Hafslundbanen
Hafslundbanen, også kalt Jernbanen Hafslund-Sannesund var en privat normalsporet elektrifisert industribane for Hafslund som ble anlagt i perioden 1897 til 1899 for å frakte varer og råvarer mellom Hafslund Karbidfabrikk, senere Hafslund Smelteverk, og kaianlegget på Sundløkka. Jernbanen ble også benyttet av Hafslund kraftverk, papirfabrikken, samt Gretnæs teglverk (1896–1965) og Aarum teglverk (1898–1951). Totalt var den 5,5 km lang, men med nettet av sidespor lå det rundt 9 km sknnegang.
Banen åpnet 20. mars 1898 og var slik Norges første elektriske jernbane som var normalsporet.
Trasé
Den grenet av fra Østfoldbanen hvor Østre linje kom inn, og hvor Hafslund stasjon kom i 1925. Sporet grenet av fra Østfoldbanen på nordsiden og gikk deretter under den gamle hovedveien sørover mot Halden og Svinesund. Banen fulgte deretter Glomma sørover rett ovenfor Borregaards fabrikkanlegg, hvor det gikk flere sidespor til fabrikkene, sag og møller i området.
Banen dreiet deretter østover og inn til Hafslund karbidverk/smelteverk hvor banen også hadde verksted og vognhall. Banen hadde sidespor inn på verket.
Herfra gikk banen over dagens miljøanlegg og ned Gatedalen hvor dagens kommmunegrense går, og ned mot Glomma igjen. Her gikk den videre langs elva til Aarum teglverk og videre det store kaianlegget på Sundløkka. Denne nedre del av linjen ble ødelagt av flom våren 1967.
Transport
Mengden transportert gods kuliminerte under første verdenskrig, og gikk siden jevnt nedover, med variasjoner knyttet til konjunkturene til særlig smelteverket. Men da banen ble lagt ned i 1973, var allikevel transportbehovet forsatt såpass stort at det ble etablert et nytt sidespor til Østfoldbanen.
Banen transporterte til karbidverket/smelteverket særlig kull, koks, kalkstein og kvarts, fra verket ferdige produkter, både ned til kaianlegget og ut på det nasjonale jernbanenettet.
Nedleggelse
Den siste delen av banen lagt ned i for godt i 1973 i forbindelse med byggingen av Sandesund bru. Deler av traseen er i dag en del av gang- og sykkelveien Glommastien.
Nytt sidespor
Da banen ble lagt ned i 1973, ble et nytt sidespor for dieseldrift på rundt en km åpnet til smelteverket. Dette prduserte ferrosilisium, et halvfabrikat som brukes i framstillingen av rustfritt stål, karbonstål og andre legeringer.
Det nye sidesporet gikk ut fra Østfoldbanens vestre linje lenger øst, rett sør for Hafslund kapell og gikk rett nord for Nordbergveien, og slik lengre øst for den gamle traséen. Dette sidesporet var i bruk til først på 1980-tallet og sporet ble revet i 2001. Smelteverket innstilte i 2002 og har siden blitt næringspark.
Kilder og litteratur
- Just, Carl. Aktieselskabet Hafslund, ss. 240–242. Utg. Fabritius & Sønner Trykkeri. Oslo. 1948. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hafslundbanen, Norsk Jernbaneklubb
- Hafslundsbanen på skinnelangs.no
- Bjerke, Thor og Holum, Finn. Banedata 2004, s. 51. Utg. Norsk jernbaneklubb. Hamar. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket