Margit Kvammen (1862–1938)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Margit Kvammen var bestyrer av Sebbelows stiftelse i 33 år.
Foto: Ukjent/fra Reinton, Lars: Folk og fortid i Hol

Margit Kvammen (født 16. januar 1862 i Hol kommune, død 11. januar 1938 i Oslo) var diakonisse og bestyrer av Sebbelows stiftelse for ugifte mødre i 33 år fra oppstartåret i 1891.

Familie og vennskap

Margit ble født på gården Kvammen (gnr 20, bnr 3) i Holet. Foreldrene var Ola Sjugurdson Kvammen[1] (1818-69) og Kari Sveinsdotter Kvammen [2] (1816-1907). Gårdsbruket deres slet økonomisk på slutten av 1800-tallet, men klarte seg gjennom krisen. Margit var yngst av ti søsken, hvorav fem dro til Amerika. En eldre søster, født 1845, het også Margit.

Da "gamleheimen" i Hol var under planlegging, var bruket Krullehaugen blant de aktuelle eiendommene omkring 1908-09. Her hadde diakonissene Margit Kvammen og Jakobine Knopf sommerhus. Dette var de villige til å la gå til den nye institusjonen etter sin død. Men i 1911 vedtok herredsstyret å i stedet ta i bruk Gyrihaugen til formålet.

Samme år som Kvammen gikk av med pensjon, i 1924, giftet Margit seg med ungdomsvennen professor Heinrich Rissum fra Hamburg. Paret levde noen år i Tyskland, men de siste årene av livet bodde Margit i Oslo.

Utdannelse

Margit hadde tidlig et ønske om å bli lærer, men skal ha bestemt seg for å bli diakonisse etter at hun som 14-åring nesten mistet livet i et sørpeskred i nærheten av Kvammen. Sammen med 23 år gamle Rangdi Haugen ble hun tatt av vann- og snømassene. Selv ble hun reddet, mens Rangdi mistet livet.

Margit var seks år da Diakonisseanstalten, landets første utdanningsinstitusjon for diakonisser, ble grunnlagt på Grønland i Oslo i 1868. I institusjonens femtiårsberetning kommer det fram at Margit var blant de ti som ble innviet som prøvesøstre i forbindelse med innvielsen av anstaltens nye kapell på Lovisenberg i 1888.

Virke

I 1885 var Margit knyttet til Tromsø Børneasyl i Skippergata 18a/b som menighetsdiakonisse.

Christian August Sebbelow, jurist og forretningsmann, testamenterte mesteparten av sin formue til mødrehjemmet Sebbelows stiftelse. I 1890 ble Margit Kvammen ansatt som stiftelsens første bestyrer. Hun hadde da flere års praksis som sykepleier og var villig til å vie sitt liv til stiftelsen.

Siden Sebbelows stiftelse var den første i sitt slag i Norge, ble Kvammen sendt på studiereise til utlandet, for å lære hvordan lignende institusjoner organiserte sin virksomhet. Blant annet tilbrakte hun tre måneder ved Berta Ljungstras' «Versorgungshaus» for ugifte mødre i Bonn (stiftet i 1868). Hun besøkte også andre byer i Tyskland, Sverige og Danmark. Senere ble det flere studiereiser, med opphold i Sveits, Italia, England og Amerika.

Stiftelsen åpnet i 1893, og styret ga bestyrerinnen fullmakt til å bestemme hvem som skulle få plass, prisen og lengden på oppholdet. Etter råd fra Tyskland startet Kvammen forsiktig og økte antall mødre gradvis. Etter et halvt år var alle ni plasser fylt. Fra 1901 og til Kvammen gikk av i 1924, ble hjemmet utvidet i flere omganger med nybygg og filialer. I 1917 var det i tillegg til bestyrerinnen sju ansatte, blant dem en diakonisse og en jordmor. På det meste hadde stiftelsen 43 plasser for mødre med barn. Kvammen bodde selv på mødrehjemmet, i likhet med flere andre ansatte.

Før Kvammen gikk av, lagde hun en stillingsinstruks til sin etterfølger. Den inkluderte ansvar for daglig drift, for de daglige morgen- og kveldsandaktene og for at mødrene fikk den nødvendige opplæring i huslig arbeid og barnestell. Ansvaret omfattet også ansvar for å få mødrene i arbeid og for pass for barna etter oppholdet på Sebbelows stiftelse.

Margit Rissoms legat

I 1938 opprettet Margit (etter 1924) Rissom et legat til minne om foreldrene, som skulle gå til opplysnings- og opplæringsarbeid i Hol, og som særlig var rettet mot evnerik ungdom med lite penger.

Utmerkelser

  • 1924: Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt samfunnsgavnlige arbeid

Fotnoter

Kilder