til endelig revisjon i rentekammeret. Byene var unntatt, da magistraten (se dette) med byfogden (se dette) skulle være ansvarlig for oppebørselen (jamfør skattefogd). Byregnskapene, også kemnerens (se dette) regnskap, skulle bare godkjennes av stiftamtmannen og ble så sendt direkte til rentekammeret for revisjon. Alle utbetalinger fra stiftamtstuen skjedde etter ordre fra regjeringen i København.

Stavanger (senere Kristiansand) stiftamtstue ble avskaffet i 1713 og delt mellom Bergen og Kristiania. Året etter ble Den norske Zahlkasse, også kalt Zahlkammeret, opprettet i Kristiania. (Også stiftamtstue ble, både før og etter 1714, stundom kalt zahlkasser.) Zahlkassen ble ledet av en zahlkasserer, og opprettelsen av den betydde at Norge i fiskal forstand ble en regnskapsmessig enhet. Stiftamt(stue)skriverne i Bergen og Trondheim skulle sende sine regnskaper til Kristiania. Zahlkassereren videresendte regnskapene til København. Ved kongelig resolusjon av 12. august 1862 ble Zahlkammeret og stiftamtstuen nedlagt. I stedet ble det opprettet et eget kassakontor i finansdepartementet.

Stiftamtstuens regnskaper er i Riksarkivet. Akershus stiftamtstueregnskap strekker seg over tidsrommet 1668–1715. Agdesidens amtsregnskaper fra 1661–1663 fortsettes av Stavanger/Kristiansand stiftamtstueregnskaper fra 1665–1713. Bergen og Trondheims stiftamtstueregnskap foreligger i rekker fra henholdsvis 1660–1811 og 1662–1810. Zahlkassens regnskap strekker seg over årene 1714–1804. Alle disse arkivsakene ligger i rentekammerets avdeling i Riksarkivet. Den norske Zahlkasses arkivalia etter 1814 ligger i finans¬departementets arkiv i Riksarkivet. Ellers har også statsarkivene arkivalia etter stiftamtstue. S.I.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.