Vis kilden til Herlov Rygh

{{thumb|Herlov Rygh og Per Monsen.jpg|Herlov Rygh mottok Norsk Presseforbunds hederstegn i gull for sin innsats i den illegale pressen. Her festerredaktør Per Monsen utmerkelsen på Ryghs jakkeslag.|Ukjent}}
'''[[Herlov Rygh|herlov Johan Lohrbauer Rygh]]''' (født [[15. september]] [[1902]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[15. januar]] [[1964]]) var ingeniør og en av de fremste i [[den illegale presse]]n under [[andre verdenskrig]].

Han var sønn av ingeniørkaptein [[Haakon Christensen Rygh (f. 1869)|Haakon Christensen Rygh]] (f. 1869) og [[Louise Mette Dorothea Rygh]] (f. 1874). I [[folketellinga 1910]] finner vi åtteåringen sammen med foreldrene, ei eldre søster og en yngre bror på adressa [[Munkedamsveien (Oslo)|Munkedamsveien]] 76 i Kristiania.

I den kommunale folketellinga for [[Trondheim]] i 1925 finner vi ham også sammen med foreldrene, nå uten søsken i husstanden. Faren var for øvrig fra Trondheim. Herlov Rygh var i 1925 oppført som disponent, og familien bodde på [[Museumsplass (Trondheim)|Museumsplass]] 1a. 

Høsten 1941 ble Rygh redaktør i ''[[London-Nytt]]'', som lenge var den av de mange illegale avisene som hadde størst opplag. Den ble gitt ut flere steder i landet, med hovedkvarter i [[Tønsberg]]. Han ble utpekt som kontaktperson mellom [[Hjemmefrontens ledelse]] og den illegale pressen, og omtales derfor ofte som hjemmefrontsledelsens pressesjef. Han satt i et presseråd sammen med [[Tor Skjønsberg]], [[Harald Schjeldrup]] og [[Jan Hansen (motstandsmann)|Jan Hansen]].<ref>Luihn 1981: 104.</ref> Rygh fungerte som redaktør i ''London-Nytt'' til desember 1942. En del av aktiviteten i avisa foregikk hjemme hos Rygh i hans villa på [[Holmenkollen (strøk)|Holmenkollen]]

I november 1943 ble han arrestert sammen med [[Ellen Jacobsen]], [[Fritz Lund]] og [[Per Alveberg]]. Han satt først i enecelle på [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] den 11. november, og ble sittende der helt til 5. april 1945. Han ble så overført til [[Grini fangeleir|Grini]] der han satt til frigjøringa i mai 1945. Han hadde fangenummer 19144 på Grini.<ref>Norsk fangeleksikon: 666.</ref> Alle de fire avisfolka ble kraftig mishandla under forhør. I Ryghs tilfelle skal dette ha svekka hans helse varig, og til slutt ha ført til hans død.<ref>Luihn 1981: 59 og 105</ref>

Herlov Rygh ble gravlagt på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo. Graven er slettet.

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01063300040479|Herlov Rygh}}.
* [https://snl.no/Herlov_Rygh Herlov Rygh] i ''Store norske leksikon''.
* Berg, John: ''Okkupasjonen i Oslo''. Utg. Oslo kommune. Oslo. 1995. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014110538024}}.
* Luihn, Hans: ''Det fjerde våpen : den hemmelige presse i Norge 1940-1945''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1981. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013030406062}}
* Luihn, Hans: ''Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45 : en fortellende bibliografi''. Utg. Nasjonalbiblioteket. Oslo. 1999. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008090100010}}.
* Giertsen, Børre R. (red): ''[[Norsk fangeleksikon: Grinifangene]]''. Utg. Cappelen. Oslo. 1946. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}.
*[http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/Herlov%20Rygh/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1 Greferdsetaten i Oslo om Herlov Rygh]

{{DEFAULTSORT:Rygh, Herlov}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Hjemmefronten]]
[[Kategori:Illegale aviser]]
[[Kategori:Grinifanger]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1902]]
[[Kategori:Dødsfall i 1964]]
{{bm}}