Vis kilden til Jakobine Knoff (1847–1930)

'''[[Jakobine Knoff (1847–1930)|Jakobine Hedvig Oxholm Knoff]]''' (født 14. august 1847 i [[Melhus kommune|Melhus]], død 30. april 1930 i [[Oslo]]) var [[diakonisse]]. Hun var tilknyttet sykehus flere steder i landet, drev sosialt arbeid og var aktiv i kristent organisasjonsliv. 

==Familiebakgrunn==
Foreldrene var Birgitte Marie Hegge (1811–1897) og kaptein Ole Hegge Knoff (1803–1865). Jakobine hadde fem eldre søsken. To av søstrene, Mathilde (f. 1831) og Henriette (1837–1884), giftet seg med jurister. Den tredje, Antonette (f. 1842), ble bestyrer ved [[Magdalenahjemmet (Trondheim)|Magdalenastiftelsen]] i Trondheim. Begge brødrene: Ulrik (f. 1837) og Jakob (1840–1876), ble handelsmenn.   

Jakobine ble konfirmert i Orkdal i 1862 med karakteren meget godt. Ministerialbøkene viste at hun bodde i Orkdal også i 1865. I 1870 er hun oppført som fadder i Elverum. 

==Virke==
Knoff kom til [[Diakonissehuset Lovisenberg|Diakonissehuset]] i Kristiania 1871, bare tre år etter stiftelsen. Som ferdigutdannet arbeidet hun blant annet ved et sykehus i Bergen. Ved folketellingen 1875 er hun [[gangkone]] ved en kombinert arbeidsanstalt og sykehus i Nygaten 372 a i Stavanger. Tidligere samme år er hun registrert som fadder i Paulus menighet i Kristiania. I 1877 ble hun og Fredrikke Augusta Eriksen ansatt som diakonisser ved Søvik sykehus i Helgeland.<ref>''Nordlands amtsformandskabs forhandlinger for aaret''. Bodø. 1877. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023012083119_001|side=65}}.</ref> De to var de første utdannede sykepleierne som kom til Nord-Norge, etter at indremisjonsforeningen i Nordland hadde bidratt med midler.<ref>Elstad, Ingunn. ''Sykdom''. Utg. Fagbokforl.. Bergen. 2006. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014062306026|side=105}}.</ref> 

Mellom 1880 og 1882 var Knoff [[menighetssøster]] i [[Sagene kirke]]. I samme periode (1881 og 1882) var hun fadder og hjemmedøper for tre barn i Sagene prestegjeld. 

I folketellingen for 1885 var hun bestyrer for Ebenezerhjemmet for løsladte kvinnelige straffanger i Holmboesgate 2 i Kristiania. Hjemmet fikk dette året en pengegave på kr 500,– fra kongen og dronningen.<ref>''Adressebladet 1885.12.16''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_adressebladet_null_null_18851216_31_50_1|side=1}}.</ref> 

I 1891 er hun bestyrer for Christiania Nattely for Kvinder i Fredensborgveien 1b. Institusjonen åpnet 1. november 1887 og skulle gi hjemløse kvinner uten arbeid ly for natten. [[Viggo Ullmann|Viggo Ullman]] kritiserte rett etter åpningen denne typen institusjoner i ''Vor tid''. Det var samfunnsstrukturene som måtte endres, mente han, for det var de som skapte behov for denne typen tilfluktssteder.<ref>''Vor tid''. Kristiania. 1889. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023020983004_001|side=356}}.</ref> I år 1900 eide institusjonen en del av gården i Fredensborgveien: forhuset og to etasjer med seks rom og to kjøkken. I folketellingen var bare de med fast tilhold oppført. Av dem arbeidet ti med vasking/rengjøring, en var [[månedskone]], en drev med vilthandel, en var sykepleier og to, inkludert Knoff, var diakonisser. Også i 1905 var Knoff bestyrer for Nattely.

Ved folketellingen 1910 var den 63-årige Knoff oppført som diakonisse ved [[Diakonissehusets sykehus|Lovisenberg sykehus]] i Geitemyrsveien 41 med [[Cathinka Guldberg]] som forstander. Ti år senere var hun pensjonert diakonisse med "Vesentlig nedsatt arbeidsevne pga alderdom.". I 1930 døde hun samme sted. 

==Organisasjonsliv ==
Knoff var styremedlem i [[Kristiania Forening til Fremme af Sedelighed|Kristiania Sedelighetsforening]] i 1895<ref>''Moral''. Kristiania. 1895. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023092783001_001|side=169}}.</ref> og 1904<ref>''Husmoderen''. Kristiania. 1904. {{nb.no|1=NBN:no-nb_digitidsskrift_2023100483005_001|side=182}}.</ref>. Det siste året sammen med blant andre diakonisse [[Margit Kvammen (1862–1938)|Margit Kvammen]], overlege [[August Koren (1866–1954)|August Koren]] og assessor [[Anders Færden (1860-1939)|Anders Færden]] (formann). Hun var også blant de norske deputerte til Sedeligheds-konferansen i Kristiania i 1894.

Knoff var bestyrer for Fredensborgveiens kvinneforening, som drev indremisjon, i 1903<ref>''Foreningen for indre Missjon i Kristiania''. Kristiania. 1903. {{nb.no|1=NBN:no-nb_digitidsskrift_2022080580013_005|side=87}}.</ref> og 1904<ref>Hansteen, Carsten. ''Kristiania Indremission 1855-1904''. Utg. Foreningen for indre mission i Kristiania. Kristiania. 1905. {{nb.no|1=NBN:no-nb_digibok_2013100308083|side=205}}.</ref>. 

== Sommerhus i Kvisla ==
Da "gamleheimen" i [[Hol kommune]] var under planlegging, var bruket Krullehaugen blant de aktuelle eiendommene omkring 1908–1909. Her hadde Knoff sommerhus sammen med Margit Kvammen fra Hol. De to var villige til å la eiendommen tilfalle den nye institusjonen etter sin død, men i 1911 vedtok herredsstyret å bruke en annen eiendom til formålet. Kvammen var som Knoff diakonisse, men noen år yngre. Hun ble først i 1888, sytten år etter Knoff.  
==Fotnoter==
<references />
==Kilder og litteratur==
*''Dagsposten (Trondheim: 1877-1945) 1930.05.02''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagspostentrondheim_null_null_19300502_54_101_1|side=1}}.
*''Forhandlinger ved Sedeligheds-konferensen i Kristiania''. Utg. Steenske. Kristiania. 1895. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009021603001|side=12}}.
*{{Hbr1-1|pf01052234010582|Jakobine Knoff}}
*Jahnsen, Aug. B.. ''Kvindelig Diakoni i Norges Kirke gjennem femti Aar''. Utg. [s.n.]. Christiania. 1919. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101007089|side=288}}.
*''Sagene kirke 100 år : 1891-1991''. Utg. Sagene menighetsråd. Oslo. 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014052608016|side=32}}.
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Diakonisser]]
[[Kategori:Sosialarbeidere]]
[[Kategori:Organisasjonsfolk]]
[[Kategori:Indremisjonsfolk]]
[[Kategori:Melhus kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1847]]
[[Kategori:Dødsfall i 1930]]
{{DEFAULTSORT:Knoff, Jakobine}}
{{bm}}