Møvik fort

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk


Bunker på Møvik fort
38 cm kanon på fortet

Møvik fort, opprinnelig Batterie Vara, er et kystfort som ble anlagt av den tyske Kriegsmarine fra 1941 til 1944. Det var knyttet sammen med fire andre kystbatterier i Artillerigruppe Kristiansand.

Fortet ligger ved Vestergabet, i et kupert og nokså åpent skogsterreng omkring åtte km vest for Kristiansand sentrum. Stedet gir godt utsyn over Skagerrak, og batteriet skulle sammen med et søsterbatteri i Hanstholm på Jylland sperre dette havområdet for allierte marinefartøy.

Det er fire kanonstillinger i batteriet. En av de tre kanonene som ble installert er bevart. Den er en av verdens største, med kaliber på 38 cm og lengde på nesten 20 meter. Bare løpet veier 110 tonn. Denne kanonen hadde en rekkevidde på 55 km, og med tilsvarende våpen på Jylland kunne man dekke hele avstanden mellom Norge og Danmark. Den fjerde kanonen kom aldri fra, da den gikk ned med «Porto Allegre» i februar 1945.

Etter krigen ble fortet tatt over av Kystartilleribrigade Sør, og i 1953 ble det en del av Kristiansand festning. Det ble så nedlagt den 20. april 1959. To av kanonene ble sendt til opphogging, mens den tredje ble bevart. Etter nedleggelsen var det allikevel militær aktivitet i området, da Luftforsvaret hadde en radarstasjon i et atomsikkert anlegg på Sandviktoppen ovenfor fortet.

I 1987 og 1988 sto Sørlandets sjøforsvarsdistrikt for omfattende restaurering, og i 1991 og 1992 gjennomførte Stiftelsen Kristiansand Kanonmuseum Møvik ytterligere restaurering. I 1993 ble deler av anlegget åpnet for publikum.

Festningsløype Møvik (se kart)

1 Kanon II

Kanonbunker med museumsutstilling. Dette er Kanonmuseets sentrale element med en av verdens største kanoner – 38 cm (innvendig diameter) – som er i full operativ stand. Dessuten er også tilførselssystemet for granatene intakt, sammen med dieselaggregatet til kjøringen av kanonen og det alt vesentlige av inventaret og utstyret i bunkeren. Over et område på ca. 14 daa omkring de gamle kanonstillingene på Møvik fort, er det registrert naturtype skrotemark (utfyllingsområde etter anleggsarbeidet). Området er relativt åpent og består av åpne plasser, veikanter og diverse bunkertak. Floraen omfatter arter som føllblom, gjeldkarve, smalkjempe, engknoppurt, tepperot og harekløver. Dessuten er det funnet byreseda, villgulrot og engnellik.

2 Kompassrose

Et kulturminne fra tidligere tider. Lokaliseringen av forsvarsanlegget på Møvik har neppe vært tilfeldig. Signalheia, også kalt Losheia, som er betegnelsen på fjellryggen utenfor Kanon II, har vært brukt som utsiktsplass for loser. På Signalheia, som var det i sin tid bygget en rund steinmur som losene kunne søke ly bak. Denne utkikken gikk under navnet Tønna. Tollvesenet bygget senere en liten vakthytte her. Både vakthytta og den opprinnelige tønna er for lengst borte, men stedet kalles fortsatt for Tønnane. Like innenfor reservekommandoplassen er det hugget inn en kompassrose i fjellet. Denne dateres til ca. 1530-1570, men kan likevel stamme fra slutten av 1400-tallet. Kompassrosen er p.g.a. sin alder automatisk fredet etter Kulturminnelovens § 4. Like ved finnes også initialer og bumerker med tilhørende årstall – 1599 og 1662 - innhugget i fjellet av sjømenn.

3 Reservekommandoplassen

Møvik forts hovedkommandoplass, med ildledningssentral og stereoskopisk avstandsmåler, lå på Høyfjellet på Flekkerøya. For å holde Møvik fort operativt til en hver tid, ble det bygget en reservekommandoplass like utenfor Kanon II.

4 Luftvernstandplass med bunker

Kanonbrønn hvor det var plassert en 40 mm luftvernkanon. Bunkeren er delvis gjenmurt.

5 Kanon I

Kasematten. Sommeren 1944 ble det bygget en enorm kasematt over den tomme kanonbrønnen hvor den siste av de fire kanonene skulle stå. Kanonløpet ble imidlertid senket med skipet Porto Allegre natten til 22. februar 1945, og kanonen kom aldri på plass på Møvik. Kasematten ble bygget som vern mot luftangrep og er en sjelden konstruksjon med betydelig verneverdi. Den har imponerende dimensjoner hvor tak og vegger har en tykkelse på hhv. 4,0 og 3,5 m. Kasematten er enestående i sitt slag i Norge, og vi må helt ned til den franske kanalkysten for å finne maken.

6 Smie/verksted

Smia var viktig under byggeprosessen på forsvarsanlegget. Her ble boreutstyr hentet om morgenen og levert igjen om kvelden. Smeden sørget så for at borene ble slipt i løpet av natten.

7 Sambandsbunker

Sentral for all intern og ekstern kommunikasjon på fortet. Ellers fantes det reservesamband slik at kanonene også kunne fungere enkeltvis.

8 Mannskapsbrakke

Grunnmuren står igjen i likhet med rester av grunnmuren til det tilhørende badet. På motsatt side av veien lå toalettbygningen. Denne hadde midtkorridor med doer/avlukker på begge sider, type utedo.

9 Bunker/brakkekjeller

Opprinnelig en mannskapsbrakke. Kjelleren er nå gjenmurt.

10 Bunker/ammunisjonslager

Under krigen ammunisjonslager for luftvernkanonene, etter krigen brukt som geværmagasin. Ammunisjonen var både livsviktig for kanonene og eksplosjonsfarlig og måtte derfor beskyttes godt mot angrep. I dag fotoutstilling fra krigens dager.

11 Mannskapsbrakker

Kun rester av grunnmurene står igjen. På motsatt side av veien lå kantinen som ble også ble brukt som velferdsbygg for de tyske soldatene. Tyskerne hadde et godt utbygget velferdssystem med underholdning som filmfremvisning og omreisende musikere, sangere og skuespillere. Feiring av høytider og festdager var viktig, og i de store leirene hadde man egne ”husmødre” som skulle bidra til å gjøre livet så hjemlig som mulig for de tyske mannskapene.

12 Idrettsplassen

På Idrettsplassen var det stor aktivitet under krigen. Plassen ble også benyttet til oppstilling og appell. Like syd for idrettsplassen ligger Russemyr, et område på ca. 10 daa med myr og dammer. Russemyr er ei større “fattigmyr” nesten helt gjenvokst med takrør og forekomster av bl.a. myrhatt og duskmyrull. I selve dammen vokser det bl.a. vanlig tjønnaks, nøkkerose og dunkjevle. Området har betydelig potensial som levested for flere amfibiearter og er et interessant areal for våtmarksfugl. Russemyr var i en periode husmannsplass under Møvik gård.

13 Mannskapsbrakke

En av de få gjenværende trebygninger på området, hvor soldatene som bemannet fortet under krigen, bodde. Etter krigen bolig for oppsynsmannen på Møvik fort.

14 Offisersmesse/kantine

Det var stor forskjell på offiserer og menige soldater, og særlig tydelig på store militæranlegg. Offiserene bodde bedre enn mannskapene og hadde egen kantine/velferdsbygg med høyere standard og bedre beliggenhet enn mannskapskantinen. Denne typen bygg ble ofte kalt Casino. Navnet antyder at huset ble brukt til mange typer fritidsformål. Bygget ble senere benyttet som befalsbrakke. Grunnmur/kjeller står fortsatt igjen. Langs veien videre finnes rester av fundamenter for smie og verksted.

15 Luftvernstandplass med bunker

Kanonbrønn hvor det var plassert en 40 mm luftvernkanon. Bunkeren er gjenmurt. Fra taket på bunkeren er det flott utsikt mot Randesund, Flekkerøy og havet.

16 Ammunisjonsmagasin/bunker

Dette er den eneste bygningen innenfor fortsområdet som har verneverdig eksteriør verneklasse 1. Herfra foregikk transporten av ammunisjon til Kanon I og II med en smalsporet jernbane helt inn i kanonstillingene.

17 Ammunisjonsmagasin

Kamuflasjemalt betongbygning som ble oppført i 1950, og er altså ikke fra okkupasjonstiden.

18 Grisehus

Her holdt tyskerne griser til egen matforsyning. Grisene ble foret med matavfall fra messebygg og kantiner.

19 Ammunisjonsmagasin/bunker

Delvis gjenmurt. Herfra foregikk transporten av ammunisjon til Kanon III og Kanon IV.

20 Nærforsvarsstilling med tilhørende bunker

I tillegg til luftvernkanoner som skulle forsvare anlegget mot luftangrep, fantes et system av nærforsvarsstillinger med løpegraver og skytestillinger som skulle forhindre angrep fra landsiden.

21 Utsiktspunkt

Utsikt i sydøstlig retning mot Oksøy og Grønningen.

22 Kommandantbolig

Kommandanten hadde all makt på fortet og bodde derfor standsmessig. Opprinnelig var dette en staselig bygning, senere brukt som befalsbrakke, men ingen rester av bygningen er bevart. Batterie Varas første kommandant het Lindh.

23 Transformatorhus

Fortet trengte mye strøm, både til bygging og drift av kanonene og leiren forøvrig. Møvik hadde derfor en egen hovedtransformator, som ikke lenger er i bruk.

24 Kjøkken/mannskapsmesse

Hovedkjøkken for Møvik fort; etter krigen også mannskapsmesse. Kjøkken/mannskapsmesse var viktig for det daglige livet i leiren. Her ble det servert tyske spesialiteter ved høytids- og merkedager. Bygget har senere vært i bruk som distriktslager for HV-07.

25 Sykestue

Senere brukt som befalsmesse og kontor. Alle større militæranlegg hadde egen sykestue, både i tilfelle av krigshandlinger, men også som et sanitærtiltak. Mange mann sammen økte faren for smittespredning, og enkelte anlegg hadde også isolatbrakker i tilfelle epidemier.

26 Mannskapsbrakke

Bygningen som står her i dag, ble oppført i 1977 på grunnmuren til en tysk mannskapsbrakke. Like nedenfor finnes grunnmurene til tilhørende bad og latrine.

27 Kanon IV

Kanonbrønn med tilhørende bunker. Her var også montert kanon av samme type som Kanon II. Kanonen ble etter Stortingets vedtak om nedleggelse av Møvik fort i 1959, solgt som skrapjern. Kanonbunkeren er gjenmurt, men utgjør fortsatt et interessant spor etter den militære aktiviteten.

28 Mannskapsbrakke

Bare grunnmur og fundamenter står igjen. Rester av fundamenter til enda to mannskapsbrakker på motsatt side av veien.

29 Mannskapsbrakke

Til bruk for besetningen på luftvernstandplassen 10.

30 Luftvernstandplass med bunker

Kanonbrønn hvor det var plassert en 40 mm luftvernkanon. Bunkeren huset mannskapet på kanonen og ammunisjonen, men er nå gjenmurt. Fra taket på bunkeren er det utsikt mot Odderøya, Fredriksholm og Randesund (Sotåsen).

31 Vannbasseng/vannreservoar

Vann har alltid vært viktig i krigføring, og på Møvik måtte man ha vann både til anleggene og til de 600 personene som bemannet anlegget. Fra kommunens hovedvannledning ble det pumpet vann opp til vannbassenget, og herfra fikk de fleste bygg på Møvik fort sin vannforsyning. Anslått volum er 450 m3 (450.000 liter!).

32 Kanon III

Kanonbrønn med tilhørende bunker. Her var også montert kanon av samme type som Kanon II, og som fikk samme skjebne som kanon IV. Kanonbrønnen med tilhørende bunker utgjør fortsatt et imponerende syn.

33 Vannreservoar

Til anlegget. Her var det kullfyrt kjele med tilhørende koyler som varmtvannet ble sendt gjennom slik at det ikke frøs om vinteren.

34 Møvikknatten

Batterie Vara omfattet også et større tilgrensende område i vest, med bl.a. et 88 mm flakbatteri (luftvernskyts - Fliegerabwerhrkanone) og en rekke mindre luftvernstillinger. I dette området har Møvikknatten med sine 72 m.o.h. en sentral plassering. Det gikk tidligere vei til Møvikknatten via bro over dalen syd for Svarttjønn. I dag kan Møvikknatten nås fra løypenettet helt nord i fortsområdet, langs Tyskerveien sydover på Donsenheia. Møvikknatten ligger på Donsenheia, et høydedrag vestenfor kasematten og Svarttjønn.

Litteratur

Eksterne lenker


Valknute Kaar 2009.gif Hele eller deler av Møvik fort er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.
Df-logo.jpg
Les historie om samme emne på Kulturrådets nettsted Digitalt fortalt.