Trikkebrannen i Strømsveien

Trikken på ulykkesstedet. Tilhenger 198 er helt ødelagt, mens motorvogn 194 bare fikk overfladiske skader. I bakgrunnen på høyre side Totengata 1 med store utvendige skader.

Foto: Per Lyng

Ulykkesvogna fotografert kort tid etter brannen.

Foto: Ukjent

Trikkebrannen i Strømsveien i Oslo var en eksplosjonsarta brann på en trikk den 2. august 1958. Fire personer døde på stedet og en femte døde senere av skadene. Dette er den verste sporveisulykka i Norge i fredstid, og overgås i omfang bare av feilbombinga mot Victoria terrasse i 1944, da 44 mennesker mista livet på en trikk.

Ulykka skjedde da en trikk av modell «Gullfisk» B1, et såkalt B-tog bestående av vogn 194 og tilhenger 198, kjørte på daværende Oppsalbanen på Strømsveien. Trikken hadde gått fra Bøler kl. 11.42, og var på vei mot Jar. Det oppsto en elektrisk veil i kjøre-/bremsevalsa, som sto i ei kasse bakerst i forreste kupé på tilhengervogna. Strømmen skulle ha blitt brutt da dette skjedde, men noe svikta og motorstrømmen bl derfor brutt i vendevalsa og ikke av hovedkontaktorene. Lysbua som oppsto hadde svært høy temperatur, og det var ikke noen slukkespole for lysbuer i apparatet. Aluminiumet i apparatkassa ble antent, og dette spredde seg med eksplosjonsarta hastighet til kupeveggen og resten av vogna.

Brannen ble raskt oppdaga av føreren, som stoppa trikken utafor daværende Strømsveien 2, ved hjørnet av Totengata. Midtdørene åpna seg slik de skulle, både i motorvogna og tilhengervogna, men de framre dørene i tilhengervogna lot seg ikke åpne. Disse var avstengt når vogna ble brukt som tilhenger, fordi formen på vogna var slik at fører da fikk dårlig oversikt. Den mekaniske døråpneren var vanskelig å bruke, og dårlig merka. I den dramatiske situasjonen var det ingen som klarte å bruke døråpneren. Dermed var det fem personer som ikke kom seg ut i tide. Fire ble erklært døde på stedet, mens den femte døde senere. 17 mennesker ble brakt til sykehus med tildels alvorlige brannskader. Det ble også store utvendige skader på bygningen i Totengata 1.

Etter brannen ble det umiddelbart slutt på å kjøre to B-vogner i tog inntil man hadde truffet nødvendige tiltak for å forhindre gjentagelser. Ved årsskiftet 1959/1960 kunne man igjen begynne å kjøre B-tog med tilhengervogn. Omskiftervalsa hadde fått en forsegling slik at ei lysbue ikke skulle oppstå, apparatkassa ble isolert med brannsikkert materiale dersom det allikevel skulle oppstå ei lysbue, det ble montert dørventil for forreste dør på konduktørplassen og nødåpnerne ble forenkla og bedre merka. B-togene ble brukt fram til 1974, da enmannsbetjening ble innført på vogntypen.

Ulykkesvogna, nr. 198, ble gjenoppbygd og var i drift helt fram til 1984/1985, da Gullfisk-trikkene ble utrangert. På folkemunne fikk den kallenavnet «Krematoriet». Den ble etter utrangeringa brukt som arbeidsvogn, og ble så solgt til en sporveisentusiast i Japan. Han fikk den ombygd, og den ble satt i trafikk i byen Kōchi.

Jorines vei på Stovner fikk i 1970 navn etter Jorine Lunde - født Mauritzen - (1908–1958), en av de omkomne i trikkebrannen. Det var Jorine som ble kjørt til sykehus og døde der ti dager senere.

Galleri

Jorine Lunde var det femte dødsofferet, dødsannonsen i Aftenposten 14. aug. 1958 forteller om hendelsen.
Jorine Lundes gravminne på Østre Aker kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)