Vis kilden til Hjartøy

'''[[Hjartøy]]''' er en mindre øy nordøst for [[Nord-Herøy]] i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy kommune]] i [[Nordland]]. Øya var tidligere bebodd, men ble fraflyttet etter [[andre verdenskrig|krigen]]. Sørvest på øya ligger fem [[gravrøys|gravrøyser]] fra [[jernalder]], den største – og muligens eldste – ansamlingen bevarte forhistoriske [[kulturminne|kulturminner]] i kommunen.


== Gården ==
[[Bilde:Kar fra Hjartøy.jpg|thumb|Ung mann fra Hjartøy, kanskje fotografert i Tromsø på tur til eller fra fisket på [[Finnmark]]a?{{byline|Karl M. Dahl, Tromsø.}}]]
Hjartøy var tidligere en velberget gård, ”ein av dei beste buplasser i det gamle Herøy”, som [[Paul Solheim]] skriver. Gården ble tidlig delt i to [[leksikon:bruk|bruk]], samt flere [[husmannsplass|husmannsplasser]] på mindre øyer og holmer i området. Det var også en god havn der, og bosetningen på øya hadde rike muligheter for [[fiske]], [[jakt]] og eggsamling. På ett tidspunkt skal de ha hatt rundt 800 [[ærfugl]] på øya, med de inntektsmulighetene [[edderdun|dunet]] fra disse ga. Det var også gode forhold for dyrking av [[leksikon:korn|korn]] og [[potet]] her.<ref>P. Solheim u.å.</ref>

Øya er visstnok også en av de eldste dokumenterte gårdene i Herøy, kjent allerede fra et [[manntall|skattemanntall]] fra [[1521]]. Paul Solheim nevner faktisk at det skal ha vært en gård med to bruk her så tidlig som i [[1424]].<ref>P. Solheim (u.å.) oppgir ikke kilden.</ref> 

Hjartøy hadde 1 [[leksikon:våg|vågs]] [[leksikon:landskyld|landskyld]] i [[1666]]. Det skal da ha vært to bruk på Hjartøy, og [[oppsitter|oppsitterne]] Jørgen og Knud hadde en ½ vågs matrikkelskyld hver. I [[1701]] var brukerne av "Hiertøen" 63 år gamle Christopher Poulsen og 55 årige Christen Hanssen.<ref>"Fogdens Manntall 1701, side 6; "Prestens Manntall 1666", side 14.</ref> På slutten av 1800-tallet skal det ha bodd rundt 60 mennesker på Hjartøy, men sentraliseringstendensene på 1900-tallet gjorde likevel at øya lå fraflyttet få år etter krigen.<ref>P. Solheim u.å.</ref> Deler av øya ble siden solgt til bøndene på Tenna, til bruk som sauebeite.


== Brukene ==
 
(under arbeid)
=== 1 Gården ===

=== 2 Silstøa ===

=== 3 Vollen ===



== Kulturminner ==
[[Bilde:Gravroys-2-paa-hjartoya.jpg|thumb|En av flere gravrøyser på Hjartøya.{{byline|Børge Evensen}}]]
[[Bilde:Gravrøys på Hjartøy.jpg|thumb|Den nordligste gravrøysa på øya.{{byline|Børge Evensen}}]]
Det er flere kulturminner på Hjartøy, blant annet ruinene etter gårdsbygninger. Det er også registrert fem [[forhistorisk tid|forhistoriske]] gravrøyser her, fordelt på tre lokaliteter på den knausete sørvestenden av øya. Fire av røysene er runde, med diameter fra 5 til 7 meter, én er avlang med lengde 13 meter. Røysene er  ganske flate, og sjelden over halvmeteren høye i forhold til omgivelsene. Trolig er de alle blitt [[gravplyndring|plyndret]], og stein er blitt kastet utover. I et par av røysene kan man derfor se regelmessig oppbyggede [[hellekiste|indre kister]] av kantstilte stein i midten.<ref>B. Evensen 2010.</ref>

Det er ingen funn fra noen av røysene. En sikker tidfesting av dem er dermed vanskelig. Gravenes utforming og plassering i landskapet gjør det likevel trolig at gravene er fra eldre [[jernalder]] (500 f.Kr.-600 e.Kr.), mer spesifikt underperiodene yngre [[Romersk jernalder|romertid]] (200-400 e.Kr.) eller [[folkevandringstida|folkevandringstid]] (ca 400-570 e.Kr.) - kanskje helst den siste perioden. Om denne dateringen er korrekt er gravrøysene her de eldste bosetningssporene i Herøy.<ref>B. Evensen 2010.</ref>

== Referanser ==
<references />


== Kilder ==

*Evensen, Børge: "Hjartøy – en gravholme fra eldre jernalder?". ''Herøyfjerdingen'' nr. 5, 2010.
*Solheim, Paul: ''Gårdshistorier''. Upublisert manuskript, uten årstall. 
*''Fogdens Manntall 1701 Herøe Fierring'', tilrettelagt av Gerd Karin Lysholm. Herøy historielag, 1998.
*''Prestens Manntall 1666 Hærø Fiering'', tilrettelagt av Gerd Karin Lysholm. Herøy Historielag, 1998.

[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
[[Kategori:Øyer]]
{{bm}}