Vis kilden til Johan Filseth

<onlyinclude>{{Thumb| Johan Filseth Aftenposten faksimile 1927.JPG | Faksimile fra Aftenposten 6. september 1927: Utsnitt av nekrolog over Johan Filseth.}}</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Johan Filseth]]''' (født 25. september 1862 i [[Romedal]], død 5. september 1927 i [[Danmark]]) var lærerutdannet, men arbeidet lengst som pressemann. Filseth var grunnlegger og mangeårig redaktør for avisen [[Gudbrandsdølen (avis)|Gudbrandsdølen]] på [[Lillehammer]]. [[Johan Filseths veg]] på Lillehammer er oppkalt etter han. </onlyinclude> 
 
== Familie ==
Johan Filseth var sønn av Martinus Filseth og Olea Malungen, og var gift med danske Laura, født Krabbe (1879-1969). Kona Laura overlevde ham med over 40 år. Sønnen [[Kaare Krabbe Filseth]] (1901-44), som for øvrig  ble drept av Gestapo under andre verdenskrig, var også pressemann, redaktør for [[Ringerikes Blad]] fra 1938. 

== Liv og virke ==

Filseth tok eksamen ved [[Hamar seminar]] i 1882. I studietiden ble han sterkt knyttet til [[Olaus Arvesen]] og miljøet rundt [[Sagatun folkehøgskole]]. 

Han virket som lærer til 1886, da han ble redaktør av avisen ''Framgang'' på Lillehammer. Bak dette bladet sto [[Olav Åsmundstad|Vonheim]]-kretsen i [[Gausdal]], det andre folkehøgskolemiljøet på [[Opplanda]]. [[Matias Skard]], [[Christopher Bruun]] og [[Thomas Jørstad]] sto på avisens førsteside som medinnbydere. Framgang må altså kalles en [[Venstre|venstreavis]]. [[Sjur Fedje (1852–1933)|Sjur Fedje]] og Filseth redigerte avisen sammen fra 1887, men i 1890 tok Filseth over som eneredaktør. 

I 1894 startet han avisen [[Gudbrandsdølen (avis)|Gudbrandsdølen]], også på [[Lillehammer]], med blant andre [[Bjørnstjerne Bjørnson]] som støttespiller. Han forble avisens redaktør og utgiver livet ut. <onlyinclude>Som Gudbrandsdølens redaktør var Filseth blant annet en solid støtte for [[Anders Sandvig]] da han rundt 1900 så smått begynte innsamlingen av gamle hus og gjenstander fra [[Gudbrandsdalen]]. Filseth kritiserte at kommunen og brennevinssamlaget nektet å ta bidra til Sandvigs museumsplaner: «Et vanskeligere folkeferd enn det som nå er til huse i Lillehammer kommunestyre, er det visst vanskelig å oppdrive».</onlyinclude> Selskabet for Byens Vel grep da inn, og kjøpte [[Maihaugen|Sandvigs Samlinger]] for 79 000 kroner. Museet ble åpnet i 1904.  

Filseth var knyttet til Danmark gjennom kona og døde på Skodsborg sanatorium (beliggende mellom [[København]] og Helsingør) i forbindelse med et behandlingsopphold der.

== Ettermæle ==
{{Thumb|Johan Filseth gravminne Lillehammer.jpg|Johan og Laura Filseths gravminne på [[Lillehammer kirkegård]].|Elin Olsen (2013)}}
I en nekrolog i Aftenposten 6. september 1927 ble Filseth omtalt slik (utdrag):

{{sitat|Redaktør Filseth var den fødte journalist og hans gjernings etik kan best uttrykkes gjennem et ord: Sandhet. Han gikk aldrig paa akkord verken med sig selv eller andre og hans ros var ikke tilfals, likesaa litt som hans dadel. Hans utprægede retfærdighetssans under alle livets forhold, kunde sikkert for de som ikke kjendte ham, til tider synes at grænse ind paa unatur, men de som kjendte ham vet, at hans bestræbelser altid gikk ut paa at se objektivt paa forholdene.}}

Filseth er gravlagt på [[Lillehammer kirkegård]]. Tittelen ''redaktør'' er benyttet på gravminnet. 

== Kilder og litteratur ==
*''[[Aftenposten]]'', 6. september 1927 og 5. juli 1969.
*Feiring, Trond: ''Lillehammer og Fåbergs historie 2 : Byen og bygda. Materiell vekst og kulturell blomstring'', Lillehammer 2004, s. 299-300 og 386.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036422004595 Folketellingen 1910 for Lillehammer] 
* {{hbr1-1|pf01036422004595|Johan Filseth}}.
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1912/0081.html Hvem er Hvem 1912 om Filseth]

{{DEFAULTSORT:FILSETH; JOHAN}}

[[Kategori:Fødsler i 1862]]
[[Kategori:Dødsfall i 1927]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Lillehammer kommune]]
[[Kategori:Stange kommune]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Personer]]
{{F1}}
{{bm}}