Antonette Dahl (1843–1904)
Antonette Augusta Gabrielle Dahl f. Knoff (født 21. juni 1843 i Melhus, død 16. mars 1904 i Trondheim) var aktiv i misjonsforeninger og sosialt arbeid.
Familiebakgrunn
Foreldrene var Birgitte Marie Hegge (1811–1897) og kaptein Ole Hegge Knoff (1803–1865). Antonette var nest yngst i en søskenflokk på seks. To av søstrene, Mathilde (f. 1831) og Henriette (1837–1884), giftet seg med jurister. Begge brødrene: Ulrik (f. 1837) og Jakob (1840–1876), ble handelsmenn. Den yngste søsteren, Jakobine (1847–1930), utdannet seg til diakonisse og ble, som Antonette, bestyrer for arbeidshjem for "falne kvinner".
Antonette ble konfirmert i Orkdal i 1858 med karakteren meget godt. Ved folketellingen i 1865 var hun husholderske for Hans og Johanne Knoff.
I 1871 giftet hun seg med Thomas Daldorf Dahl (1839–1877), som var handelsmann fra Orkdal. Året etter fikk de sønnen Kristen. I 1875 bodde familien på gården Hovsøra i Orkanger. Thomas er i folketellingen oppført med yrke handelsmann og jordbruker, mens Antonette er forsørget av Dahl. I husstanden bodde ellers fem tjenestefolk. Av disse var to handelsbetjenter og en gardsdreng. Gården hadde en hest, tre kyr og en gris, i tillegg til korn, poteter og rotfrukter.
Thomas døde bare 38 år gammel, seks år etter at han og Antonette giftet seg.
Virke
I 1883 ble Antonette Dahl ansatt som bestyrer og husmor for Magdalenastiftelsen i Trondheim. Institusjonen hadde som mål å få kvinner ut av prostitusjon gjennom arbeidstrening og oppdragelse. Det fantes Magdalenahjem flere steder i Norge og i mange andre land. I Trondheim ble arbeidshjemmet etablert i 1868 av Trondhjems Indremisjon. Dahl var allerede engasjert i indermisjonen, blant annet som leder for Orkdal kvinneforening.[1] Hennes forgjenger var Serine Selrod (1818–1883), som hadde vært bestyrer og husmor siden stiftelsen. Bestyrerne bodde selv ved institusjonen, som fra 1870 lå i Øvre Møllenberggate 30. Folketellingen viser at Dahl i 1885 bodde sammen med sønnen på elleve år og fire jenter som hadde opphold ved stiftelsen. Da hun i 1889 fratrådte etter seks års tjeneste, overtok Marie Hindorff.[2]
I 1891 bodde Dahl med sønnen og sin 80 år gamle mor på et pensjonat i Prinsens gate. Hun er ikke oppført med noe virke i folketellingen dette året. I 1900 derimot er hun igjen bestyrer for et arbeidshjem, nemlig Trondhjems frivillige Arbeidshjem for Kvinder med adresse Nedre Baklandet 16. Her bodde hun sammen med sin ugifte sønn, som var handelsbetjent, og seks kvinner med yrke "Arbeiderske Håndarb", en av dem med en nyfødt datter. Arbeidshjemmet var en filial av Trondhjems Forening til Fremme af Sædelighed, som Dahl i 1889 var hun med i styret for.[3] I sitt Nattely tok arbeidshjemmet i 1902 opp inntil 16 "hjemløse og forkomne" kvinner.[4] Da hun døde i 1904, var hun fortsatt bosatt på Baklandet.
Fotnoter
- ↑ Norsk Missionstidende. Stavanger. 1883. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger 1889.03.24. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Dagsposten. 1889.11.21. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Trondhjems Adresseavis 1902.02.17. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Antonette Dahl i Historisk befolkningsregister
- Bernhoft, Emilie. Stamtavle over slægten Bernhoft. Utg. J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri. Christiania. 1885. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bratberg, Terje T.V. Trondheim byleksikon. Utg. Kunnskapsforl. Oslo. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Magdalenahjem» i Store norske leksikon
- Moral. Kristiania. 1898. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nekrolog I: Trondhjems Adresseavis 1904.03.23. Digital versjon på Nettbiblioteket.