Vis kilden til Herman Krefting (1592–1651)

'''[[Herman Krefting (1592–1651)|Herman Krefting d.e.]]''' (født [[25. september]] [[1592]] [[Bremen]], [[Tyskland]], død [[9. februar]] [[1651]], [[Eiker]], [[Buskerud]]) drev flere [[jernverk]] i [[Norge]]. Han var en pioner innen jernverksdriften og spilte en viktig rolle i opprettelsen av jernindustrien i Norge. Han var med i den tekniske utvikling fra smeltehytter og stangjernshammere til [[Masovn|masovner]] og støperier.

Han var sønn av kjøpmann og ''Kapitän der Stadt Bremen'' (øverstkommanderende for forsvaret av Bremen) Wolter Krefting (1559–1625) og Anna Winckel, og ble ble [[7. januar]] [[1617]] gift med Alheit Schnedermansz (1585-1643) i ‎Tyskland. De hadde ett barn, [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] (1618-1674).

Det ble en økt etterspørsel etter jern som følge av utbruddet av Trettiårskrigen i 1618, og bergverksdrift og jernindustri ble et lokkende arbeidsfelt. Krefting startet samme år [[Det Norske Jernkompani|Jernkompaniet]] i [[København]] og flyttet i [[1624]] til Norge for å drive jernverkene [[Bærums Verk]], [[Hakadals Verk]], [[Fossum Verk (Gjerpen)|Fossum Verk]] og [[Eidsvoll Verk]] etter at Jernkompaniet 25. oktober 1624 hadde fått vide fullmakter av kong [[Christian IV]] til å drive disse. Familien bodde en periode på [[Økri (gård i Bærum)|Økri gård]] i Bærum, og deretter i «Directørenis Recidence» på Eidsvoll Verk.Han bygde også opp Mørland jernverk, som han drev 1635–42. Under Kreftings ledelse ble verkene rekonstruert og modernisert. Herman Krefting fikk sammen med bl.a. Johan Post, omfattende særrettigheter av kongen til å drive jernverk. 

Etter at Post døde i 1631 falt særrettighetene bort og Krefting trakk seg ut av Jernkompaniet. Deretter drev Herman Krefting med nye partnere på Eidsvoll eller i Bærum i tre-fire år. I 1635 fikk han privilegium til å drive jernverk i [[Nedenes len]], og familien flyttet til Mørland i [[Sannidal kommune|Sannidal]] og bygde opp [[Mørland jernverk]]. Han drev dette fram til 1642 da han solgte det til [[Gabriel Marselis|Gabriel]] og [[Selius Marselis]]. Han drev nok dette videre fortsatt i noe tid, for da ektefellen Alheit døde året etter ble hun begravet ved [[Sannidal kirke]]. Han forlot Mørland omkring 1644–46 og flyttet til [[Eiker]], hvor han antakelig bestyrte [[Vestfossen#Smeltehytte_og_stangjernshammer|Eger jernverk]] ved [[Vestfossen]] og trolig også spilte en rolle i forbindelse med starten av [[Hassel Jernverk]] i [[1649]]. Han døde 9. februar 1651 og ble begravd i [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]].

Sønnen Johan Krefting drev også jernverk, og ble i [[1664]] eier av [[Bærums Værk]] som ble eid av familien fram til 1769.

Fra Herman og Alheit Krefting stammer slekten [[Krefting]] i Norge. Herman Krefting bragte med seg til Norge en slektsbibel. Hans bestefar, far og han selv gjorde opptegnelser i Bibelen, som fortsatt er i slekten. I Bremen var de handelsfolk, og familiemedlemmer hadde verv bl.a. som [[borgermester]] og «stadskaptein». Det er usikkert om slekten kan føres tilbake til eierne av borgen ''Haus Krechting'' ved Wesel i Westfalen.

== Kilder ==
* [https://nbl.snl.no/Herman_Krefting Herman Krefting] i [[Norsk biografisk leksikon]]

{{DEFAULTSORT:Krefting, Herman1}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Bergverksdirektører]]
[[Kategori:Eiker]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærums Verk]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Fødsler i 1592]]
[[Kategori:Dødsfall i 1651]]
{{bm}}