Vis kilden til Høgsveen (Vang gnr. 58)

{{Infoboks gard
| målform       = nb
| bgfarge       = 
| navn          = Høgsveen
| bilde         = 
| bildetekst    = 
| altnavn       = 
| førstnevnt    = 
| ryddet        = 
| utskilt       =
| sted          = 
| sokn          = 
| kommune       = [[Hamar kommune|Hamar]]
| fylke         = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr           = 58
| bnr           = 
| folketellinger=
| areal         = 
| bruk          = 
| type          = [[Matrikkelgård]]
| gateadr       = 
| postnr        = 
|merknad        ={{Vangintro|skaare}}
}}
'''[[Høgsveen (Vang gnr. 58)|Høgsveen]]''' er en matrikkelgård (gnr. 58) i tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]], nå [[Hamar kommune]]. 

==Eiendommens beliggenhet og grenser==
Eiendommen ligger langs Gåsbuvegen og grenser til [[Mangerud (Vang gnr. 53)|Mangerud]] i øst, Palerud i nord og Enerødegården i vest

==Forklaring på navn==
[[Oluf Rygh]] skriver i sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'' 
{| class="wikitable"
|58.			Høgsveen. Udt. ''hø:`gsvéa.''
|}
Sevald Skaare skriver:

Den eldre skrivemåten var Hauksveen – til dels også skrevet Hauk-Sveen i to ord – som f.eks.i matrikkelen for 1838. Enda lenger tilbake var bokstaveringen Hauchsveen eller Tangen. Så bruket hadde da to navn, dette siste – Tangen – kan ikke sees å være brukt i større utstrekning. Det er f.eks. ikke nevnt i Rygh Norske gardsnavn under Høgsveen. Sveen-navnet viser hen på dyrkings- eller ryddingsmåten som er startet opp ved at skogen er svidd av, og selve bruket er ikke gammelt.

==Gardshistorie==
Høgsveen er kommet unna gardene Nashoug og Kjøs.

Oppsittere

'''1794'''

'''Peder Larsen Akershagen''' (Husmann under Nashoug 1801) fikk skjøte 13/12-1794 mot 299 rdr (riksdaler) til Jens Andersen (Denne må altså ha hatt bruket før)

Gift med Berthe Christophersdtr. (Ingersrud)

Barn:	Marthe f. 1794

Etter Berthe var det skifte datert 3/2 tgl. 28/8 – 1795

Formue	brutto 233 rdr		Løsøre for 33 ½ rdr

netto 52 rdr		Til deling 52 ½ rdr

Heri medregnet plassen Houchsveen 200 rdr

Berthe var søster til Halvor Ingersrud


'''?? - 1815'''

'''Ole Pedersen'''

Antagelig, men ikke sikkert, sønn til førnevnte Peder Larsen.

Han solgte plassen til sønnen Ole i 1815

Ole Pedersen var gift med Kari Olsdatter slik som det framgår av føderådsforskrivelse dat. 4/4 – 1815 tgl. 3/5 samme år.


'''1815'''

'''Ole Olsen''' (mellom (?) Dufset) født 1771

Han fikk skjøte dat. 4/4 – 1815 tgl. 2/5 – samme år mot 50 rdr. I handelen fulgte det med noe innbo.

Foreldrene ble sikret føderåd. 

Ole var gift med Anne Pedersdtr. f. 1777

Barn:	

Kari 	f. 1797

Pernille f. 1798

Alle bodde på Dufset i 1802


'''???? -1830'''

'''Lars Christophersen''' solgte plassen i 1830 til sin svoger.


'''1830 – 38'''

'''Anders Thommesen Tronhuseie''' fikk skj. 10/11 – 1829 tgl. 4/5 – 1830 mot 180 spdr. Anders solgte igjen i 1838, men kjøpte så eiendommen tilbake 7 år senere.

Anders var g.m. Marte Christophersdtr.


'''1838 - 1845'''

'''Børre Christiansen''' 

fikk skj. 15/11 – 1838 tgl. 12/12 – 1838 mot 265 spdr. Børre solgte igjen i 1845 til foregående eier.


'''1845 -1850'''

'''Anders Thommesen''' fikk 2. gangs skj. 6/9 – 1845 tgl. 3/10 samme år mot 200 spd.

Det var skifte etter Anders 18/12 – 1849

Plassen ble tatt til inntekt for 180 spd og utlagt til en svigersønn.

Barn:	Anne g.m. Lars Pedersen

Christine

Datter gift med Johannes sønn Mikkel (?)


'''1850 - 1891'''

'''Anders Eriksen'''

tok over plassen etter svigerfaren. Svigermoren (Marte Christophersdatter) fikk føderåd etter kontrakt av 27/12 – 1850

Denne føderådsforskrivelse var datert 27/12 – 1850, tgl. 2/1 – 1851.

Det er nevnt at denne Anders drev på Sælid brenneri.


'''1891 - 1897'''

'''Kristian Kylstad''' Ved skj. fra Anders E. Hougsveen til K.K.

av 23/4 – 1891 tgl. 25/4 – s.å. på denne eiendom for kroner 2300,-.


'''1897 - 1909'''

'''Mikkel Martinussen Sveum''' 

Skjøte dat. 20/2 tgl. 3/3 – 1897 fra Kristian Kristiansen Dalby (?) (må vel være foregående bruker?)

til Mikkel Martinussen Sveum for kr. 2600,-. Per dags dato unntages føderådsbygningen og noget løsøre. Derhos overtager kjøperen føderådsprestasjoner til en årlig verdi av 47 kroner. 

Mikkel forpaktet bort eiendommen fra 1/1 – 1897 til Martin Mikkelsen på 7 år for kr. 50,- i årlig avgift. Hus og skog fulgte da ikke med i forpaktningen.

Tidligere hadde Anders Eriksen Haugsveen bortforpaktet til Vang fattigkommisjon ½ mål jord av denne eiendom på nærmere vilkår årlig avgift kr. 8.00,- datert 16/3 – 1878.

Med påtegning av 12 juli 1900 hvoretter kontrakten gjelder 99 år, tgl. 19/7 – 1900.


'''1909 - 1925'''

'''Johannes Thomassen'''		1849 i Kjøseie

Foreldre:	Thomas Jensen og

Kari Jacobsdatter (i Ålerudrødningen)

Gift med: Gønner Eriksdatter født 1804 i Imerslundeie

Gønners foreldre:	E. Johnsen og

Karen Knudsdatter i Imerslundeie

Skj. av 5/5 – 1909 tg. 8/5 samme år fra M. M. Sveum til Johs Thomassen for kr. 4300,- herunder noe løsøre. Marie Andersdatter, selgerens mor, er berettiget bruksrett til et jordstykke for sin levetid mot årlig avgift 1 krone. Etter hennes død går retten over til selgeren og arvinger mot samme avgift for en tid av 99 år fra 11/4 – 1923.

10/1 – 1925 Påtegning hvoretter Mikkel Haugsveen som eneste og myndige arving etter Marie Andersdatter overdrar til Johannes Thommesen den i nevnte skjøte omhandlede forpaktningsrett

for kjøpesum kr. 50,-


'''1925'''

'''Emil J. Høgsveen''' født 9/1 – 1894 ugift  tok over garden 1/1 – 1925 etter sin far Johannes Thommasen



Skyld
{| class="wikitable"
|År
|Skyld
|-
|1830
|30 skl (skilling)
|-
|1838
|1 ort 6 skl
|-
|1886
|1,03 skm (skyldmark)
|-
|1888
|1,03 skm
|-
|1903
|1,03 skm
|-
|I dag
|0,72 skm
|}

==Fradelte eiendommer==


G.nr. 58 Høgsveen
{| class="wikitable"
|1
|Høgsveen
|Georg Eriksen
|0,72
|
|-
|2
|Nerhagen
|Borghild Schultz
|0,13
|1
|-
|3
|Høgli
|Kåre Olsen Høgli
|0,14
|1
|-
|4
|Skogly
|Olaf J. Sørli
|0,01
|2
|-
|5
|Midtheim
|Mikal J. Sørli
|0,03
|2
|}

== Jord, skog og husdyr ==
Solgt unna 20 mål (skog?) til Johs Andersen Sørli i 1933

Avling:	

Høyet bæres inn av en stor del

200 sneser ble til 15 sekker korn

Poteter vel 1 mål.

Litt turnips og rot.

Have:

Ca. ½ mål 7 apaler (epletrær)

Jordsmonn: Mye berg – kalkfjell. God jord – men kan lide av tørke.

Besetning 1934	1 hest

2 kuer

2 griser


1795			1 ku

4 sauer

==Bygninger==

# Hovedbygning,	antagelig fra 1780
# Stabbur gammelt
# Fjøs med tilbygget	treskelåve og senere skåle

Fjøs opprinnelig stall

Gammelt, muret fjøs revet

==Brukere/eiere==
Foreløpig se under gardshistorie

== Anno Domkirkeoddens bildebase ==
I bildebasen til '''Anno Domkirkeodden''' er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Høgsveen: '''[https://digitaltmuseum.no/list/coxu <u>DigitaltMuseum</u>]'''

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.<br>
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: [https://digitaltmuseum.no/owners/HH '''DigitaltMuseum''']

==Husmannsplasser==

==Sæter==

==Diverse==

==Litteratur og kilder==

{{Bygdebok for Vang}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
{{bm}}