Jakobine Knoff (1847–1930)
Jakobine Hedvig Oxholm Knoff (født 14. august 1847 i Melhus, død 30. april 1930 i Oslo) var diakonisse. Hun var tilknyttet sykehus flere steder i landet, drev sosialt arbeid og var aktiv i kristent organisasjonsliv.
Familiebakgrunn
Foreldrene var Birgitte Marie Hegge (1811–1897) og kaptein Ole Hegge Knoff (1803–1865). Jakobine hadde fem eldre søsken. To av søstrene, Mathilde (f. 1831) og Henriette (1837–1884), giftet seg med jurister. Den tredje, Antonette (f. 1842), ble bestyrer ved Magdalenastiftelsen i Trondheim. Begge brødrene: Ulrik (f. 1837) og Jakob (1840–1876), ble handelsmenn.
Jakobine ble konfirmert i Orkdal i 1862 med karakteren meget godt. Ministerialbøkene viste at hun bodde i Orkdal også i 1865. I 1870 er hun oppført som fadder i Elverum.
Virke
Knoff kom til Diakonissehuset i Kristiania 1871, bare tre år etter stiftelsen. Som ferdigutdannet arbeidet hun blant annet ved et sykehus i Bergen. Ved folketellingen 1875 er hun gangkone ved en kombinert arbeidsanstalt og sykehus i Nygaten 372 a i Stavanger. Tidligere samme år er hun registrert som fadder i Paulus menighet i Kristiania. I 1877 ble hun og Fredrikke Augusta Eriksen ansatt som diakonisser ved Søvik sykehus i Helgeland.[1] De to var de første utdannede sykepleierne som kom til Nord-Norge, etter at indremisjonsforeningen i Nordland hadde bidratt med midler.[2]
Mellom 1880 og 1882 var Knoff menighetssøster i Sagene kirke. I samme periode (1881 og 1882) var hun fadder og hjemmedøper for tre barn i Sagene prestegjeld.
I folketellingen for 1885 var hun bestyrer for Ebenezerhjemmet for løsladte kvinnelige straffanger i Holmboesgate 2 i Kristiania. Hjemmet fikk dette året en pengegave på kr 500,– fra kongen og dronningen.[3]
I 1891 er hun bestyrer for Christiania Nattely for Kvinder i Fredensborgveien 1b. Institusjonen åpnet 1. november 1887 og skulle gi hjemløse kvinner uten arbeid ly for natten. Viggo Ullman kritiserte rett etter åpningen denne typen institusjoner i Vor tid. Det var samfunnsstrukturene som måtte endres, mente han, for det var de som skapte behov for denne typen tilfluktssteder.[4] I år 1900 eide institusjonen en del av gården i Fredensborgveien: forhuset og to etasjer med seks rom og to kjøkken. I folketellingen var bare de med fast tilhold oppført. Av dem arbeidet ti med vasking/rengjøring, en var månedskone, en drev med vilthandel, en var sykepleier og to, inkludert Knoff, var diakonisser. Også i 1905 var Knoff bestyrer for Nattely.
Ved folketellingen 1910 var den 63-årige Knoff oppført som diakonisse ved Lovisenberg sykehus i Geitemyrsveien 41 med Cathinka Guldberg som forstander. Ti år senere var hun pensjonert diakonisse med "Vesentlig nedsatt arbeidsevne pga alderdom.". I 1930 døde hun samme sted.
Organisasjonsliv
Knoff var styremedlem i Kristiania Sedelighetsforening i 1895[5] og 1904[6]. Det siste året sammen med blant andre diakonisse Margit Kvammen, overlege August Koren og assessor Anders Færden (formann). Hun var også blant de norske deputerte til Sedeligheds-konferansen i Kristiania i 1894.
Knoff var bestyrer for Fredensborgveiens kvinneforening, som drev indremisjon, i 1903[7] og 1904[8].
Sommerhus i Kvisla
Da "gamleheimen" i Hol kommune var under planlegging, var bruket Krullehaugen blant de aktuelle eiendommene omkring 1908–1909. Her hadde Knoff sommerhus sammen med Margit Kvammen fra Hol. De to var villige til å la eiendommen tilfalle den nye institusjonen etter sin død, men i 1911 vedtok herredsstyret å bruke en annen eiendom til formålet. Kvammen var som Knoff diakonisse, men noen år yngre. Hun ble først i 1888, sytten år etter Knoff.
Fotnoter
- ↑ Nordlands amtsformandskabs forhandlinger for aaret. Bodø. 1877. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Elstad, Ingunn. Sykdom. Utg. Fagbokforl.. Bergen. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Adressebladet 1885.12.16. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Vor tid. Kristiania. 1889. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Moral. Kristiania. 1895. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Husmoderen. Kristiania. 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Foreningen for indre Missjon i Kristiania. Kristiania. 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Hansteen, Carsten. Kristiania Indremission 1855-1904. Utg. Foreningen for indre mission i Kristiania. Kristiania. 1905. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Dagsposten (Trondheim: 1877-1945) 1930.05.02. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Forhandlinger ved Sedeligheds-konferensen i Kristiania. Utg. Steenske. Kristiania. 1895. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jakobine Knoff i Historisk befolkningsregister
- Jahnsen, Aug. B.. Kvindelig Diakoni i Norges Kirke gjennem femti Aar. Utg. [s.n.]. Christiania. 1919. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sagene kirke 100 år : 1891-1991. Utg. Sagene menighetsråd. Oslo. 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket.