Vis kilden til Hafslundbanen

{{thumb|Hafslundbanen at Hafslund karbidfabrikk.jpeg|Hafslundbanen ved karbidfabrikken.|[[Anders Beer Wilse]]|1935}}
'''[[Hafslundbanen]]''', også kalt '''Jernbanen Hafslund-Sannesund''' var en privat [[Normalsporet jernbane|normalsporet]] elektrifisert industribane for [[Hafslund (foretak)|Hafslund]] som ble anlagt i perioden 1897 til 1899 for å frakte varer og råvarer mellom Hafslund Karbidfabrikk, senere [[Hafslund Smelteverk]], og kaianlegget på [[Sundløkka]]. Jernbanen ble også benyttet av [[Hafslund kraftverk]], papirfabrikken, samt Gretnæs teglverk (1896–1965) og Aarum teglverk (1898–1951). Totalt var den 5,5 km lang, men med nettet av sidespor lå det rundt 9 km sknnegang.

Banen åpnet 20. mars 1898 og var slik Norges første elektriske jernbane som var normalsporet. 

== Trasé ==
{{thumb|Kart Sarpsborg Refsdal 1924.jpg|Banen i nedre halvdel på et kart fra 1924, merket «Elektr. bane».|[[Ivar Refsdal]]/''Aschehougs konversationsleksikon'' 1924 (bind 8)}}
Den grenet av fra [[Østfoldbanen]] hvor [[Østfoldbanens østre linje|Østre linje]] kom inn, og hvor [[Hafslund stasjon]] kom i 1925. Sporet grenet av fra Østfoldbanen på nordsiden og gikk deretter under den gamle hovedveien sørover mot [[Halden]] og [[Svinesund]]. Banen fulgte deretter [[Glomma]] sørover rett ovenfor Borregaards fabrikkanlegg, hvor det gikk flere sidespor til fabrikkene, sag og møller i området. 

Banen dreiet deretter østover og inn til Hafslund karbidverk/smelteverk hvor banen også hadde verksted og vognhall. Banen hadde sidespor inn på verket. 

Herfra gikk banen over dagens miljøanlegg og ned Gatedalen hvor dagens kommmunegrense går, og ned mot Glomma igjen. Her gikk den videre langs elva til Aarum teglverk og videre det store kaianlegget på Sundløkka. Denne nedre del av linjen ble ødelagt av flom våren 1967.

== Transport ==
Mengden transportert gods kuliminerte under [[første verdenskrig]], og gikk siden jevnt nedover, med variasjoner knyttet til konjunkturene til særlig smelteverket. Men da banen ble lagt ned i 1973, var allikevel transportbehovet forsatt såpass stort at det ble etablert et nytt sidespor til Østfoldbanen. 

Banen transporterte ''til'' karbidverket/smelteverket særlig kull, koks, kalkstein og kvarts, ''fra'' verket ferdige produkter, både ned til kaianlegget og ut på det nasjonale jernbanenettet.

== Nedleggelse==
Den siste delen av banen lagt ned i for godt i 1973 i forbindelse med byggingen av [[Sandesund bru]]. Deler av traseen er i dag en del av gang- og sykkelveien [[Glommastien]].

== Nytt sidespor ==
Da banen ble lagt ned i 1973, ble et nytt sidespor for dieseldrift på rundt en km åpnet til smelteverket. Dette prduserte ferrosilisium, et halvfabrikat som brukes i framstillingen av rustfritt stål, karbonstål og andre legeringer.

Det nye sidesporet gikk ut fra [[Østfoldbanens vestre linje]] lenger øst, rett sør for [[Hafslund kapell]] og gikk rett nord for [[Nordbergveien (Sarpsborg)|Nordbergveien]], og slik lengre øst for den gamle traséen. Dette sidesporet var i bruk til først på 1980-tallet og sporet ble revet i 2001. Smelteverket innstilte i 2002 og har siden blitt næringspark.

== Kilder og litteratur ==
* Just, Carl. ''Aktieselskabet Hafslund'', ss. 240–242. Utg. Fabritius & Sønner Trykkeri. Oslo. 1948. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013121105001|side=242}}.
* [https://forsk.njk.no/stat/Hafslundbanen/Hafslundbanen.htm Hafslundbanen], [[Norsk Jernbaneklubb]] 
* [https://skinnelangs.no/index.php?line=66 Hafslundsbanen] på skinnelangs.no
* Bjerke, Thor og Holum, Finn. ''Banedata 2004'', s. 51. Utg. Norsk jernbaneklubb. Hamar. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011040708010|side=55}}

{{Artikkelkoord|59.26723|N|11.08829|Ø}}<!--Endepunktet på Sundløkka-->
[[Kategori:Jernbanelinjer]]
[[Kategori:Østfoldbanen]]
[[Kategori:Etableringer i 1898]]
[[Kategori:Opphør i 1973]]
[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
[[Kategori:Skjeberg]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Borge (Fredrikstad)]]
{{bm}}