Vis kilden til Akershus slott og festning

{{thumb|Akershus festning, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 0142.jpg|Akershus festning,ca 1910|Ukjent fotograf/Riksantikvaren}}
<onlyinclude>{{thumb|Akershus festning fra fjorden.jpg|Akershus slott og festning sett fra fjorden.|Marcin Szala}}
'''[[Akershus slott og festning]]''', i dagligtale oftest kalt bare ''Akershus festning'', er en festning og et kongelig slott fra [[middelalderen]]. Det ligger på [[Akersneset]] i [[Oslo sentrum]], og har gitt navnet til fylket [[Akershus]]. Den var, med et avbrudd fra 1815 til 1836, en operativ militær festning fram til 1856. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter, og denne funksjonen ble opprettholdt også etter at den opphørte å være en aktiv festning. I 1820 ble det etablert fengsel der, senere kjent som [[Akershus landsfengsel]].  

Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer &ndash; [[Forsvarsmuseet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]] &ndash; har tilhold der.</onlyinclude>

==Navn==
<onlyinclude>Festningen har navn etter gården [[Aker (gård i Oslo)|Aker]] kombinert med ''hús'' («borg»), altså «Akersborgen». Den ga navn til [[Akershus len|Akershus hovedlen]], dets etterfølger [[Akershus stiftamt]] og til slutt Akershus fylke. </onlyinclude>

==Festningsområdet==
{{thumb|8 mai 2011 Akershus festning.jpg|Seremoni på Festningsplassen 8. mai 2011. Statsminister Stoltenberg taler.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}}
{{thumb|Faremo tale Akershus 8 mai 2011.jpg|Forsvarsminister Faremo taler ved retterstedet på Akershus festning 8. mai 2011. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2011)}}
Festningsområder dekker rundt 170 dekar, mens bygningsmassen er på til sammen rundt 91&nbsp;000 m². Området består av to hoveddeler: Indre festningsområde og ytre festningsområde. Den opprinnelige middelalderborgen er omkranset av en [[ringmur]], og utenfor denne ligger flere [[bastion]]er. På det ytre området ligger nyere anlegg som [[Festningsplassen (Akershus)|Festningsplassen]], kvartalet i [[Myntgata]] og området rundt [[Forsvarsdepartementet]]. Det meste av bebyggelsen i den ytre delen er fra [[1800-tallet]], etter at festningen gikk ut av operativ bruk. 

===Indre festningsområde===

Indre festningsområde er et muromkranset område som er avgrenset av [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]], [[Akershusstranda]], [[Kontraskjæret]] og [[Myntgata (Oslo)|Myntgata]]. Dette kan igjen deles i to deler: Akershus slott og Indre bastionsfestning eller Hovedfestningen med utenverker. Borgen, eller slottet, ble bygget om fra slutten av 1500-tallet slik at den kunne fungere sammen med bastionsfestningen. 

====Akershus slott====

<onlyinclude>Akershus slott er det opprinnelige borganlegget fra middelalderen, riktignok med senere tilføyelser og forandringer. I sentrum ligger borggården, som dannes av [[Nordfløyen (Akershus festning)|Nordfløyen]], [[Romeriksfløyen]], [[Skriverstuefløyen (Akershus festning)|Skriverstuefløyen]], [[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]], [[Fruerstuehuset (Akershus festning)|Fruerstuehuset]], restene av [[Vågehals]] og [[Fadebursfløyen (Akershus festning)|Fadebursfløyen]]. Her finner vi også trappetårnene [[Romerikstårnet]] og [[Blåtårnet]]. Mot syd ender borgen ved [[Munks tårn]], og mot nordvest ved [[Knutstårnet]]. Det er funnet rester av murer fra middelalderen mot nord og øst, og mot vest og syd står murene fortsatt. </onlyinclude>

====Indre bastionsfestning====

Indre bastionsfestning er de deler av indre festningsområde som ligger utenfor slottet. [[Hornverket]] og [[Den nye tenalje]] er de viktigste utenverkene. Andre deler er [[Skarpenords bastion]], [[Kronprinsens bastion]], [[Prins Carls bastion]], [[Romerike bastion]] og [[Det dobbelte batteri]]. Disse er forbundet med [[kurtinemur]]er.

===Ytre festningsområde===
{{thumb|Myntgatekvartalet.jpg|[[Myntgatekvartalet]] med Offisersstallen foran nede til venstre.|[[Oslo byantikvar]]}}
Det som hører med til ytre festningsområde er:
* [[Kontraskjæret]] (Hornverket regnes med til Indre festningsområde)
* [[Myntgatekvartalet]] og tilliggende bebyggelse i [[Myntgata (Oslo)|Myntgata]], solgt til [[Oslo kommune]] i 2017
* [[Festningsplassen (Akershus festning)|Festningsplassen]] og tilliggende bebyggelse
* [[Verkstedsbygningen (Akershus festning)|Verkstedsbygningen]]
* [[Vedlikeholdsgården (Akershus festning)|Vedlikeholdsgården]], delvis  erstattet av [[Forsvarets ledelsesbygg]] i 2006
* [[Festningsgraven (Akershus festning)|Festningsgraven]] med [[Festningsporten (Akershus festning)|port og bru]], [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]] erstatter den tidigere vanngraven.
* Forterrenget mot [[Akershusstranda]]
* Diverse fortifikatoriske anlegg i nærområdet

Det ytre festningsområdet har et tydelig militært preg, men er svært åpent ettersom vollene ble fjernet på midten av 1800-tallet.

==Militærhistorie==
{{thumb|Skarpenord Akershus.jpg|[[Skarpenords bastion]]}}
Akershus festning har vært sentral i forsvaret av Oslo gjennom historien. I [[1624]], etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]], ble byen fra dagens [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] til området som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], rett ved festningen. Den har blitt angrepet flere ganger, men har aldri blitt tatt med storm. Derimot har festningen blitt overgitt flere ganger, sist i [[1940]], etter at den ikke lenger var operativ festning. 

===Begynnelsen===

Da den opprørske adelsmannen [[Alv Erlingsson den yngre]] [[Angrepet på Oslo 1287|angrep Oslo]] i [[1287]], hadde man ikke noe forsvarsanlegg som kunne stå imot. [[Oslo kongsgård|Kongsgården]] hadde nok enkle forsvarsverker, men ikke nok til å stoppe et slikt angrep. Kongens høvedsmann [[Hallkell Krøkedans]] ble «innkastet», antagelig i et fangehull på [[Isegran]], og senere drept. Behovet for et sterkere forsvarsanlegg ble tydelig, og [[Håkon V Magnusson]] grunnla derfor noen år senere borgen ute på Akersneset. Det nøyaktige tidspunktet for når byggingen startet er ukjent, men det antas at det skjedde i [[1290-åra]]. I år [[1300]] het det at en gjenpart av et brev fra kongen til [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] skulle ligge på Akersneset. Byggingen av borgen var altså kommet så langt at den ble sett på som et sikkert oppholdssted for et hjemmelsbrev, uten at det er klart om den da sto ferdig. 

Første gang festningen ble testet var i [[1308]]. Den ble da beleiret av [[Erik av Södermanland]] støttet av norske stormenn. Festningen sto imot beleiringen inntil hertugen trakk seg tilbake etter å ha møtt en norsk bondehær i slag ved Oslo bro. Flere opprør fulgte i [[1330-åra]]. Enkelte ganger hadde opprørerne også kontroll over Akershus, ikke ved at de tok borgen med storm, men fordi også høvedsmannen støttet opprør. 

Lenge var vår eneste kilde til borgens eldste historie en beretning fra slutten av 1500-tallet. Der het det at det lenge bare var tre tårn på Akershus og at hele den nordlige delen ble murt opp under [[Håkon VI]] og dronning [[Margrete Valdemarsdatter|Margrete]], mens [[Kristian II]] skulle ha latt reise hele [[Sydfløyen (Akershus festning)|sørfløyen]].<ref>[[Jens Christian Berg (1775 - 1852)|Berg, Jens Christian]] 1833, "[https://books.google.no/books?id=T8I_AAAAYAAJ&pg=PA355&lpg=PA355&dq=kraft+norgesbeskrivelse&source=bl&ots=ZOtfXyayZm&sig=teltltl3Kmnasqm-jxWjoVlX5KQ&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj_19u52v3SAhWTa5oKHatbAi8Q6AEILTAD#v=onepage&q=agershuus&f=false Om Agershuus, hvem som först lod bygge, og siden Slotsherrene hver efter Kongernes befaling, siden haver forbedret og bygget]", i Samlinger til det norske folks sprog og historie, bd 2 1833, s. 355-60.</ref> I 1924 publiserte imidlertid Holger Sinding-Larsen sin teori om at hele anlegget var bygget ut under ett, basert på sine 18 år med bygningsarkeologiske undersøkelser. Siden hans tid har disse to konkurrerende teoriene med modifikasjoner hatt sine forkjempere. Til dels kan konkurransen også sies å ha et ideologisk element, der sistnevnte teori plasserer festningsverket som et nasjonalt selvstendighets-symbol, mens førstnevnte gjør det til et symbol for fremmed styre. Arkeolog Gerhard Fischer sluttet seg helhjertet til Sinding-Larsens teori, uten å utelukke at verket har blitt flikket på også i Håkon VIs tid. 

{{thumb|Knutstaarnet Akershus.jpg|Knutstårnet het opprinnelig Kanniktårnet, men fikk nytt navn etter Knut Alvsson}}
Neste beleiring kom i [[1449]]&ndash;[[1450]]. Heller ikke den svenske kongen [[Karl Knutsson Bonde]] klarte å innta festningen. Deretter var det fredelig på Akershus fram til [[1502]], da [[Knut Alvsson]] kom med en hær og avsatte den danske høvedsmannen [[Peder Griis]]. Festningen var nå på norske hender igjen, og den danske kongen sendte skotske leiesoldater som senere i 1502 beleiret Akershus. De lyktes ikke i å ta festningen, og kongen skrev ut hver tredje mann på Sørøstlandet til militærtjeneste for å gjenvinne kontrollen. Han tok tilbake styringen i lenet da Knut Alvsson ble drept da han var på vei til forhandlinger. 

I [[1523]] beleiret svenske soldater Akershus. Befolkningen i Oslo [[bybrannen i Oslo 1523|brant husene sine]], og svenskene kunne ikke holde beleiringen lenge.

===Reformasjonen til eneveldet===

Noen år før [[reformasjonen]] ble festningen sterkt skadet da lynet slo ned og forårsaket brann i det indre borgområdet. Da [[Christian II]] beleiret Akershus i [[1531]]&ndash;[[1532]] var det derfor en svak borg som møtte ham. Garnisonen på borgen var bare på tyve-tredve mann, da store deler av den var ute i annet oppdrag. Høvedsmannen [[Mogens Gyldenstjerne]] bløffet, og klarte å få på plass en våpenhvile. I mars 1532 kom unnsetningen, en styrke fra Danmark og Lübeck som hevet beleiringen. 

Mens beleiringen pågikk angrep Gyldenstjerne den [[21. januar]] 1532 [[Hovedøya kloster]]. Abbeden ble tatt til fange, og klosteret ble plyndret. Stein fra klosteret ble i tiden som fulgte brukt til å forsterke festningen. Høvedsmannen fikk også større midler til rådighet ved at han tok over klosterets leilendinger. 

{{thumb|Munks taarn Akershus.jpg|[[Christen Munk]] fikk reist Munks tårn i 1559.}}
I [[1567]], under [[den nordiske syvårskrigen]], ble [[Beleiringen av Akershus 1567|Akershus beleiret]] av svenske styrker, med hjelp av tyske [[landsknekt]]er etter å ha slått mannskaper fra festningen på det som senere fikk navnet [[Svenskesletta (Oslo)|Svenskesletta]]. [[Christen Munk]], som nå var slottsherre, brant byen slik at svenskene også denne gang ble stående uten forsyninger og tak over hodet. Svenskene måtte derfor trekke seg tilbake.

Under [[Christian IV]] var det igjen omfattende byggeaktivitet på festningen. I [[1593]] startet en utbygging som skulle modernisere festningen. Det hadde vært en enorm utvikling innen våpen siden festningen sist ble opprustet. Spesielt var det viktig å tilpasse den til tidens artilleri. Arbeidet var kostbart, og ble finansiert gjennom ekstraskatt på [[Østlandet]] og i [[Agder]] og gjennom pliktarbeid. Første fase var klar i [[1604]], med ytterverker bygget etter det italienske bastiosystemet. 

I årene [[1616]]&ndash;[[1646]] fortsatte arbeidene. Festningen ble i denne perioden nærmere knyttet til byen. Etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]] ble byen flyttet til området rett ved festningen, det som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], og gitt navnet Christiania. Det ble anlagt [[Vollene (Christiania)|voller]] rundt byen, slik at den kunne forsvares i sammenheng med festningen. Dermed ble muligheten til å beskytte byen langt bedre. Festningens profil ble i denne tiden sterkt endret. Restene av det gamle hovedtårnet [[Vågehals]] ble revet. To nye tårn, [[Blåtårn]] og [[Romerikstårnet]], ble reist. Rundt borggården ble bygningene gjort sammenhengende. Kruttkammeret under slottskirken ble gjort om til fire fangehull. To av disse er bevart. Kongens og [[stattholder]]ens kamre ble ominnredet, slik at de ble mer komfortable. Gjennom disse og andre endringer hadde festningen blitt forandret fra en middelalderborg til et befestet renessanseslott.

Helt i slutten av denne perioden mistet [[Danmark-Norge]] [[Båhuslen]], [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Dette førte til enda en runde med utbygging av Akershus festning, som hadde blitt enda viktigere som en nasjonal festning. [[Isaac van Geelkerck]] ble hentet inn som arkitekt.

===Enevoldstiden===

Ved innføringen av [[enevelde]] i [[1660]] mistet Norge de fleste av sine riksinstitusjoner, og festningen ble dermed i større grad rent militær. På [[1700-tallet]] var [[Overhoffretten]] den eneste sivile institusjon som hadde fast tilhold på festningen. De militære anlegget ble igjen opprustet fram mot midten av 1700-tallet. I [[1686]] var det igjen en stor [[bybrannen i Christiania 1686|bybrann]], og etter denne ble vollene rundt byen fjernet. Samtidig ble festningen utvidet nordover. Etter denne omgangen med nybyggingen dekket festningen et nesten like stort område som byen. 

Under [[det første Norgesfelttoget]], den [[8. mars]] [[1716]], ble festningen angrepet av [[Karl XII av Sverige]] med 10&nbsp;000 mann. Festningen var ikke klar til kamp, men kommandant [[Jørgen Christopher von Klenow]] klarte å samle rundt 3000 mann. Et forsøk på å storme festningen mislyktes totalt, og svenskene innledet [[Beleiringen av Akershus 1716|en beleiring]]. Denne ble brutt da de svenske forsyningslinjene sviktet slik at de måtte trekke seg tilbake. 

Rundt midten av 1700-tallet hadde tiden gått fra Akershus festning. Anlegget hadde ikke lenger noen stor militær betydning på grunn av utviklingen i krigskunst og våpenteknologi. Etter unionsinngåelsen med Sverige i [[1814]] begynte en prosess med å deaktivere festningen, og fra [[1815]] var den ikke lenger i aktiv militær bruk.

===Unionstiden===
{{thumb|Gjøs Utsikt fra Helverschou løkke mot Akershus.png|Oljemaleri av festningen sett fra omtrent der [[Vestbanen]] er i dag.|maler=[[Ferdinand Gjøs (1790–1852)|Ferdinand Gjøs]]/[[Oslo Museum]](1840)}}
==== Riving av festningsvoller ====
Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. [[Oslo Børs]], [[Christiania Theater]], [[Norges Bank]] og [[Frimurerlosjen (Oslo)|Frimurerlosjen]] er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested. 

==== Annet bruk av bygningene ====
Inne på festningen ble flere av bygningene tatt i bruk som lagre. [[Riksarkivet]] hadde sine første lokaler der fra [[1840]]; i [[1866]] flyttet arkivet ut blant annet fordi forholdene ikke var egnet for langvarig oppbevaring av dokumenter.

==== Slaveri/fengsel ==== 
{{thumb|Akerhus festning tidl fengsel.jpg|Gata med det tidligere slaveriet/fengselet i dag:<br>venstre side: [[Bakeriet (Akershus festning)|Bakeriet]] (1759) (nærmest), [[Store provianthus]] (1690),<br>høyre side: [[Lille provianthus]] (hvit bygning, øverst, 1751, påbygget), [[Fengselskirken (Akershus festning)|Fengselskirken]] (1866), og [[Kornmagasinet (Akershus festning)|Kornmagasinet]] (1788).|Holger Uwe Schmitt|2023}}
{{Utdypende artikkel|Akershus landsfengsel}}
Fra [[1820]] tok slaveriet over en større del av festningen, og ble en av de viktigste aktivitetene der. Man hadde tatt imot straffanger i slaveriet siden [[1739]] da [[Bremerholms orlogsverft|Bremerholm]] i København ble lagt ned, og allerede i middelalderen hadde man brukt forbrytere som arbeidskraft<ref>[http://www.arkivverket.no/fk/classes/fk_arkivskaper.php?ft=0&qc=b43c097e999f9a33c559533e85307a07&arkivskaperid=4101 AS-10691 / Akershus festnings slaveri og arbeidsanstalt] i Felleskatalogen for Arkivverket]</ref>. [[Gjest Baardsen]] og [[Ole Høiland]] er blant de mest kjente fangene som satt der. Mennene som ble dømt etter [[Kautokeinoopprøret]] i [[1852]], unntatt [[Aslak Hætta]] og [[Mons Somby]] som ble henrettet, ble satt i slaveriet på Akershus. Under sitt opphold der gjorde [[Lars Hætta]] den første oversettelsen av [[Bibelen]] til [[nordsamisk]]. Fengselet ble opprinnelig kalt ''[[Akershus landsfengsel|Akershus festnings slaveri]]''. I [[1854]] fikk det navnet ''Akershus straffanstalt'', og fra [[1900]] ble det hetende ''Akershus landsfengsel''. 

==== Nye militære bygninger ====
I [[1850]] ble festningen et militært hovedkvarter, og man begynte å reise nye militære bygninger. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]] sto bak flere av disse. Samtidig kom det stadig sterkere krav om å rive festningsanlegget. Redningen ble en økt forståelse for betydningen av å bevare [[kulturminne]]r på slutten av 1800-tallet.

=== Restaureringsarbeider ===
Rundt århundreskiftet startet et omfattende restaureringsarbeid. Dette fortsatte helt fram til [[1960]], og også senere har det blitt utført arbeider på enkelte bygninger. [[Peter Andreas Blix]] la i [[1896]] fram det første utkastet, og [[Stortinget]] bevilget penger i [[1897]]. Det ble også samlet inn penger i privat regi. Det var en omfattende diskusjon om hvordan arbeidet skulle gjennomføres og hvilke prinsipper som skulle legges til grunn. [[Harry Fett]] fikk gjennomslag for mange av sine tanker, der det mest sentrale var at bygninger fra alle perioder i festningens historie måtte bevares, ikke bare middelalderbygningene.

Fra [[1905]] til [[1925]] hadde arkitekt [[Holger Sinding-Larsen]] en sentral rolle restaureringen. Hans bidrag var lite synlig utenfra, men i denne perioden fikk man rettet opp skader i murer, gulv og takkonstruksjoner for å sikre bygningene. Sinding-Larsen gjorde også den arkeologiske registreringen av bygningene, og dette er fortsatt for den kunnskap en fortsatt har om den første festningen.
{{Utdypende artikkel|Akershuskomiteen av 1922}}
I 1922 overtok [[Forsvarsdepartementet]] ansvaret for vedlikeholdet av anlegget og satte da ned et utredningsutvalg med fagpersoner, kalt [[Akershuskomiteen av 1922]]. Dette var også som et svar på den omfattende debatten om hva som skulle ligge til grunn restaureringen og hva denne skulle lede fram til. Komiteen utredet hvordan særlig slottet skulle anvendes, og i så tilfelle «hva det der i store trekk burde foretas» med slottet. Innstillingen skulle leveres Stortinget, og det skulle eventuelt utlyses arkitektkonkurranse om de arkitektoniske løsningene. Komiteen leverte sin sluttrapport sommeren 1926 og gikk inn for at anlegget skulle være åpent for publikum og det skulle foretas det de kalte en «en historisk istandsættelse». Kommiteen gikk inn for at slottet skulle bli innredet til et festlokale som kunne brukes ved større arrangementer og representere det offisielle Norge med rikshistoriske minner.

Stortinget vedtok i 1928 å slutte seg til komiteens innstilling med hensyn til bruk og utstyrt med rikshistoriske minner. Til hjelp med gjennomføringen oppnevnte departementet et sakkyndig utvalg, men byggearbeidene ble ikke satt ut i en arkiitektkonkurranse, men burde heller overlates til en kompetant arkitekt. [[Arnstein Arneberg]] leverte i 1932 forslag til hhvordan dette skulle løses og Stortinget sluttet seg til disse planene i 1934.

I [[1929]] fikk [[Arnstein Arneberg]] ledelsen, og samarbeidet med blant annet [[Gerhard Fischer]]. Både i 1936, ledet av Fischer, og senere i 2020 ble det funnet og registrert en svært gammel mur som sannsynligvis er fra festningens første år, men stemmer ikke med Sinding-Larsens registreringer og fortolkning som har gitt oss et bilde av hvordan den første festningen kan ha sett ut. Fischer tolket denne som et hvelv av tegl, funn i 2020 kan tyde på at muren er lenger enn Fischer forutsatte.

Arbeidene på festningen pågikk fram til krigsutbruddet i [[1940]], og ble tatt opp igjen etter krigens slutt.

===Okkupasjonsårene===

{{thumb|Tysk overgivelse av Akershus festning.jpg|Overgivelsen av festningen 11. mai 1945|Johannes Stage}}
{{thumb|Retterstedet, Akershus 7jun2005.jpg|Retterstedet som ble brukt under krigen|J.P. Fagerback}}
Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940&ndash;1945]] var festningen under [[Wehrmacht]]s kontroll, og fungerte som kaserne, fengsel og rettersted.

Den [[1. februar]] [[1942]] ble [[Vidkun Quisling]] innsatt som ministerpresident gjennom [[statsakten på Akershus]]. [[Josef Terboven]] hadde da lånt lokaler på festningen for anledningen. 

Fengslet på Akershus, [[Kriegswehrmachtgefängnis Akershus]], ble brukt til fanger der man trengte ekstra høy sikkerhet. Det gjaldt særlig fanger som ventet på overføring til Tyskland og dødsdømte. Også tyske soldater som hadde blitt dømt av en krigsrett kunne bli plassert på festningen. Det var gjennom det meste av krigen rundt 80 fanger der, men langt flere i de siste krigsmånedene. Bygningene som ble brukt dette var landsfengselets. 

Det ble etablert en brakkeleir ved [[Festningsplassen (Akershus festning)|Festningsplassen]] og på [[Grev Wedels plass]]. Her var ''Frontleitstelle 12'', forsyningskommandoen med lager og depot, blant annet for uniformer og støvler og innkvartering av soldater fra Hæren på gjennomreise. I bygning 47, var militærsykehus for Hæren ''Standort Krankenrevier''. 

42 nordmenn ble henrettet på [[Retterstedet på Akershus festning|retterstedet]] i [[1945]]. De første var gisler som ble henrettet [[9. februar]] som [[represalier]] etter likvideringen av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Det ble også henrettet et ukjent antall tyskere på festningen, muligens på samme sted. Stedet er markert med et minnesmerke. 

Den [[11. mai]] 1945 ble festningen formelt overgitt av den høyst tilstedeværende tyske offiseren, major [[Josef Nictherlein]] fra intendanturen til [[Terje Rollem]] fra [[Milorg]].

===Etter okkupasjonen===

Etter krigens slutt ble Quisling fengslet på en celle i [[Kronprinsens kruttårn]] på festningen og deretter i [[Møllergata 19]] etter at dommen hadde falt. Han, og flere andre som ble dømt til døden under [[rettsoppgjøret etter andre verdenskrig]], ble henrettet på festningen. 

Etter krigen ble landsfengselet brukt som soningssted for landsviksdømte, og ble lagt ned i 1950.

==Bygningshistorie==
{{thumb|Akerhus festning kart før 2004.jpg|Kart over festningen fra før [[Forsvarets ledelsesbygg]] ble etablert 2004-2006, bygning 54, 55 og 56 ble revet.|type=Kart|''Verneplanen for Akershus festning''}}
Festningens bygningshistorie kan deles inn i noen hovedperioder:

* Middelalderborgen fram til midten av [[1600-tallet]]
* Renessanseslottet fra midten av 1600-tallet til begynnelsen av [[1800-tallet]]
* Endringer etter at festningen gikk ut av bruk som aktiv militær fortifikasjon.

===Middelalderborgen===

Det er i dag bare enkeltdeler som gjenstår av middelalderborgen, og det er vanskelig å se mønstre fra denne perioden i bygningsmassen. Enkelte av murene fra perioden står fortsatt. Bygningene er også endret i senere tid. I seinere år er det gjort funn som bidrar til datering av borgen. 

I forbindelse med restaureringsarbeider ble det i 2012 gjort funn av en innmurt trestokk nær bakkenivå på østveggen av Sydfløyen. Den ble C-14-datert, og dateringa antydet i følge Forsvarsbyggs antikvar Britt-Alise Hjelmeland at festningen kunne være påbegynt tidligere enn antatt, men at flere funn trengs for å avgjøre det sikkert.<ref>Guhnfeldt, Cato, [https://www.aftenposten.no/norge/i/vQ6Vm/akershus-festning-mer-middelaldrende-enn-vi-trodde «Akershus festning, mer middelaldrende enn vi trodde?»], artikkel i Aftenposten, besøkt 7. oktober 2023.</ref><ref>Hjelmeland, Britt-Alise (2012) «[http://www.disenkolonial.no/userfiles/files/030512%20Britt-Alise%20Hjelmeland.pdf Bløt(strøken) tegl i fremskutte posisjoner - teglstein i Forsvarets bygninger]». Foredragsnotat ''[http://www.disenkolonial.no/?id=85 Breidablikkseminaret]'' 3. mai 2012.</ref>

{|class="wikitable"
!Bygning
!Oppført
!Nummer
!Beskrivelse
!Tilstand
!Bilde
|-
|[[Fuglesang (Akershus festning)|Fuglesang]]
|ca. [[1300]]
|
|Tårn
|Ingen spor
|
|-
|[[Jomfrutårnet]]
|ca. [[1300]]
|0002/8
|Befestet ytre port.
|Slisse for fallgitter og rester etter vindebroen er bevart. Eksisterende tårn er av senere dato.
|[[Bilde:Jomfrutaarnet Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Knutstårnet]]
|ca. [[1300]]
|1052
|Flankeringstårn mot nord. Opprinnelig kalt Kanniktårnet, skiftet navn i [[senmiddelalderen]].
|Delvis gjenreist på opprinnelige murer.
|[[Bilde:Knutstaarnet Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Nordfløyen (Akershus festning)|Nordfløyen]]
|ca. [[1300]]
|0002/1
|Hovedbygningen med storhall og kongens private kammer.
|
|[[Bilde:Nordfloeyen Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Romeriksfløyen]]
|ca. [[1300]]
|0002/10
|Støttebygning med kjøkken mm.
|
|[[Bilde:Akershus Romeriksfloeyen og taarnet.jpg|100px]]
|-
|[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]]
|ca. [[1300]]
|0002/6
|
|
|[[Bilde:Sydfloeyen Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Skriverstuefløyen (Akershus festning)|Skriverstuefløyen]]
||ca. [[1300]]
|0002/9
|Forbindelsesfløy mellom Sydfløyen og Romeriksfløyen.
|
|
|-
|[[Vågehals]]
|ca. [[1300]]
|0002/3
|Sentraltårn
|Brannskadet 1527, senere delvis revet. 1932-1958, delvis gjenreist, opprinnelig utstrekning markert med hellelegging, fra rundt 1985 med smågatestein i Borggården.
|[[Bilde:Vaagehalsen Akershus.jpg|100px]]
|-
|}

===Renessanseslottet===

Under Christian IV ble festningen utvidet, og den fikk et lettere preg og en lavere profil. Utbyggningen medførte at det ved kongebrev av 28. juni 1589 ble det gitt ordre om å innrette en teglovn på festningsområdet for å forsyne utbyggngen. Dette teglverket ble lagt nedenfor bryggen sør for festningen. I 1593-1594 ble det brent 50&nbsp;000 stein her. Det nevnes to teglbrennere: Mats Teglbrender og Hans Rossenow. I 1597 brente Mats 47&nbsp;300 mursten i ovnen.<ref>[https://www.teglverk.no/teglverk/653-akershus-festning-teglverk Akershus festning teglverk], teglverk.no, Norsk historisk teglverkdatabase</ref>

Det italienske bastionsystemet lå til grunn for ombyggingene. 

{|class="wikitable"
!Bygning
!Oppført
!Nummer
!Beskrivelse
!Tilstand
!Bilde
|-
|[[Blykjelleren]]
|Mellom [[1600]]/[[1657]]
|0020
|Oppr. antakelig flankeringskasematt før 1600, da utvidet i lengderetning. Underjordisk forbindelsesgang til [[Skarpenords kruttårn]].
|1836: Kalt Materialhus.<br>Idag ikke i bruk. Rehablilitert 1999
|
|-
|[[Blåtårnet]]
|[[1623]]
|0002/5
|Trappehus for Sørfløyen og kirketårn.
|
|[[Bilde:Blaataarnet Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Festningsporten (Akershus festning)|Festningsporten]]
|[[1653]]
|0034
|Port
|Vindebro fra [[1848]].
|[[Bilde:Festningsporten Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Munks tårn]]
|Ca. [[1560]]
|1056
|Krutt- og porttårn, erstattet Jomfrutårnet. Oppkalt etter [[Christiern Munk]].
|
|[[Bilde:Munks taarn Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Romeriksfløyen]]
|[[Middelalderen]], ny etasje i [[1633]]
|0002/10
|Administrasjonsrom, bl.a. stattholderens kontorer
|
|[[Bilde:Akershus Romeriksfloeyen og taarnet.jpg|100px]]
|-
|[[Romerikstårnet]]
|[[1630-åra]]
|0002/11
|
|
|[[Bilde:Akershus Romeriksfloeyen og taarnet.jpg|100px]]
|-
|[[Skarpenords kruttårn]]
|[[1657]]
|0019
|Kruttårn. Også kalt Store kruttårn. Underjordisk forbindelsesgang til [[Blykjelleren]].
|
|[[Bilde:Skarpenords kruttaarn Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Akershus slottskirke|Slottskirken]]
|[[Middelalderen]], ominnredet [[1620-åra]] og [[1738]]&ndash;[[1742]]
|
|Kirke
|
|[[Bilde:Akershus slottskirke 20090503-01.jpg|100px]]
|-
|[[Sydfløyen (Akershus festning)|Sydfløyen]]
|ca. [[1300]], restaurert på [[1600-tallet]]
|0002/6
|Representasjonsrom mm.
|
|[[Bilde:Sydfloeyen Akershus.jpg|100px]]
|-
|}

===1700-tallet og senere===

I denne perioden først strukturer som ble oppført for å modernisere festningen fram til rundt 1750, og deretter bygninger knyttet til den militære administrasjon, fengselet og andre institusjoner. En struktur fra 1600-tallet, [[Det dobbelte batteri]] fra ca. [[1692]], regnes med i denne kategorien fordi det er en modernisering i forhold til renessansefestningen, samt også andre bygninger i det ytre festningsområdet som var knyttet til driftsmessige funksjoner til den militære fortifikasjonen.

{|class="wikitable"
!Bygning
!Oppført
!Nummer
!Beskrivelse
!Tilstand
!Bilde
|-
|[[Arméens depot (Akershus festning)|Arméens depot]]
|[[1832]]
|0039
|Tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Smith Arentz (1794–1853)|Michael Smith Arentz]] (1794-1853).
|1957–1963 innredet til kontorer. Rehabiliert i 2010, brukes nå som kontor for [[Forsvarsdepartementet]].
|[[Bilde:Armeens depot Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Arsenalforvalterboligen (Akershus festning)|Arsenalforvalterboligen]]
|[[1860]]
|0060
|Oppført med kontorer i 1.etasje og bolig i 2.etasje, arkitekter [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]].
|Idag kontorer og verksteder
|[[Fil:Arsenalforvalterboligen Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Artilleribygningen (Akershus festning)|Artilleribygningen]]
|[[1774]]
|0018
|Også kalt ''Det lange, røde hus'', oppført som artillerimagasin i [[utmurt bindingsverk]].
|Huser nå informasjonssenteret.
|[[Bilde:Artilleribygningen Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Artillerigården (Akershus festning)|Artillerigården]]
|[[1829]]
|0040
|Tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Smith Arentz (1794–1853)|Michael Smith Arentz]] (1794-1853) i to etasjer, første etasje med bl. a. grovsmie og «Cachotter»,  i andre hovedsaklig kontorer for artilleribrigadesjefen og Felttøymesteren.
|Fra 1987 kontorer for [[Forsvarsdepartementet]]
|
|-
|[[Artillerimagasinet]]
|[[1870]]
|0065
|Oppført som [[arsenal]], tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]].
|Restaurert i 1995 til kontorer for FBT ([[Forsvarsbygg]]), museumslokaler og til mottakelser. De fleste endringer fra tidligere perioder fjernet. 
|[[Fil:Artillerimagasinet Akershus 1.jpg|100px]]
|-
|[[Artillerikasernen (Akershus)|Artillerikasernen]]
|[[1908]]
|0064
|Tegnet av [[Olaf Nordhagen]]
|Forlegning til 1945, deretter ombygget til kontorer. Rehabilitert i 2003 og brukt av Forsvarets ledelse fram til det nye ledelsesbygget sto ferdig i 2007 . Siden brukt bl.a. av Forsvarets militærgeografiske tjeneste.
|[[Fil:Artillerikasernen Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Artilleriets kontorbygning]]
|[[1891]]
|0053
|Oppført som kontorbygning Verkstedsbygningen, fra 1910 for Generalinspektøren for feltartilleriet. Interiøret vesentlig ombygget i 2006, kun eksteriøret er fredet.
|Inngår i [[Forsvarets ledelsesbygg]], [[Kontorbygg for forsvarets ledelse|det nye kontorbygget]] fra 2006 knytter den til nabobygningene, [[Skolebygningen (Akershus festning)|Skolebygningen]] og [[Verkstedsbygningen (Akershus festning)|Verkstedsbygningen]].
|[[Fil:Artilleriets kontorbygning.jpg|100px]]
|-
|[[Artilleristallen og Østre kavaleristall (Akershus festning)|Artilleristallen og Østre kavaleristall]]
|[[1861]]/[[1867]]
|0030
|Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Oppført som Artilleristall, 1867 forlenget med Østre kavaleristall. Del av [[Myntgatekvartalet]]
|1952-1953: ombygget til kontorer. 2017: Solgt til [[Oslo kommune]] og leies ut til kommunale, statlige og private virksomheter som Forsvaret, Bykuben, kunstnere og private virksomheter.
|[[Fil:Nedre Slottsgate Oslo 2012.jpg|100px]]
|-
|[[Bakeriet (Akershus festning)|Bakeriet]]
|[[1759]]
|0014
|Bakeri med fire bakerovner og fire tørkeovner i 1. etasje og fire håndmøller på loftet
|Kontor/undervisning
|[[Bilde:Bakeriet Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Barakkene (Akershus festning)|Barakkene]]
|[[1747]]&ndash;[[1778]]
|0003
|Mannskapsbrakker på nedre festningsområde
|
|[[Bilde:Barakker Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Corps de Garde (Akershus festning)|Corps de Garde]]
|[[1751]]
|0001
|Vaktstue
|
|[[Bilde:Corps de garde Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Den militære kontorbygning]]
|[[1834]]
|0038
|Oppr. tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Smith Arentz (1794–1853)|Michael Smith Arentz]] (1794-1853), utvidet 1864–65 ved [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]], ny fasade 1898–99 ved [[Christian Fürst]]
|Lokaler for militære overkommandoer, for [[Norges Bank]] og nå for [[Forsvarsdepartementet]]
|[[Fil:Forsvarsdepartementet Oslo.jpg|100px]]
|-
|[[Det dobbelte batteri]]
|[[1691]]
|0021
|Dobbelt kanonbatteri i halvbastion, med panelt bindingsverk som kunne fjernes. 
|Bygget om til dagens utseende med tegl og åpent bindingsverk. Huser Norges Hjemmefrontmuseum.
|[[Bilde:Hjemmefrontmuseet Akershus 7jun2005.jpg|100px]]
|-
|[[Det kongelige mausoleum]]
|[[1948]]
|0002/7
|
|
|[[Bilde:Det kongelige mausoleum.jpg|100px]]
|-
|[[Fengselsdirektørboligen (Akershus festning)|Fengselsdirektørboligen]]
|[[1858]]
|0007
|Oppført som bolig og kontor
|Kontor for feltprosten fra 1996, fra 1954 tatt i bruk til skolerom og kontorer.
|[[Bilde:Fengselsdirektoerboligen Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Fengselskirken (Akershus festning)|Fengselskirken]]
|[[1866]]
|0009
|Oppført som kirke, kjøkken, bad, tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]].
|Ombygget til undervisningsformål i 1948, huser idag undervisingslokaler for [[Forsvarets høgskole]].
|[[Bilde:Fengselskirka Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Festningsbroen (Akershus festning)|Festningsbroen]]
|[[1921]]
|1058
|Bro over [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]].
|
|[[Bilde:Festningsbroen - Akershus 21.04.2014 12-58-02.JPG|100px]]
|-
|[[Lille provianthus|Fyrhuset]]
|1851
|0010/2
|Utvidet 1867/1868, bygget til [[Lille provianthus]] i forbindelse med at dette ble en del av [[Slaveriet på Akershus|slaveriet]].
|Fyrhus
|
|-
|[[Gamle ridehus]]
|[[1828]]
|0043
|Tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Smith Arentz (1794–1853)|Michael Smith Arentz]] (1794-1853) i empirestil.
|1978 til 2003 bygningen disponert av [[Riksteateret]]. Fra 2007 vært den faste konsertscene til [[Forsvarets stabsmusikkorps]]
|[[Fil:Gamle Ridehus - Akershus festning 21.04.2014 12-31-35.JPG|100px]]
|-
|[[General Glads bolig]]
|[[1844]]-[[1846]]
|0058
|Kommandantbolig, ark. [[Johan Henrik Nebelong|J.H. Nebelong]], erstattet [[Kommandantskapet (Akershus festning)|Kommandantskapet]]. 
|2010-2013: Totalrehabilitert utvendig og innvendig. Brukes i dag til kontorer.
|[[Bilde:General Glads gaard Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Generalintendanturens kontorbygning]]
|[[1790]]/[[1911]]
|0041
|Også kalt ''Intendanturverkstedet'', oppført for arsenalets kontorer og håndverksverksteder for Intendanturen.<br>
1911: ominnredet og oppusset til kontorer for Generalintendanturen
|I dag kontorer for [[Forsvarsdepartementet]]
|
|-
|[[Gymnastikksalen (Akershus festning)|Gymnastikksalen]]
|[[1861]]
|0066
|Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]].
|
|[[Bilde:Gymsalen - Akershus.JPG|100px]]
|-
|[[Halmlageret]]
|[[1861]]
|0012
|Oppført som lager for halm og brensel langs [[Kongens gate (Oslo)|Kongens gate]]
|1896: Forlenget til dagens lengde. 1965-1991: restaureringsatelier for [[Riksantikvaren]]. I dag: lager/verksted
|[[Bilde:Halmlageret - Akershus festning 21.04.2014 13-16-16.JPG|100px]]
|-
|[[Hovedarsenalet (Akershus festning)|Hovedarsenalet]]
|[[1859]]&ndash;[[1866]]
|0062
|Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]].
|Sørfløy oppført 1859–1860, vestfløy 1862–1863, østfløy 1865–1866. Huser [[Forsvarsmuseet]].
|[[Fil:Hovedarsenalet Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Hovedportens vakt]]
|[[1989]]
|0067
|Oppført som vakt- og pauserom med garderober for festningskonstablene til avløsning av en liten bu på samme tomt.
|Utformet i stil med militære vaktstuer fra 1700 tallet i klassisistisk barokkstil med åpen søylehall i fronten, men tilpasset for bedre sikt.
|[[Bilde:Portvakten Akershus 21.04.2014 12-34-10.JPG|100px]]
|-
|[[Hovedvakten (Akershus festning)|Hovedvakten]]
|[[1724]]
|0004
|Oppført som vakthus og kort etter også benyttet som slaveri. 
|Utvidet i [[1820]] mot vest. Ombygget i [[1855]] til dagens utseende i en enkel, [[Senklassisisme|senklassisistisk stil]]
|[[Bilde:Hovedvakten Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Høymagasinet (Akershus festning)|Høymagasinet]]
|[[1845]]
|0025
|Oppført som høylåve i en etasje.
|1975: planlagt revet, istandsatt av [[Oslo byantikvar|Byantikvaren]] i 1985. Huser [[Oslo bymodell]].
|[[Bilde:Hoeymagasinet Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Ingeniørstallen (Akershus festning)|Ingeniørstallen]] 
|[[1897]] 
|0031
|Oppført som ingeniørstall, 1917: ombygget til gymnastikksal, 1949: påbygg med undervisningslokaler, 1955: Ombygget til kontorer. Del av [[Myntgatekvartalet]]
|2017 solgt til [[Oslo kommune]].
|[[Fil:Ingeniørstallen Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Kavalerikasernen (Akershus festning)|Kavalerikasernen]]
|[[1898]]
|0029
|Oppført som forlegning, eskadron- og rideskole, arkitekt [[Ove Ekman]]. Del av [[Myntgatekvartalet]].
|Huset 1972-2015 [[Miljøverndepartementet]], 2017 solgt til [[Oslo kommune]].
|[[Bilde:Kavalerikasernen Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Kommandantens stall]]
|[[1891]]
|0057
|Ark. [[Ove Ekman]], oppført som erstatning for stall som måtte rives da [[Artillerimagasinet]] ble utvidet.
|1945-1946: Ombygget til formannskontor for festningens vedlikeholdstjeneste.
|[[Fil:Kommandantens stall.jpg|100px]]
|-
|[[Kommandantskapet (Akershus festning)|Kommandantskapet]]
|[[1800]]
|0059
|Oppført som kommandantbolig, ark. [[Patroclus von Hirsch (1758–1828)|Patroclus von Hirsch]]. Etter 1847 bolig for plassmajoren (nestkommanderende). 
|Idag embetsbolig for forsvarssjefen og representasjonslokaler og møterom for denne og Forsvarets ledelse. 
|[[Bilde:Kommandantskapet Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Konferansehuset (Akershus festning)|Konferansehuset]]
|[[1975]]
|0037
|Telefonsentral
|1993/1994:ombygget til konferansesenter for [[Forsvarsdepartementet]] med ny innredning og nytt inngangsparti
|
|-
|[[Kontorbygg for forsvarets ledelse]]
|[[2006]]
|0061
|Kontorbygg, arkitekt Jarmund/Vigsnæs AS
|Oppført som del av [[Forsvarets ledelsesbygg]] og knytter sammen [[Verkstedsbygningen (Akershus festning)|Verkstedsbygningen]], [[Skolebygningen (Akershus festning)|Skolebygningen]] og [[Artilleriets kontorbygning]].
|[[Fil:Forsvarets ledelsesbygg3.jpg|100px]]
|-
|[[Kornmagasinet (Akershus festning)|Kornmagasinet]]
|[[1788]]
|0008
|Magasinbygning, ombygget til [[slaveri]] [[1820]].
|Tilbakeført til Forsvaret 1948, idag: Vakt, forlegning, kontorer, selskapslokale.
|[[Bilde:Kornmagasinet Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Kronprinsens kruttårn]]
|[[1755]]
|0011
|[[Kruttårn]], oppført av [[Hans Jacob Scheel (1714–1774)|Hans Jacob Scheel]], innredet til fengsel i 1830
|1983/1984: Eksteriør restaurert, markering av opprinnelig ytre profil, delvis restaurert innvendig. Museum.
|[[Fil:Kronprinsens kruttårn Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Laboratoriekjøkkenet]]
|[[1836]]
|0022
|Oppført som «ensomt fengsel», tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Smith Arentz (1794–1853)|Michael Smith Arentz]] (1794-1853). Fra 1862; kjøkken for laboratoriene, 1915: Forlenget mot sørøst.
|Fra 1945: Kontorer. Fra 2013 leid ut til restaurantvirksomhet («Festningen restaurant»). Ødelagt i brann i februar 2023.
|[[Bilde:Laboratoriekjoekkenet Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Lille provianthus]]
|[[1751]]
|0010/1
|Oppført som proviantmagasin, ombygget 1833/1834 til slaveri/fengsel, påbygget 1840, 1851, 1887 og 1902/1903. Ombygget til kontorer og undervisningslokaler i 1952.
|Huser idag ledelse, drift- og fagstab til [[Forsvarets høgskole]], sammen med to av skolens enheter [[Stabsskolen]] og [[Institutt for forsvarsstudier]].
|[[Fil:Lille provianthus Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Materialgården]]
|[[1778]]-[[1790]]
|0048
|Bolig/lager
|1962-1964: innredet til kontorer med kantine på loftet.
|[[Fil:Materialgården.jpg|100px]]
|-
|[[Materialskur (Akershus festning)|Materialskur]]
|[[1897]]
|0055
|Lager
|Oppført i to etasjer i panelt bindingsverk og [[labankdør]]er. Revet i 2004 for oppføring av [[Kontorbygg for forsvarets ledelse|det nye kontorbygget]] til [[Forsvarets ledelsesbygg]].
|
|-
|[[Midtre brakkestokk]]
|[[1744]]
|0046
|Mannskapsforlegning, oppført i en etasje.
|Ombygget i 1825 til fire større arbeidssaler for håndverkere, fra 1852 kontorer og tilskjærerverksted, fra 1880 som undervisningslokaler. Ominnredet til kontorer fra 1910.
|
|-
|[[Nordre brakkestokk]]
|Mellom [[1744]]/[[1759]]
|0047
|Mannskapsforlegning, oppført i en etasje.
|Fra 1825 brukt av gifte mannskaper og 1862-1865b til bedre fasiliteterfor færre mannskaper, fra 1902 til tre leiligheter. Fra 1911 fire kontorer, en 5-roms-, og en 7-roms leilighet, fra 1930 tre leiligheter.
|
|-
|[[Nordre brohus]]
|[[1877]]
|0006
|Lagerbygning
|Transformator. Eksteriøret fredet
|
|-
|[[Nye ridehus]]
|[[1900]]
|0044
|Kopi av tidligere bygning som sto på [[Vippetangen]] og måtte rives, utført i [[utmurt bindingsverk]].
|Fra 2007 disponert av [[Forsvarets stabsmusikkorps]] som lager og øvingslokaler.
|[[Fil:Nye ridehus - Akershus festning 21.04.2014 13-04-11.JPG|100px]]
|-
|[[Offisersstallen (Akershus festning)|Offisersstallen]]
|[[1891]]
|0028
|Arkitekt [[Henrik Nissen]]. Del av [[Myntgatekvartalet]].
|Brukes siden 1974 av Politiets rytterkorps.
|[[Bilde:Offisersstallen Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Ridehuset på Kontraskjæret]]
|[[1900]]
|0033
|Oppført som kopi av [[Nye ridehus]], bygning 0044
|
|[[Fil:Ridehuset på Kontraskjæret.jpg|100px]]
|-
|[[Skolebygningen (Akershus festning)|Skolebygningen]]
|[[1858]]
|0049
|Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]].
|Inngår i [[Forsvarets ledelsesbygg]], [[Kontorbygg for forsvarets ledelse|det nye kontorbygget]] fra 2006 knytter den til nabobygningen, [[Artilleriets kontorbygning]]
|[[Bilde:Skolebygningen Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Sortieporten (Akershus festning)|Sortieporten]]
|[[1834]]
|
|Oppført i murt stein, åpnet etter at de ytre festningsverker ble nedlagt.
|[[Sortiport]] er en mindre port i vollsystemet for adkomst til et utenverk eller for utfall fra festningen. Idag publikumsadgang
|[[Bilde:Sortieporten - Akershus 21.04.2014 13-23-01.JPG|100px]]
|-
|[[Store provianthus]]
|[[1690]]
|0013
|Oppført som proviantmagasin. Forlenget i 1751, i årene 1826-1911 var det et av de tre vestre [[kornmagasin]]ene. 
|I 1830 ble vinduer og dører flyttet til dagens plassering på vestre langvegg da veien til øvre festningsområde ble flyttet på grunn av [[Akershus landsfengsel]]. I dag: Kafe, kantine, garderober
|[[Fil:Akershus Store provianthus.jpg|100px]]
|-
|[[Søndre brakkestokk]]
|[[1744]]
|0045
|Mannskapsforlegning, oppført i en etasje.
|Ombygget i 1825 og 1862 til bedre fasiliteter, fra 1880 undervisningslokaler og tilskjærerverksted. Ominnredet til kontorer fra 1910.
|[[Bilde:S brakkestokk Akershus.jpg|100px]]
|-
|[[Søndre brohus]]
|[[1867]]
|0005
|Lagerbygning
|Ikke i bruk, eksteriør fredet
|
|-
|[[Tyskerbrakken (Akershus festning)|Tyskerbrakken]]
|[[1940]]
|0056
|[[Tyskerbrakke]], flyttet fra [[Hovedøya]] 1951/52. Brukt som kontorbygg, senere arkiv.
|Revet i 2004 for oppføring av [[Kontorbygg for forsvarets ledelse|det nye kontorbygget]] til [[Forsvarets ledelsesbygg]].
|
|-
|[[Verkstedsbygningen (Akershus festning)|Verkstedsbygningen]]
|[[1861]]–[[1865]]
|0052
|Tegnet av [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]].
|[[Kontorbygg for forsvarets ledelse|Det nye kontorbygget]] fra 2006 knytter den til nabobygningen [[Artilleriets kontorbygning]] og inngår i [[Forsvarets ledelsesbygg]], i dag [[Statsministerens kontor]]. 
|[[Bilde:Verkstedsbygningen - Akershus festning.JPG|100px]]
|-
|[[Verkstedskur (Akershus festning)|Verkstedskur]]
|[[1897]]
|0054
|Lager og verksted
|Forlenget i 1935. Revet i 2004 for oppføring av [[Kontorbygg for forsvarets ledelse|det nye kontorbygget]] til [[Forsvarets ledelsesbygg]].
|[[Fil:Verkstedskur Akershus festning.png|100px]]
|-
|[[Vestre kavaleristall (Akershus festning)|Vestre kavaleristall]]
|[[1867]]
|0032
|Ark. [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]]. Del av [[Myntgatekvartalet]].
|Utvidet [[1894]] og [[1901]]. Brukt av [[Miljøverndepartementet]], 2017 solgt til [[Oslo kommune]].
|[[Bilde:Kavaleristallen Akershus.jpg|100px]]
|-
|}

I tillegg til disse bygninger kommer flere staller, kaserner og andre støttebygg fra [[1890-åra]], samt noen moderne tilbygg.

Tre av bygningene (0049, 0052 og 0053), samt et nybygg (0061) er føyd sammen til [[Forsvarets ledelsesbygg]] og utgjør et bygningskompleks på rundt 17&nbsp;200 m² og 560 kontorplasser, ble oppført desember 2004–september 2006, som fra august/september 2011 også huser [[Statsministerens kontor]]. Bygningen ble i 2011 tildelt [[Murverksprisen]].

===Sinding-Larsens undersøkelser===
{{thumb|Faksimile Aftenposten 1931 Sinding-Larsen.JPG|Faksimile fra Aftenposten 31. august 1931 om en utstilling over [[Holger Sinding-Larsen]]s mangeårige arbeid med Akershus slott og festning.}}
[[Holger Sinding-Larsen]] var ansvarlig for undersøkelser av bygningene og utførende arkitekt for restaurering fra 1905 til 1922. I 1931 sto han bak en modell av festningen, og i den forbindelse publiserte han også tegninger basert på sine tidligere undersøkelser. Disse er gjengitt her:

<gallery>
Fil:Kolorert tegning av Haakon Vs Akershus år 1300. Rekonstruksjon av 09.11.1925 - no-nb digimanus 165357-1.jpg|Borgen omkring 1300, rekonstruert av Sinding-Larsen.
Fil:Sydfløien Jomfruhaven - no-nb digimanus 154787.jpg|Sydfløyen og Jomfruhaven.
Fil:Sydfløien - no-nb digimanus 154789.jpg|Sydfløyen.
Fil:Sydfløien Jomfruhaven - no-nb digimanus 154788.jpg|Sydfløyen.
Fil:Sydfløien - no-nb digimanus 154792.jpg|Sydfløyen.
Fil:Løngangen - no-nb digimanus 154802.jpg|Lønngangen.
Fil:Sydfløien - no-nb digimanus 154791.jpg|Sydfløyen.
Fil:Sydfløien - no-nb digimanus 154797.jpg|Sydfløyen.
Fil:Sydfløien - no-nb digimanus 154790.jpg|Sydfløyen.
Fil:Sydfløien - no-nb digimanus 154793.jpg|Sydfløyen.
Fil:Østfronten søndre del - no-nb digimanus 154794.jpg|Søndre del av østfronten.
Fil:Slottet søndre del - no-nb digimanus 154804.jpg|Søndre del av slottet.
Fil:Mørkegangen - no-nb digimanus 154799.jpg|Mørkegangen.
</gallery>

== Kommandanter ==

{{Kommandanter på Akershus festning}}
==Referanser==

<references/>

== Litteratur==
{{thumb|Kong Olav 60 år faksimile Aftenposten 3 juli 1963 meny.JPG|I tråd med innstilingen fra [[Akershuskomiteen av 1922]] benyttes Akershus slott også ved offentlige feiringer, mottakelser og arrangementer. Her faksimile fra Aftenposten 3. juli 1963: menyen ved kong [[Olav V]]s 60-årsfeiring på Akershus slott kvelden før. }} 
* Berg, Arno 1950, ''Akershus slott i 1600–1700 årene''.
* Baltzrud, Lillian: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23779/MicrosoftxWordx-xDUO_ferdig.pdf?sequence=1&isAllowed=y ''Debatten om restaureringen av Akershus slott, 1895-1927''], masteroppgave i historie, Universiteet i Oslo, våren 2007
* Engh, Pål Henry og Arne Gunnarsjaa 1984, ''Oslo – En arkitekturguide''. 
* Fischer, Gerhard, ''Oslo under Eikaberg 1050-1624-1950''. 
* Hjelmeland, Britt-Alise, [http://www.norskfolkemuseum.no/PageFiles/8767/Etnologhverdag%20blant%20murer%20tegl%20og%20m%C3%B8rtel.pdf Etnologsurvival - «les etnologhverdag» - bak Forsvarets skanser''], Folkemuseet 2012[?].
* Hjelmeland, Britt-Alise 2012, "[http://www.disenkolonial.no/userfiles/files/030512%20Britt-Alise%20Hjelmeland.pdf Bløt(strøken) tegl i fremskutte posisjoner - teglstein i Forsvarets bygninger]", seminarinnlegg Levende mur – om teglstein, mørtel og tidens tann. Bøndernes Hus i Løten, 3. mai 2012. 
* Kaldager, Chr. R. 1993, ''Akershus – Festning, mennesker og begivenheter gjennom 700 år''. 
* Kavli, Guthorm 1987, ''Norges festninger''. 
* Eriksson, Anna-Lena 1995, ''Maktens boningar – Norska riksborgar under medletiden''. 
* Myklebust, Dag. ''Akershus slotts restaurering 1895–1922'', magistergradsavhandling 1979.
* Rognerød, D. I. 1996, ''Fra Akershus festning til Kronborg slott – En reise i nordisk grenseland''. 
* Simensen, Christian J. (1992): «Håkon V Magnusson og finansieringen av Akershus festning». i ''St. Hallvard''. 2/1992. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015042881067_001}}, side 36-44.
* Sinding-Larsen, Holger 1924–25, ''Bidrag til Akershus' slotts bygningshistorie i de første 350 aar paa grundlag av den bygningshistoriske undersøkelse 1905–24'', bind I og II. 
* Storm, Gustav, dr. 1901, ''Akershus slot fra 14de til midten av 17de aarhundrede''. 
* Tschudi-Madsen, Stephan. ''Akershus Slotts restaurering. Historikk 1895–1963''. Utg. Foreningen til norske fortidsminners bevaring. 1964. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016060808114}}.
* Wahl, J. O., oberst 1925–26, ''Akershus slots og fæstnings historie i ældre tider''. 
* Widerberg, C. S. 1932, ''Akershus festning''. 

* St.meld. nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk, Forsvarsdepartementet.
* {{Verneplan Akershus}}
* [https://www.riksantikvaren.no/wp-content/uploads/2019/10/akershusforskriftomfredning2014.pdf Fredningsforskriften], [[Riksantikvaren]], 17. desember 2014
* ''[[Norsk krigsleksikon|Norsk krigsleksikon 1940–45]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010113005006}}
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Akershus_slott_og_festning «Akershus slott og festning»], Wikipedia
* [https://forskning.no/arkeolog-arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning/fant-ukjent-mur-pa-akershus-festning/1652358 Fant ukjent mur på Akershus festning], [[Norsk institutt for kulturminneforskning]] (NIKU), forskning.no, 17. april 2020.
* Guhnfeldt, Cato, [https://www.aftenposten.no/norge/i/vQ6Vm/akershus-festning-mer-middelaldrende-enn-vi-trodde «Akershus festning, mer middelaldrende enn vi trodde?»], artikkel i Aftenposten, besøkt 7. oktober 2023.

== Eksterne lenker ==

* {{kulturminne|86131}}

{{Artikkelkoord|59|54|23.440|N|10|44|10.345|E|type:landmark}}

[[Kategori:Akershus slott og festning|  ]]
[[Kategori:Festningsverk]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Bygninger fra middelalderen]]
[[Kategori:Middelalderens Oslo]]
{{f2}}{{bm}}